Utenlandske reiselivsoperatører kan skylde penger til Norge

I januar fortalte NRK om selskaper fra utlandet som driver hvalsafari i Nord-Norge. Med båter registrert i utlandet og ingen kontorer i Norge, behøver de ikke å betale selskapsskatt.

Men etter NRKs sak har det kommet ny informasjon. Selskapene kan likevel ha økonomiske forpliktelser.

Nemlig merverdiavgift (mva), ofte kalt moms. Dette er en skatt du som forbruker betaler på nesten alle varer og tjenester, og skal gi inntekter til staten.

Mva legges på det vi kjøper. Hvor mye man har betalt vises på kvitteringen.

Enten det er i butikken, i netthandelen eller at du betaler for en båttur.

Det er selgeren som skal kreve dette inn.

Gjelder utenlandske selskap også

Utenlandske selskap kan også være omfattet av mva. Det er nok at selve båtturen arrangeres fra en norsk havn.

Når man har solgt båtturer for over 50.000 kroner i løpet av ett år, skal man inn i Merverdiavgiftsregisteret. Det bekrefter Skattetetaten som bare vil uttale seg generelt.

Prisen for hvalsafari i Nord-Norge kan være på over 40.000 kroner per passasjer. Turistene reiser med fly til Tromsø og går om bord på båten der.

Guidingen for å se hval er unntatt mva. Men for båtturen er satsen 12 prosent.

– Skyldig merverdiavgift skal rapporteres og innbetales til Skatteetaten, sier divisjonsdirektør Marta Johanne Gjengedal.

Men det er selskapene selv som må sørge for at de registreres i Merverdiavgiftsregisteret.

Svarer ikke på om de betaler avgift

Begge de utenlandske skipene som brukes til hvalsafari er nå i Nord-Norge.

NRK har vist informasjonen fra Skatteetaten til selskapene.

– Takk for informasjonen, er det korte svaret fra Marlynda Elstgeest.

Hun er administrerende direktør i Waterproof Expeditions. De vil ikke kommentere saken ytterligere.

NRK har fått kontakt med David Phillips fra britiske Naturetrek. Han sier de «bare legger køyer på båten som drives av det nederlandske selskapet Oceanwide.»

NRK har tidligere hatt kontakt med sistnevnte på e-post. Men nå svarer de ikke på flere henvendelser.

Det franske rederiet Latitude Blanche svarer heller ikke.

NRK har søkt på selskapene i Merverdiavgiftsregisteret. De er ikke registrerte der.

Vil ikke svare om kontroller

– De aktørene som ikke følger regelverket løper alltid en risiko for å bli kontrollert og fulgt opp, sier divisjonsdirektør Gjengedal. Hun snakker på generelt grunnlag.

Men om de faktisk sjekker at selskapene følger reglene, vil hun ikke svare på.

De vil ikke si noe om det er gjort kontroller av utenlandsk hvalturisme.

– Skatteetaten er av naturlige årsaker forsiktige med å kommentere vårt kontrollarbeid, sier Gjengedal.

NRK har spurt Skatteetaten om hvor mange kroner de får inn i avgifter fra selskapene fra utlandet, som driver med hvalturisme.

– Vi har ikke mulighet til å hente ut tall for et så spesifikt segment i våre registre, sier Gjengedal.

Skatteetaten har heller ikke tall på hvor mange utenlandske reiselivsselskap som opererer i Norge.

– Som man ikke eksisterer

Annette Alstadsæter er professor i skatteøkonomi ved NMBU. Hun mener at de utenlandske selskapene kan gå helt under radaren til skattemyndighetene.

For når selskapene ikke er registrerte i Norge kan det bli vanskeligere å gjøre kontroller.

– Slik jeg skjønner det er det sånn at selskaper som har momsplikt, selv skal rapportere inn til momsregisteret. Så blir det jo selvfølgelig kontrollert av Skatteetaten. Men da er det jo veldig krevende for Skatteetaten og kunne sjekke at selskapene faktisk har gjort det, hvis de ikke har noe å sjekke mot.

– Hvis man ikke finnes i selskapsregisteret, ikke har noe organisasjonsnummer, så er det jo som om man ikke eksisterer.

Alstadsæter mener dette kan gi veldig urettferdig konkurranse.

– Hvis det er sånn at utenlandske selskaper som egentlig skulle betale moms, slipper unna med det. Så betyr jo det at de kan tilby sine tjenester billigere enn norske selskaper, som faktisk følger reglene.