Jakten etter hennes ukjente far har blitt en av Tores Strømøys ti favoritter.
– Å bli valgt på Tore sin ti-på-topp-liste er en stor ære, siden jeg er ham evig takknemlig for å gi meg svaret på for meg, livets største spørsmål, sier Elin Anita Mosbakk.
Elin Anita ønsket å finne både seg selv og pappaen sin. Faren og moren hennes møttes noen dager en sommer, før han dro igjen. Alt Elin Anita satt igjen med var et bilde av en ung mann tatt på 1960-tallet.
I 2000 sendte hun det første brevet til Tore på sporet-redaksjonen. Den gangen la Tore Strømøy bort brevet med en gang, fordi saken virket for vanskelig å løse.
Elin Anita fortsatte å skrive brev til redaksjonen. Samtidig søkte hun selv overalt etter sin ukjente pappa. Både aviser og ukeblader skrev om saken uten resultat, heller ikke ambassaden eller politiet kunne hjelpe. Mannen på bildet var sporløst forsvunnet.
FÅ SPOR: Et bilde fra 1960-tallet var alt Elin Anita Mosbakk hadde da hun tok kontakt med Tore på sporet.
Foto: NRK
– En utrolig jakt
Tore Strømøy hadde få spor å gå etter. Likevel bestemte han seg for å kikke på Elin Anitas sak på nytt i 2004.
– Da jeg endelig tok denne saken, ble det starten på en utrolig jakt, sier Tore Strømøy.
Han fikk uventet hjelp fra ein ansatt i Agdenes kommune som hadde lest en av etterlysningene og kjent igjen Elin Anitas pappa. Dette sporet førte Tore Strømøy videre til Ranheim papirfabrikk i Trondheim og et oppslag i bedriftsavisen «Ranheimsnytt». Der fant han navnet på den ukjente faren.
Fem år etter det første brevet, kunne Tore Strømøy fortelle Elin Anita at hennes ukjente far var funnet og at han bodde utenfor Stockholm.
– Det var en ubeskrivelig følelse som nesten bare må oppleves. Det var sterkt, dyptgripende, omveltende og helt utrolig. Sånn føles det også i dag, selv om det er ti år siden jeg møtte pappa for første gang, sier Elin Anita Mosbakk.
– Føles helt naturlig å si pappa
Hun har i dag god kontakt med faren og fire halvsøsken. Senest i mai var hun og barna på besøk hos far og bestefar.
– Bare det å være nær ham, oppleves fortsatt nesten for utrolig til at det kan være sant, så mange år etterpå. Men det føles helt naturlig å si pappa, selv om vi ikke sees like ofte som jeg egentlig skulle ønsket, seier Elin Anita Mosbakk.
