Venter 9000 flyktninger før jul: – Et ingenmannsland på grensa

Så langt har Sør-Varanger tatt imot 1200 flyktninger som krysser grensen fra Norge til Russland og situasjonen har i en periode vært svært presset.

Ifølge politiets prognoser kan det komme enda flere.

– Vi har laget våre egne prognoser, og om det fortsetter på denne måten så vil vi ha tatt imot 9000 flyktninger før året er omme, sier politimester i Øst-Finnmark politidistrikt Ellen Katrine Hætta.

I dag fikk politimesteren et løfte om 24 nye stillinger i en periode på seks måneder.

Samtidig prøver justisminister Anundsens å stoppe flyktningstrømmen ved å sende asylsøkere som har lovlig tillatelse i nabolandet rett tilbake.

Det kan føre til et kaos på grensa, mener NRKs utenrikskorrespondent i Russland.

Politiet klar til asylretur

Enkelte av dem som nå søker asyl i Norge, skal ha bodd i Russland i opptil tolv år. I går varslet justisminister Anders Anundsen at han vil sende disse rett tilbake.

Han mistenker at eksplosjonen av asylsøkere på grensa i Finnmark er organisert.

– Mange av disse har ikke flyktet fra nød og elendighet. Flere kom til Russland mange år før krigen startet i Syria, sier justisminister Anders Anundsen (Frp) til NRK.

Han har et håp om at dette skal settes i gang neste uke, men allerede nå står politiet klar på Storskog grensestasjon.

– Det er ganske mange som etter vår oppfatning, når vi undersøker dokumentene, har lovlig opphold og som har oppholdt seg i mange år i Russland, sier politimester Hætta.

Fem personer til nå er stoppet og sendt tilbake til Russland, etter å ha bedt om asyl i Norge.

Foreløpig har ikke russisk side gitt noen reaksjoner på returene.

– Vi har ikke fått noen reaksjoner på dem som vi har sendt tilbake, så de har fått bli i Russland, sier politimesteren i Øst-Finnmark.

Tror det blir kaos på grensa

Justisministerens instruks til UDI sier at de skal prioritere retur til Russland for dem som allerede har oppholdt seg i nabolandet i flere år.

– Han prøver jo da å stoppe denne tydelige organiserte strømmen av flyktninger via Murmansk over til Norge ved å si at de som kommer over grensen blir da sendt tilbake igjen, sier NRKs korrespondent i Russland, Morten Jentoft.

Selv om politiet i Øst-Finnmark ikke har mottatt reaksjoner så langt fra russisk side ved retur av flyktninger, er spørsmålet nå om dette vil endre seg om prognosene til politiet blir en realitet.

– Så spørs det jo da om russiske myndigheter vil ta imot dem når de blir sendt tilbake igjen. Det er det neste store spørsmålet, om når kommer dette til å bli nærmest en akuttsituasjon i ingenmannsland på grensen oppe i nord, sier Jentoft.

Reagerer på russiske rutiner

Flere reagerer nå på den store flyktningstrømmen man nå opplever gjennom Russland til Norge.

NRKs korrespondent i Russland, Morten Jentoft, er godt kjent med regelverket ved grensepasseringer, og har ikke sett en så åpen grense tidligere.

– Det er merkelig at man på russisk side plutselig opphever det grenseregimet som man har hatt i veldig mange år der ingen slipper inn i selve grensesonen, for eksempel oppe i nord forbi kontrollpunktet ved Titovka, hvis man ikke har visum til Norge og Schengen-områdene eller lovlig opphold i dette grenseområdet, sier Jentoft.

– Det er tydelig at man på russisk side ser bort fra dette når det gjelder disse flyktningene som kommer, og slipper dem igjennom rett og slett fordi man ønsker å overføre dette, som man kanskje ser på et problem, til norske myndigheter, sier Jentoft.

Utenriksminister Børge Brende har under et møte tatt opp nettopp dette spørsmålet med den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov.

Onsdag kveld ble antallet asylsøkere som krysser grensen mellom Russland og Norge ved Storskog diskutert.

– Så jeg ba om en redegjørelse for hvorfor det kommer hundrevis av asylsøkere fra Russland til Norge over Storskog, mens det ikke kommer noen asylsøkere fra Russland til Finland, og Lavrov sa han skulle se på dette, sa Brende etter møtet.

– Situasjonen er uoversiktlig

Den store andelen mennesker som nå passerer den norske grensen, gjør situasjonen vanskelig både for mottakskommunene, politiet, helsevesenet og de som står ansvarlige for å gi de husly.

– Jeg har ikke opplevd en så uoversiktlig flyktningsituasjon siden 1988, sier Björn Fridfeldt som er regionleder i UDI Nord til NRK.

De var sammen med rundt 30 personer samlet torsdag hos Fylkesmannen i Troms for å diskutere hvordan de kan samarbeide for å møte flyktningkrisen.

Under møtet ble det opplyst at kommunene i Nord-Norge totalt må bosette over 2600 flyktninger, ifølge beregninger fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi.

Men i Finnmark ser man derimot foreløpig ikke en langvarig løsning som er forsvarlig og god nok for asylsøkerne.

– Få er i stand til en slik oppgave

Fylkesmannen i Finnmark, UDI, Helsedirektoratet, politiet og representanter fra kommunen hadde også i dag et møte i forbindelse med flyktningsituasjonen i Sør-Varanger.

Der ble det blant annet diskutert opprettelsen av enda et nytt transittmottak i kommunen.

På grunn av den uoversiktlige situasjonen har UDI vært på jakt etter nye mottak også i Finnmark. Dette for å avlaste den pressede situasjonen i Sør-Varanger.

– Fylkesmannen har fått som oppgave nå å kartlegge alle mulige lokaler som kan utgjøre transittmottak etter den første plasseringen her i Sør-Varanger, sier fylkesmann i Finnmark, Gunnar Kjønnøy.

Han mener derimot at få steder kan klare et slikt ansvar i fylket, og at asylsøkere nå heller må sendes ut av fylket.

– Vi er kommet til at på grunn av krav om helse- og polititjenester, så er det bare de største kommunene i Finnmark som er i stand til å ta på seg en slik oppgave. Det blir dermed ikke mange steder i Finnmark.

– UDI som er ansvarlig for dette har tatt innover seg at flyktningene må fortest mulig sendes videre og fortrinnsvis ut av fylket til resten av Nord-Norge, og kanskje også til Sør-Norge som har helt andre muligheter for å serve disse menneskene med nødvendige tjenester inntil det blir en normal bosetting for dem som får varig oppholdstillatelse, sier Kjønnøy.

Oppretter nytt mottak i militærleir

Men i første omgang må alle asylsøkerne som kommer over Storskog behandles.

Dermed ble det avgjort at det skal opprettes en ny mottaksleir med plass til 600 flyktninger på Høybuktmoen i Sør-Varanger.

– Planen er å bygge et ankomstsenter for asylsøkere som kommer inn fra Storskog, sier Jon Berntsen som er sjef for Sivilforsvaret.

Leiren har fått navnet «Ankomstsenter Finnmark» og skal være ferdig allerede om tre uker. Det er meningen at det skal være en gjennomstrømming av 300 flyktninger i døgnet.

– Storskog har ikke kapasitet til å ta imot dem som nå kommer, og dette blir da ankomstsenteret som normalt sett skulle ha vært på Storskog, sier Berntsen.

Senteret som nå er under bygging på Høybuktmoen i Sør-Varanger, skal opprettes i en gammel HV-leir som tidligere var hovedsetet for HV-18.

I tillegg skal det settes opp brakker på utsiden som gjør at totalt 600 mennesker kan overnatte.

– Den egner seg godt og har stått tom i noen år. Det er behov for noe oppussing, men når det er gjort er dette et utmerket sted for å ta imot asylsøkerne som kommer og forlegge de over to døgn før de transporteres videre herfra, sier Berntsen.

Tidligere i dag ble det kjent at nok et hotell i Kirkenes blir transittmottak. Nordnorsk Mottakssenter, som driver flere asylmottak, disponerer nå to av de fire hotellene i finnmarksbyen med 10.000 innbyggere.

Også i Troms opprettes det nå mottak i gamle militærleire, Tidligere Brennfjell leir, som eies av private aktører, skal nå huse 140 flyktninger.