Resultatet ble selskapet New Index, en penn som overfører det du skriver til en datamaskin, uansett hvilket underlag du skriver på.
Solgt til japansk gigant
Åtte år senere har idéen vokst til et selskap, New Index AS, og 44 millioner i akkumulert underskudd.
Pengene er spyttet inn av investorer som prøver å finne små teknologiselskaper som mangler kapital for å slå ut i full blomst.
Denne uka har New Index bredt ut kronbladene. Den japanske elektronikk-giganten Seiko Epson (som bla. annet produserer digitale armbåndsur og avanserte fotoprintere), kjøpt opp selskapet.
Avisa Dagens Næringsliv antyder at kjøpesummer en 133 millioner kroner.
Åtte år med underskudd
– Langvarige underskudd er del av det å starte opp en ny teknologibedrift, sier gründer og teknologidirektør Tormod Njølstad i New Index til NRk.
– Ny teknologiutvikling koster penger. Vi startet med en idé. Så var det en lang periode med demonstrasjon av teknologien for å overbevise investorer om teknologiens muligheter og funksjon.
De som så mulighetene og satset den gang kan nå cashe ut enorme gevinster. Slik som i 2007, da selskapet fikk tilført seks millioner kroner i frisk kapital.
– Da vi startet oppi 2003 var Norge på bunnen av en konjunkturdal. Vi møtte svært liten vilje til å investere i noe som var så usikkert som dette, sier Tormod Njølstad, som selv eier rundt to prosent av aksjene i selskapet han selv hadde idéen til.
Fortsetter i Trondheim
Njølstad ser veldig optimistisk på samarbeidet med japanerne.
– Seiko Epson er en kjempestor bedrift som kan gjøre ting mye rasker enn oss. I starten var vi bare to personer . Nå går utviklingsarbeidet mye raskere.
– Det blir mange telefonmøter, og så langt virker måten å samarbeide på veldig bra.
Skriver på alle underlag
New Index har ett produkt ute på det åpne markedet, en penn som sammen med et digitalt kamera kan overføre håndskrift til en datamaskin, eller en prosjektør mot en vegg.
Tormod Njølstad holder kortene ganske tett til brystet, nå som de er eid av et japansk selskap som skal integrere teknologien i sin egen porduktportefølje. Men han kan avsløre noen av prinsippene pennen virker etter.
– Utgangspunktet er mønstre som ligger i pennen, som blir gjenkjent av et kamera.
Dette gir mulighet for maskinell optisk posisjonering av pennespissen.
Var på rett sted til rett tid
– Der er som å ha en datamus på veggen.
I datamaskina kan du ha programvare som oversetter din håndskrift til fonter.
Idéen kom da jeg jobbet med elektronikk på institutt for fysikalsk elektronikk. Jeg så teknologiske muligheter med små kameraer som vi var i ferd med å få inn i mobitelefoner på den tida.
