Vedum enig i at utenlandske selskap som driver hvalsafari bør betale skatt

Hopp til innhold

Utenlandske operatører seiler til Nord-Norge for å drive hvalsafari i norsk natur. Turene kan koste over 40.000 kroner per passasjer.

Men i motsetning til norske bedrifter trenger de ikke å skatte til Norge.

Frp mener dette skaper urettferdig konkurranse, siden norske bedrifter betaler mye skatt.

– Jeg er enig i at verdier bør beskattes der verdier skapes og jeg deler fullt ut synspunktene til representanten. Spørsmålet er hvordan vi kan oppnå det mest mulig effektivt.

Det skriver finansminister Trygve Slagsvold Vedum i et svar til Frps næringspolitiske talsperson, Sivert Bjørnstad.

Bjørnstad stilte spørsmål til finansministeren etter NRKs reportasje om internasjonale operatører som driver hvalsafari.

NRK forklarer

Hva er greia med hvalsafari?

Hvalsafari er blitt en stor næring i Troms. Turister kommer langveisfra for å oppleve knølhval og spekkhogger på nært hold.

Næringen har tatt seg opp de siste 5 årene, fordi silden, som hvalene jakter og spiser, har begynt å trekke inn til fjordene her.

Hva er greia med hvalsafari?

Hva er konflikten nå?

Flere utenlandske reiselivsoperatører har kastet seg på trenden, fordi de har sett hvor betalingsvillige folk er for denne opplevelsen.

Men de har fartøy som ikke er registrert i Norge, og har heller ikke kontor her. Derfor slipper de å betale 22 prosent selskapsskatt til Norge.

Hva er greia med hvalsafari?

Hva er så farlig med det?

NHO mener dette skaper urettferdig konkurranse, fordi norske bedrifter må skatte mer av fortjenesten. For i tillegg til den skatten, har de også eiendomsskatt og formueskatt.

Dette gjør at utenlandske aktører kan sitte igjen med mer enn de norske bedriftene.

Hva er greia med hvalsafari?

Men hvorfor må de ikke betale?

Det finnes noen internasjonale prinsipper for skatt og skatteavtaler mellom land. Intensjonen er at man skal slippe å skatte til to ulike land, både Norge og hjemlandet.

Nå vil flere politikere se nærmere på denne skatteregelen.

Fikk du lyst til å dra på hvalsafari nå?

Ja

20%

Nei

72%

Jeg er litt redd for hval

9%

151 stemmer

Skaper reaksjoner

Med utenlandskregistrerte båter, og ingen kontorer på land kan operatørene drive hvalsafari i norske fjorder. Uten å ha skatteplikt til Norge. Dette har skapt reaksjoner både fra næringslivet, og flere politikere på Stortinget.

Finansministeren fikk spørsmål fra Bjørnstad som lurte på om det er mulig å skattlegge utenlandske aktører.

Men hvordan man kan gjøre dette gir Vedum ikke et klart svar på.

Les hele svaret fra Vedum her

Spørsmål:

Sivert Bjørnstad (FrP): Er finansministeren enig i prinsippet om at verdier bør beskattes der verdiene skapes, og hvilket handlingsrom ser statsråden at vi har for å sikre at også utenlandske operatørselskap i Norge betaler selskapsskatt til Norge?

Begrunnelse:

I følge Dagsrevyen/NRK 17. januar finnes det flere utenlandske operatørselskap som driver hvalsafari i norske fjorder og norske havområder, uten at de må betale selskapsskatt til Norge.
I følge skatteeksperter er dette mulig fordi blant annet fordi operatørselskapene ikke har fast driftssted i Norge.
Det er på det rene at dette gjelder et regelverk som er svært komplisert. Professor emeritus i skatterett, Ole Gjems-Onstad, sier blant annet til NRK at under visse omstendigheter kan de utenlandske aktørene ha skatteplikt til Norge. Det gjelder for eksempel hvis de oppretter et fast kontor i Norge eller har faste konstruksjoner på kaia. Han viser også til at om aktørene er i Norge i mer enn seks måneder, og har sin aktivitet i et veldig fast definert område, kan det få betydning for om det skal betales selskapsskatt til Norge. Som eksempel viser Gjems-Onstad til utenlandsregistrerte båter som driver på kanaler i Europa, og som har blitt definert som skattepliktige.
Operatørselskapene, registrert i utlandet, opererer med båter registrert i utlandet, gjerne skatteparadis. Dette gjør at konkurransen mellom norske aktører og de utenlandske blir til dels svært skjev. Mens norske aktører må betale mye skatt, som selskapsskatt, eiendomsskatt og formuesskatt, er det grunn til å tro at de utenlandsregistrerte operatørene slipper unna med mye mindre skatt til sine hjemland.
Skal vi bygge videre på den norske turist- og opplevelsesbaserte næringen er vi som nasjon, og selskapene selv, avhengige av lik konkurranse for like produkt.

Svar:

Trygve Slagsvold Vedum: Jeg er enig i at verdier bør beskattes der verdier skapes og jeg deler fullt ut synspunktene til representanten. Spørsmålet er hvordan vi kan oppnå det mest mulig effektivt. Skattesystemet bygger også på prinsippet at verdier som skapes her skal beskattes her. Derfor er utenlandske aktører som driver virksomhet i Norge i sin alminnelighet skattepliktig hit for denne inntekten.

Skatteplikten kan være begrenset av skatteavtale Norge har inngått med landet hvor den utenlandske aktøren er hjemmehørende. Skatteavtalene bygger på omforente internasjonale prinsipper for fordeling av beskatningsrett til inntekter med tilknytning til flere land. Skatteavtalene er viktige for å hindre dobbeltbeskatning av slike inntekter og bidrar til å fremme internasjonal virksomhet og handel.

Dersom det foreligger skatteavtale som fordeler beskatningsretten mellom kildestaten (der aktiviteten skjer) og aktørens hjemstat, kreves det normalt et såkalt fast driftssted i kildestaten for at denne skal kunne skattlegge virksomhetsinntekt. Et slikt fast driftssted krever en viss tilknytning til kildestaten både gjennom stedet der virksomheten utføres og virksomhetens varighet. Som beskrevet i begrunnelsen for spørsmålet, kreves som hovedregel at virksomheten utføres ved et fast sted, men etter omstendighetene kan et avgrenset geografisk område utgjøre et slikt fast sted. Virksomheten i kildestaten må som nevnt ha en viss varighet, som hovedregel rundt seks måneder, men dette vil kunne variere med virksomhetens art. Dette må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet etter den skatteavtalen som gjelder mellom Norge og det aktuelle landet. Som nevnt bygger disse bestemmelsene i skatteavtalene på internasjonalt omforente prinsipper som bl.a. er nedfelt i OECDs og FNs mønster for skatteavtaler. En eventuell endring av disse prinsippene må skje gjennom prosesser i relevante organer i OECD og FN.

Dersom det foreligger skatteplikt for virksomheten etter skattelovgivningen, har den utenlandske aktøren plikt til å levere skattemelding til skattemyndighetene, slik at de kan føre nødvendig kontroll. Skattemeldingsplikten gjelder selv om Norges beskatningsrett til virksomhetsinntekten er begrenset av skatteavtale.

Kilde: Stortinget.no

Ett av kriteriene for selskapsskatt til Norge er at bedriften har et såkalt fast driftssted. For eksempel et kontor.

– Etter omstendighetene kan et avgrenset geografisk område utgjøre et slikt fast sted, svarer Vedum.

NRK har bedt Finansdepartementet om en utdyping av dette svaret. Spørsmålet er om utenlandske båter som går fast i samme område over tid, kan få skatteplikt.

– Det er Skatteetaten som har myndighet til å vurdere skatteplikt for den enkelte skattyter, skriver departementet i en e-post til NRK.

Vedum skriver også i sitt svar at saken handler om internasjonale prinsipper for skatt, og skatteavtaler mellom land.

– En eventuell endring av disse prinsippene må skje gjennom prosesser i relevante organer i OECD og FN.

Ifølge Finansdepartementet pågår det nå et omfattende arbeid i OECD der rundt 140 land blant annet skal se på beskatningsrett mellom land.

– Defensivt

Frps Sivert Bjørnstad er ikke fornøyd med svaret.

– Dette syns jeg var defensivt fra Vedum. Det er åpenbart at en klargjøring i regelverket for når man skal betale skatt til Norge er på sin plass.

Han mener Vedum nå spiller ballen over til andre.

– Jeg hadde håpet at han skulle sette i gang en slik gjennomgang i stedet for å peke på internasjonale organisasjoner.

Høyres Erlend Svardal Bøe har tidligere sagt at de skal følge opp saken i Stortinget. Også han mener konkurransen blir urettferdig, siden norske bedrifter betaler både selskapsskatt, eiendomsskatt og formuesskatt.

– Nå skal vi se på svaret fra finansministeren og sette oss litt mer inn i det, og se på hvordan man videre kan følge opp det.

I juni i fjor opprettet Solberg-regjeringen et skatteutvalg. De skal gå gjennom alle delene av det norske skattesystemet.

– Og det kan være at man bør se på akkurat den saken her. Hvordan vi skattlegger i Norge, og hvordan vi jobber internasjonalt. Med å sørge for at verdiene skattes der verdiene skapes, sier Svardal Bøe.

Ber myndighetene ta i bruk lov

Forfatter, forsker og journalist, Gunnar Grytås, mener myndighetene kan ta i bruk havressursloven, for å kontroll på utenlandske operatører.

– Man kan si at dette er en virksomhet i norsk økonomisk sone som handler om å hente en ressurs ut av havet.

Grytås sier man kan pålegge rederiene å registrere seg, og ha en kontoradresse i Norge.

– Man kan regulere det som man vil innenfor havressursloven.

Men professor i rettsvitenskap ved UiT, Tore Henriksen, er veldig i tvil om loven gir slike muligheter.

– Du kan regulere utøvelsen av hvalsafari. Fordi det er en måte å utnytte viltlevende marine ressurser. Men å pålegge andre forpliktelser som kontor, tviler jeg sterkt på kan la seg hjemle i den her loven.

Grytås poengterer at dagens gode muligheter for hvalsafari handler om at Norge har klart å ta vare på silda.

– Hvalsafari var noe som egentlig kom da vi klarte å forvalte silda så godt at den kom på beitevandring til fjordene, og hvalen kom etter. Det har opplagt en verdi for de selskapene som har startet opp i næringa, og det bør ligge litt igjen til skattemyndighetene.

Hei!

Tenkte du på noe når du leste denne saken? Eller har du tips? Da må du gjerne send meg en e-post.

Jeg har tidligere skrevet om fiskeriavtalen mellom Norge og Russland, russisk og ukrainsk vennskap på Svalbard, og snøkrabbesaken som kan koste milliarder.

Signal: +47 99128067

E-post: dan.henrik.klausen@nrk.no