Vandret med brev over Finnmarksvidda – kom frem før Posten

I fotsporene til fortidens postbud og embetsmenn gikk Sølvi Kristin Pettersen og Julie Maske den 93 kilometerlange postruten over Finnmarksvidda. I sekken lå et brev fra ordføreren i Karasjok, Svein Atle Somby.

Etter fem døgn leverte de brevet til Monica Nielsen, ordfører i Alta.

– Jeg ble rørt da jeg ga fra meg brevet. Det var et spesielt øyeblikk, sier Pettersen.

Dagen etter fikk ordføreren det andre brevet i postkassen.

– Det skulle man jo egentlig ikke tro var mulig, sier Nielsen.

Ordføreren sier det likevel ikke var helt uventet, men stusser på effektiviteten.

– Når det tar lengre tid å sende det per post, enn det tar å gå over vidden, så kan man jo virkelig stille spørsmål ved om systemet fungerer så bra som vi ønsker.

Altaposten omtalte turen først.

Fra «Post-Mathis» til vandrerute

Postruten mellom Karasjok og Alta ble offisielt opprettet i 1813 og var i bruk så sent som på 1970-tallet. Da brukte postbudet Mathis Mathisen Buljo, bedre kjent som «Post-Mathis», to dager på å krysse vidden med snøskuter. Det kan du se et TV-program om her.

Ruten fra Karasjok til Alta er den 17. historiske vandreruten som åpnet i Norge, og den første i Finnmark (se turbeskrivelse).

Åpningen måtte selvsagt markeres med en postutveksling.

– Vi måtte jo bære med oss et brev. Da hadde vi dette konkurransemomentet hele veien. Vi hadde jo lyst til å komme før posten, forteller Maske.

Først sendte ordføreren i Alta et brev med noen syklister til Karasjok. De brukte én dag på turen, og samme dag ble svaret sendt i retur i to kopier – både med den vanlige posten og til fots over vidden.

– Vi har tenkt mye på dem som har gått denne turen over fjellet med verdisendinger gjennom flere hundre år. Det har gitt en ekstra dimensjon til denne turen, sier Julie Maske, redaktør i DNTs årbok.

Hun får støtte av Sølvi Kristin Pettersen, styremedlem i Alta turlag, som sier det var fint å ha et ærend på turen.

De to turvante damene er stolte over at de var raskere enn Posten, men trekker frem at de gikk strake veien, mens posten gjør det litt mer komplisert for seg selv.

Alt skal til Lørenskog

– Det har ingen betydning at det er 200 kilometer mellom Alta og Karasjok, alle brev i Norge sorteres på Østlandsterminalen, sier Postens pressesjef, Kenneth Tjønndal Pettersen.

Brevet som ble sendt med posten, har mest sannsynlig blitt sendt med bil til Lakselv. Derfra ble det flydd til Tromsø og videre til Oslo samme kveld. Etter sortering ved Lørenskog begynte det på turen nordover igjen.

– Det er mange år siden vi hadde så store brevvolum at brevene ble sortert manuelt på mange ulike steder i landet, sier Tjønndal Pettersen.

Han trekker frem at digitaliseringen har endret måten vi kommuniserer på. Det deles ut færre brev enn tidligere, men flere pakker. I tillegg skal omtrent 80 prosent av brev som sendes fra Nord-Norge, til andre deler av landet.

Vandrende postbud

Ordfører i Karasjok, Svein-Atle Somby, sier han har tro på den moderne måten å levere post på. Han forstår at posten må sorteres et sted.

– Blir det lengre turer enn over fjellet, så har jeg tro på at fotgjengeren vil komme til kort. Men det var et morsomt eksperiment.

For de to vandrerne ga oppdraget mersmak.

– Jeg hadde gjerne vært gående postbud på heltid. Det hadde ikke gjort meg noen ting som helst, sier Maske.

Pettersen sier at hun kommer til å tilby seg å ta med post når hun krysser vidden i fremtiden.