Hopp til innhold

Vardø-ordføreren om kvotemeldinga: – Er på et minimum for å overleve

Kvotemeldingen gjør lite for å snu befolkningstrenden i Finnmark. Tor-Erik Labahå (Sp) mener kystsamfunnene her er kvotemeldingens store tapere.

I Finnmark er sjarkfiskere som fisker i åpen gruppe, ikke fornøyd med kvotemeldinga. Det er heller ikke ordføreren i Vardø, som krevde en egen distriktskvote til Finnmark.

I Finnmark er sjarkfiskere som fisker i åpen gruppe, ikke fornøyd med kvotemeldinga. Det er heller ikke ordføreren i Vardø, som krevde en egen distriktskvote til Finnmark.

Vardø-ordfører Tor-Erik Labahå (Sp) er lite imponert, etter at regjeringen i går la ned kvotemeldinga for norsk fiskeri.

Meldingen bestemmer blant annet hvor mye hver båt får fiske. Videre skal meldingen tas opp til Stortinget, hvor regjeringen skal lete etter flertall for endringene.

Labahå sier at kvotemeldingen gir lite livsgrunnlag til befolkningsvekst ved kystsamfunnene i Finnmark.

Vi har heldigvis noen få båter igjen som har kvoter, men de er også redusert ganske kraftig de siste 10 årene her. Så grunnlaget, selv for de med de minste båtene, er på et minimum for å overleve.

Tukler med livsgrunnlaget

Labahå påpeker at fiskeri er primærnæringen i Vardø. Rundt 10.000 tonn med fisk tas imot på mottakene her årlig, men det er kapasitet til mer.

Ordføreren mener kvotemeldingen bør sees over på nytt, før et vedtak gjøres på Stortinget.

– Hvis vi skal snu den negative befolkningstrenden i Finnmark, og samtidig ta hensyn til riksrevisjonens rapport, så må kvotemeldingen være rettet mot de problemstillingene. Men i denne kvotemeldingen er det vi som er taperne.

Ordførar Tor Erik Labahå i Vardø med hamna i bakgrunnen.

Tor-Erik Labahå sier kvotemeldingen ikke tar godt nok hensyn til kystsamfunnene i Finnmark.

Foto: Gunnar Sætra

Riksrevisjonens rapport kritiserte Solberg-regjeringens kvotemelding i 2020, for at flåten og de større fiskerne fikk ta til seg mer og mer av næringen. Endringene den gang ble ansett som alvorlig.

Derfor har det vært mye spenning knyttet til «kvotemelding 2.0» som i går ble presentert.

Åpen gruppe

I Vardø er 90 prosent av fiskebåtene i en såkalt åpen gruppe. Det betyr at fiskebåtene har en fast kvotemengde de må jobbe etter, og det blir tilført kvotejusteringer år etter år for å stille bestandene.

– Disse kommer gjerne sent på året, og da ender det med stressfiske, sier Labahå.

Les også Erling kan miste julefeiringa fordi han må på havet for å fiske

Leder i Bugøynes Fiskarlag, Erling Haugan, foran sjarken "Bugøyjenta".

Og fiskebåtene som er i åpen gruppe-kategorien har som regel ikke råd til å kjøpe kvoter. Prisen på disse kvotene er ofte i millionklassen.

Labahå mener derfor en gunstig løsning ville vært distriktskvoter for Vardø sin del.

– Hadde Vardø kommune fått distriktskvoter kunne vi delt ut en kvote til ungdom som har lyst til å starte opp. Da kan de fiske og legge seg opp penger til å kjøpe egen kvote.

Kvotemelding Cecilie Myrseth

Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) la i går frem kvotemeldingen i hjembyen Tromsø.

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK

Båter uten kvoter

Fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap) mener på sin side at regjeringen har truffet godt. Hun viser til at det gjort omfordelende grep, hvor ressursene flyttes fra de største til de mindre fiskebåtene.

– Jeg hører kritikken fra Vardø-ordføreren, men jeg mener vi har funnet en god balanse i både å sikre forutsigbare rammebetingelser for næringen, og å vise en mer rettferdig retning som også tar riksrevisjonens kritikk og anbefalinger på alvor, sier statsråden.

Labahå svarer tilbake at dette forutsetter at båtene har kvoter.

– Men realiteten er at kystsamfunnene ikke har råd til å investere i kvotene. Da blir de liggende i åpen gruppe, og den gruppa er ikke tiltenkt til fast kvoter.

Les også Fiskere tjener enorme beløp på kvotehandel: – Ikke noe gærent

Bjørnar Skjæran