- Ga ikke dyrene mat eller tilsyn på tre måneder.
- Bonden forklarer lovbruddet med at han fikk en «psykisk knekk».
- Påtalemyndigheten mener straffen bør være på ett år og seks måneder.
20. mars i fjor rykket Mattilsynet ut på en bekymringsmelding til en gård på Jøa i Fosnes kommune i Trøndelag.
Bonden hadde sluttet å gi mat og vann til dyrene på gården sin, selv om fôret lå utenfor fjøset.
Flere naboer ble bekymret da de så at fôrlageret ikke krympet gjennom vinteren. I tillegg var det mørkt i fjøset. Til slutt sendte naboene en bekymringsmelding.
Da Mattilsynet kom til stedet fant de 92 døde okser, kyr og kalver. Noen av dyrene hadde dødd ganske fort, mens andre kan ha levd helt fram til noen uker før Mattilsynet kom dit.
Fra desember 2014 til mars i fjor, fikk ikke dyrene mat eller tilsyn. De døde dyrene ble hentet ut av fjøset og lagt i en massegrav.
Avdelingssjef John Bjarne Falch i Mattilsynet sa det var en tøff opplevelse for dem som var med på oppryddingen.
Den 37 år gamle gårdbrukeren ble pågrepet dagen saken ble avdekket. Han erkjente straffskyld i avhør samme kveld.
Retten mener bonden har utvist forsett ved bevisst å ikke gi dyrene vann og mat.
Foto: PolitietOpp i lagmannsretten
37-åringen ble tiltalt for grovt brudd på loven om dyrevelferd. Han ble i tingretten dømt til 120 dagers fengsel for at han lot de 92 kyrne sulte ihjel i fjøset.
Påtalemyndighetene anket dommen fra Namdal tingrett. Bonden møtte fredag opp i Frostating lagmannsrett for ny rettssak.
Strafferammen er på tre år, og påtalemyndigheten står fast ved at ett år og seks måneder bør være straffen.
– Da legger vi oss midt på, sa aktor Per Morten Schjetne i lagmannsretten, og tilføyde at han mener tilståelsen fra bonden kun kvalifiserer til en måned strafferabatt.
Påtalemyndigheten krever også at bonden ikke får eie eller ha ansvar for noen dyrearter. I ankesaken er det kun straffeutmålingen som skal behandles.
– Saken er så grov som det går an å få blitt. Det er et høyt antall dyr som har lidd sterkt over lengre tid. Det er ingen klare formildende omstendigheter. Det vil si at dyrevelferdslovens kriterier for å anvende strengeste straff er til stede. Da vil det gi feil signal hvis streng straff ikke blir idømt, sier Live Kleveland i Dyrevernalliansen. Hun mener lagmannsretten bør komme med en streng avgjørelse i saken.
Foto: Politiet– Psykisk smell
I lagmannsretten ble det vist video av hvordan det så ut i fjøset like etter at dyretragedien var avdekket. Videoen viste avmagrede kyr som lå i hauger.
37-åringen ville selv ikke se videobildene. Han har forklart at han sluttet å fôre dyrene fordi han hadde en psykisk knekk.
Han sier at det er uaktuelt å bli bonde igjen.
– Etter det som skjedde skjønner kanskje de fleste at dette ikke er aktuelt for min del, sa han i lagmannsretten.
På spørsmål om hva planene hans er videre i livet, svarte tiltalte at han bare vil bli ferdig med rettsaken.
Kan endre måten dyremishandlere straffes
Dyrevernalliansen mener denne saken er blant de verste dyremishandlingssakene man har sett i norsk rettspraksis i dette århundret.
– Dette er den første grove dyremishandlingssaken etter at politiet og påtalemyndighetene satte fokus på dyremishandling. Derfor vil den endelige dommen i saken kunne ha stor betydning for fremtiden, sier jurist Live Kleveland i Dyrevernalliansen.
Kleveland mener tingretten burde brukt muligheten til å øke straffenivået i dyremishandlinger betraktelig, og at saken mot Jøa-bonden bør gå til Høyesterett.
