200 vannkraftkommuner frykter milliardtap: – Uholdbar situasjon

– Vi ber om svar fra vår statsminister. Må vi planlegge for å legge ned kommunen? spør ordfører Stian Brekkvassmo (Ap) i Namsskogan kommune i Trøndelag.

Det er stor bekymring i 200 vannkraftskommuner over hele landet. De ber regjeringa om ikke å bryte en 100 år gammel samfunnskontrakt der kommunene blir kompensert for å avgi natur til vannkraft.

– Mister vi inntektene fra vannkrafta utgjør dette 20 prosent av kommunens inntekter, sier Brekvassmo.

I 2018 satte regjeringen ned et ekspertutvalg som skulle vurdere beskatningen av vannkraftverk i Norge. Rapporten ble overlevert til finansminister Siv Jensen (Frp) 29. september. Utvalget foreslår å omfordele 3,6 milliarder kroner fra kommunene til staten.

– Slik jeg ser det, er det er ingenting i utvalgets forslag som hindrer at kraftinntektene til kommuner og fylker opprettholdes, sa finansminister Siv Jensen (Frp) da hun tok imot rapporten.

Dette synet deler ikke kraftkommunene. De er redd for å tape enorme kraftinntekter i fremtiden.

Uholdbar situasjon

Ekspertutvalget foreslår at kommunene skal miste inntekter fra konsesjonskraft, konsesjonsavgift og to tredjedeler av eiendomsskatten.

– Vi ønsker kun at Erna Solberg sier at rapporten skal legges vekk. Kommunen har gitt beskjed om at dette er en situasjon de ikke kan leve med. De må få en avklaring på den usikkerheten som er skapt, sier lederen i Landssammenslutningen for Vasskraftkommunene (LVK), Torfinn Opheim.

I 100 år har kommunene blitt kompensert for å avstå natur til vannkraft.

– Kommunene har ofret sin natur. Da vil de ha vederlag. De ønsker ingen almisse sentralt. Det er ytelse mot ytelse og ikke kompensasjon fra staten som kommunen vil ha, sier Opheim.

– Men det blir sagt at kommunene skal få kompensasjon?

– Kommunene ble også lovet kompensasjon etter endring i eiendomsskatten på verker og bruk som ble innført i 2019. Kommunene har ikke blitt kompensert. Derfor stoler vi ikke på at kommunene blir kompensert for det tapet de har, sier Opheim.

Usikker på om kommunen består

Saken er ute på høring til 1. januar 2020.

– Vi er usikker på om vi klarer å drive kommunen i fremtida, sier ordfører i Namsskogan, Stian Brekkvassmo.

900 innbyggere bor i kommunen som i 50 år har fått inntekter fra vannkrafta.

Fem store innsjøer i Øvre Namdal er regulert. Tunneler er bygd mellom innsjøene og vannet ledes til Trøndelags største vannkraftverk i Tunnsjødal i Namsskogan. Det gir strøm til 50.000 husholdninger.

– Inngrepene er gigantiske. De positive fordelene med å avgi natur er at vi får betalt for det. Da kan vi gi bedre tjenestetilbudet. Så kommer de nå og sier at historien ikke betyr noe. I mine øyne er dette et være eller ikke være, sier ordfører Stian Brekkvassmo i Namsskogan.

Avhengig av lokal støtte

For å nå klimamålene er det behov for å øke produksjonen av fornybar energi. Konsernsjefen i kraftselskapet NTE, Christian Stav, advarer mot forslaget fra ekspertutvalget.

– Det er foreslått å ta bort de lokale skattene. Det mener vi er lite fremtidsrettet. Vi er avhengig av lokal støtte når vi skal bygge ut mere fornybar energi. Det er klart det er inngrep i lokalmiljøet og naturen. Og det må de som bor der bli kompensert for. Hvis ikke reduseres muligheten for å bygge ut fornybar energi i Norge, sier Stav.

I desember var ledelsen i NTE i møte med olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).

– Vi i bransjen har over lengre tid jobbet med rammebetingelser i norsk vannkraft. Nå er vi alvorlig bekymret for konkurransekraften. Forslaget fra utvalget gjør ingen ting med det totale skatte og avgiftsnivået. Det er vi bekymret for, sier Stav og fortsetter:

– NTE betalte 80 prosent skatt på produksjonen av vannkraft i 2018. Det sier seg selv at det ikke er bærekraftig på lang sikt, sier Stav.

Ingen lovnader fra Solberg

NRK har bedt om et intervju med statsminister Erna Solberg (H), men har ikke lyktes å få det så langt.

Ved Statsministerens kontor viser de til at Solberg svarte på spørsmål om utvalget i den muntlige spørretimen på Stortinget 9. oktober.

NRK får gjengitt hva Solberg sa da:

– Regjeringen nedsatte ikke utvalget med henblikk på at vi skulle gjøre forandringer i beskatningen mellom det kommunene får, og det staten får. Grunnen til at dette utvalget ble nedsatt, var at vi ønsket å se på om det er for dårlige incentiver til å gjøre oppdateringer og ta ut kraftutnyttelsen av de vannkraftverkene vi allerede har, sa Erna Solberg.

Statsministeren ville ikke si om Høyre støtter forslagene fra ekspertutvalget.

– Nå skal dette høres, så skal vi diskutere, og så skal vi trekke konklusjoner og komme med de politiske anbefalingene. Men jeg kan røpe så mye som at jeg mener akkurat det samme som jeg mente i 1996, da jeg satt her og jobbet med kraftverksbeskatningen, sa Solberg i spørretimen på Stortinget og utdypet:

– Jeg vet at LVK har en plansje med bilder av meg fra en konferanse hvor jeg sier at vannkraften er også en viktig lokalressurs, og at beskatningen også skal komme kommunene til gode.

Uroen øker

Over hele landet øker motstanden mot forslagene fra utvalget som har vurdert skattlegging av vannkraftverk.

– Hvis forslaget blir gjennomført vil det få alvorlige konsekvenser for mange kommuner, sier ordførerne Rune Støstad i Nord-Fron og Bjarne Eiolf Holø i Lom. De møttes da ti kommunestyrer i Gudbrandsdalen hadde felles møte om saken i forrige uke.

– Utvalget mener forslaget vil føre til at flere vil nyte godt av kraftinntektene?

– Dette er en over 100 år gammel samfunnskontrakt. Vi har gitt fra oss naturressurser til storsamfunnet. Da skal vi ha noe tilbake, sier ordførerne Støstad og Holø.

I Namsskogan i Trøndelag er ordføreren usikker på fremtida for kommunen.

– Hvis vertskommunene føler vi ikke får noe igjen. Ja, da vil vi oppleve nye Alta-markeringer. Innbyggerne vil bolte seg fast. Vi vil ødelegge omdømme til kraftselskapene, som må krige med vertskommunene for å få bygd ut vannkraft, sier ordfører Stian Brekkvassmo.