Ungdommer om klespress i nord: – Man føler seg utafor hvis man ikke har dyr allværsjakke

I Finnmark betaler ungdommen i dyre dommer for å ha det nyeste og dyreste sportstøyet. – Det er like mye klespress her som i Asker og Bærum, sier Andrea Lund Martnes (17).

Elever på Alta videregående

Fra venstre: Thea Nilsen Grell, Andrine Charlotte Ordemann Olsen og Andrea Lund Martnes.

Foto: Julie Groseth / NRK

Thea Nilsen Grell, Andrine Charlotte Ordemann Olsen og Andrea Lund Martnes går 2. året på Alta videregående skole.

De sier det har vært mye snakk om klespress blant unge i Asker og Bærum, men lite lenger nord i landet.

– Jeg kjenner jo også på et press. Forskjellen er bare det at vi bryr oss om andre merker enn de gjør, sier Martnes.

Mens det på Østlandet er jakker fra Canada Goose og skjerf fra Holzweiler som gjelder, er det turbukser og Gore-Tex jakker fra Norrøna, Arcteryx og Haglöfs som er «inn» i Alta i Finnmark.

Teknisk tøy til en ganske så stiv pris.

– Man føler seg utafor hvis man ikke har en dyr allværsjakke, sier Martnes.

– Ja! Det er spesielt status å ha Norrøna, forteller Grell.

Arcteryx

Denne jakken er det veldig mange jenter på Alta videregående skole som har. Den koster rundt 2500 kroner.

Foto: Julie Groseth / NRK

Flyttet fra Bærum til Alta

Også 16 år gamle Adam San Miguel er av samme oppfatning. For seks uker siden flyttet han fra Bærum til Alta.

Han synes det var rart å komme til finnmarksbyen og se at nesten alle på skolen brukte sporstøy.

– Det er jo dyre klær. Jeg føler det er et press på at jeg også skal ha det de har, sier Miguel.

Men han har ikke tenkt til å bytte ut garderoben sin fordi de andre i klassen bruker turklær.

– Nei! Jeg bruker fortsatt «bærumsklær». Enn så lenge i hvert fall.

Adam San Miguel

Alta videregående: Adam San Miguel står og spiller bordtennis.

Foto: Julie Groseth / NRK

Motebutikk vs. sportsbutikk

At stadig flere unge kjøper turklær framfor «vanlig» klær, har daglig leder hos Sport 1 i Alta lagt merke til.

– Vi selger masse dyre sports- og treningsklær til unge gutter og jenter, sier Kaisa Sandstrøm.

Hun sier de til tider har problemer med å skaffe nok varer og at det stort sett er de samme merkene som blir utsolgt.

– Det kommer ofte flere jenter sammen og kjøper den samme buksen og jakken. De skal være helt like, sier hun.

Rolf Florida Kristensen

Rolf Florida Kristensen synes det var synd at han måtte stenge butikken. – Det har vært vanskelig å få altaværingene til å kjøpe merkeklær som ikke er turklær, sier han.

Foto: Inghild Eriksen/nrk

Måtte legge ned

Mens Sandstrøm har hatt glede av den nye trenden, har Rolf Florida Kristensen fått kjenne på baksidene av den.

I mars i år måtte han legge ned butikken Basement. Der solgte han klær som ikke var av den sportslige typen.

– Folk i Alta vil ha turklær. Og sånn er det. Hvis jeg hadde åpnet opp Basement på østlandet hadde jeg kjørt Ferrari nå, sier Kristensen.

Han tror grunnen til at så mange unge kjøper turklær, først og fremst handler om klimaet i nord.

– Men det handler vel også en del om tilhørighet. Man vil ikke skille seg ut. Jeg vet jo selv hvordan det er å bo i Alta og gå i andre ting enn turklær, sier han.

Forbruksforsker Anita Borch

– Det er klart de kjenner på et press også i nord, sier forbruksforsker Anita Borch.

Foto: Emrah Senel / NRK

Handler om det sosiale

Det støtter Anita Borch. Hun er forbruksforsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

– Det handler ikke så mye om å vise hvor mye penger man har. Det handler om at man ønsker å være del av en gruppe. Føle seg akseptert.

Hun mener det bare er ungdommen selv som kan senke forventningene til hverandre.

– Men jeg tror aldri at vi kommer bort ifra slike trender. Det er universelt, sier Borch.