Hopp til innhold

Hvalbonanza skaper skattekrøll for finansministeren

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum vil ha norsk skatt fra utenlandske reiselivsselskap. Men hvordan det kan gjøres er uklart. Frp kaller svaret defensivt.

ECMWrdngZiI

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum gir ikke et klart svar på hvordan utenlandske reiselivsoperatører kan skattlegges.

Foto: Berit Roald / NTB

Utenlandske operatører seiler til Nord-Norge for å drive hvalsafari i norsk natur. Turene kan koste over 40.000 kroner per passasjer.

Men i motsetning til norske bedrifter trenger de ikke å skatte til Norge.

Frp mener dette skaper urettferdig konkurranse, siden norske bedrifter betaler mye skatt.

– Jeg er enig i at verdier bør beskattes der verdier skapes og jeg deler fullt ut synspunktene til representanten. Spørsmålet er hvordan vi kan oppnå det mest mulig effektivt.

Det skriver finansminister Trygve Slagsvold Vedum i et svar til Frps næringspolitiske talsperson, Sivert Bjørnstad.

Bjørnstad stilte spørsmål til finansministeren etter NRKs reportasje om internasjonale operatører som driver hvalsafari.

Les også: Selger spektakulære reiselivsopplevelser i Norge – pengene havner i utlandet

Knølhvalfinne på vei ned i dypet
Knølhvalfinne på vei ned i dypet

NRK forklarer

Hva er greia med hvalsafari?

Hva er greia med hvalsafari?

Hvalsafari er blitt en stor næring i Troms. Turister kommer langveisfra for å oppleve knølhval og spekkhogger på nært hold.

Næringen har tatt seg opp de siste 5 årene, fordi silden, som hvalene jakter og spiser, har begynt å trekke inn til fjordene her.

Hva er konflikten nå?

Flere utenlandske reiselivsoperatører har kastet seg på trenden, fordi de har sett hvor betalingsvillige folk er for denne opplevelsen.

Men de har fartøy som ikke er registrert i Norge, og har heller ikke kontor her. Derfor slipper de å betale 22 prosent selskapsskatt til Norge.

Hva er så farlig med det?

NHO mener dette skaper urettferdig konkurranse, fordi norske bedrifter må skatte mer av fortjenesten. For i tillegg til den skatten, har de også eiendomsskatt og formueskatt.

Dette gjør at utenlandske aktører kan sitte igjen med mer enn de norske bedriftene.

Men hvorfor må de ikke betale?

Det finnes noen internasjonale prinsipper for skatt og skatteavtaler mellom land. Intensjonen er at man skal slippe å skatte til to ulike land, både Norge og hjemlandet.

Nå vil flere politikere se nærmere på denne skatteregelen.

Fikk du lyst til å dra på hvalsafari nå?

Ja
45%
Nei
45%
Jeg er litt redd for hval
10%

20 stemmer

Skaper reaksjoner

Med utenlandskregistrerte båter, og ingen kontorer på land kan operatørene drive hvalsafari i norske fjorder. Uten å ha skatteplikt til Norge. Dette har skapt reaksjoner både fra næringslivet, og flere politikere på Stortinget.

Rembrandt van Rjin

Ekspedisjonsskipet Rembrandt van Rjin i Skjervøy. Det er eid av nederlandske Oceanwide Expeditions og registrert på Vanuatu, som regnes som et skatteparadis.

Foto: Karl Biehl / NRK

Finansministeren fikk spørsmål fra Bjørnstad som lurte på om det er mulig å skattlegge utenlandske aktører.

Men hvordan man kan gjøre dette gir Vedum ikke et klart svar på.

Ett av kriteriene for selskapsskatt til Norge er at bedriften har et såkalt fast driftssted. For eksempel et kontor.

– Etter omstendighetene kan et avgrenset geografisk område utgjøre et slikt fast sted, svarer Vedum.

NRK har bedt Finansdepartementet om en utdyping av dette svaret. Spørsmålet er om utenlandske båter som går fast i samme område over tid, kan få skatteplikt.

Det er Skatteetaten som har myndighet til å vurdere skatteplikt for den enkelte skattyter, skriver departementet i en e-post til NRK.

Knølhval utenfor Skjervøy.

Knølhval utenfor Skjervøy.

Vedum skriver også i sitt svar at saken handler om internasjonale prinsipper for skatt, og skatteavtaler mellom land.

– En eventuell endring av disse prinsippene må skje gjennom prosesser i relevante organer i OECD og FN.

Ifølge Finansdepartementet pågår det nå et omfattende arbeid i OECD der rundt 140 land blant annet skal se på beskatningsrett mellom land.

– Defensivt

Frps Sivert Bjørnstad er ikke fornøyd med svaret.

Dette syns jeg var defensivt fra Vedum. Det er åpenbart at en klargjøring i regelverket for når man skal betale skatt til Norge er på sin plass.

Han mener Vedum nå spiller ballen over til andre.

Jeg hadde håpet at han skulle sette i gang en slik gjennomgang i stedet for å peke på internasjonale organisasjoner.

Sivert Bjørnstad ( Frp)

Frps næringspolitiske talsperson, Sivert Bjørnstad.

Foto: Anne Cecilie Remen / NRK

Høyres Erlend Svardal Bøe har tidligere sagt at de skal følge opp saken i Stortinget. Også han mener konkurransen blir urettferdig, siden norske bedrifter betaler både selskapsskatt, eiendomsskatt og formuesskatt.

– Nå skal vi se på svaret fra finansministeren og sette oss litt mer inn i det, og se på hvordan man videre kan følge opp det.

I juni i fjor opprettet Solberg-regjeringen et skatteutvalg. De skal gå gjennom alle delene av det norske skattesystemet.

– Og det kan være at man bør se på akkurat den saken her. Hvordan vi skattlegger i Norge, og hvordan vi jobber internasjonalt. Med å sørge for at verdiene skattes der verdiene skapes, sier Svardal Bøe.

Ber myndighetene ta i bruk lov

Forfatter, forsker og journalist, Gunnar Grytås, mener myndighetene kan ta i bruk havressursloven, for å kontroll på utenlandske operatører.

– Man kan si at dette er en virksomhet i norsk økonomisk sone som handler om å hente en ressurs ut av havet.

Gunnar Grytås

Forfatter Gunnar Grytås mener det bør ligge flere skattekroner igjen etter hvalsafari.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Grytås sier man kan pålegge rederiene å registrere seg, og ha en kontoradresse i Norge.

– Man kan regulere det som man vil innenfor havressursloven.

Men professor i rettsvitenskap ved UiT, Tore Henriksen, er veldig i tvil om loven gir slike muligheter.

– Du kan regulere utøvelsen av hvalsafari. Fordi det er en måte å utnytte viltlevende marine ressurser. Men å pålegge andre forpliktelser som kontor, tviler jeg sterkt på kan la seg hjemle i den her loven.

Grytås poengterer at dagens gode muligheter for hvalsafari handler om at Norge har klart å ta vare på silda.

– Hvalsafari var noe som egentlig kom da vi klarte å forvalte silda så godt at den kom på beitevandring til fjordene, og hvalen kom etter. Det har opplagt en verdi for de selskapene som har startet opp i næringa, og det bør ligge litt igjen til skattemyndighetene.

Hei!

Hei!

Tenkte du på noe når du leste denne saken? Eller har du tips? Da må du gjerne send meg en e-post.