På nyåret oppdaget ansatte i Tromsø kommune en konvolutt på et lager, som absolutt ikke hørte hjemme der:
Minst 24 uåpnede stemmeseddelkonvolutter fra Sametingsvalget i 2021.
I et avviksbrev datert 8. februar redegjør Tromsø kommune for funnet.
Til sammen er det registrert 26 flere stemmeseddelkonvolutter enn det er opptalte stemmesedler.
Disse tilhører valgkretsen Gáisi, som består av kommunene Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Senja og Sørreisa i Troms.
Rekordmange har skaffet seg stemmerett til sametingsvalget, men det er det ikke alle som jubler for.
Kommunens teori er at alle konvoluttene de nå har funnet inneholder forhåndsstemmer som er prøvd, men ikke talt opp.
På grunn av tiden som har gått siden valget klarer ikke kommunen å si med sikkerhet hva som har hendt, skriver de i avviksbrevet.
De har ikke grunn til å mistenke at uvedkommende har hatt tilgang til konvoluttene i tiden etter sametingsvalget.
Vil ikke åpne konvoluttene
– Vi tar det på største alvor, sier Tom Sottinen (Ap), plenumsleder på sametinget.
Han legger til:
– Vi vet at det er få stemmer som kan avgjøre mandatfordelingen i de ulike kretsene.
Sottinen forteller at de ikke har åpnet konvoluttene med stemmene, men at en simulering viser at disse ikke ville endret mandatfordelingen, uansett innhold.
– Dere vil ikke åpne stemmesedlene. Hvorfor ikke?
– Det er et viktig prinsipp at vi har hemmelige valg i Norge. Det gjelder også sametingsvalg.
Sametinget har nå varslet valgdirektoratet og kommunaldepartementet, og bedt om et møte med kommunalministeren.
– Vi har også tatt det opp med Tromsø kommune som skal undersøke det. Det er de som er praktisk ansvarlige for gjennomføringen av valget.
Sottinen berømmer kommunen for å varsle om avviket.
– Ellers ville vi ikke ha oppdaget det.
- Også kommune- og fylkestingsvalget i 2023 var rammet av stemmekaos.
– Én konvolutt til kan endre fordelingen
Toril Bakken Kåven, representant for Nordkalottfolket, som er det største opposisjonspartiet på Sametinget mener det er ille at dette kan skje.
– Man går til et valglokale fordi man vil være med i demokratiet. Det er forferdelig å få vite at din stemme ligger igjen og aldri blir talt.
Hun mener antallet stemmer er høyt, og påpeker at det ikke skal mange stemmer til for å endre resultatet i sametingsvalget.
– Vi vet at det bare er 50–60 stemmer som skal til for at mandatfordelingen kan endres. Det er ikke så mange flere enn de som nå er funnet. Det er bare en konvolutt til som skal dukke opp, så kan det hende at mandatfordelingen vil endres.
Kåven frykter at det kan finnes flere glemte stemmer i systemet.
– Skal ikke skje
Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) var leder for sametingsvalget 2021.
– Sånt skal selvfølgelig ikke skje, sier han når NRK spør om de glemte stemmene.
Wilhelmsen varsler at kommunen vil ta grep.
– Nå må vi se på rutinene, slik at vi ikke kommer i denne situasjonen igjen. I fremtiden skal det ikke ligge en glemt konvolutt med stemmer i å slenge.
– Hvordan kan dette skje?
– Det er det vi må se på. Nå som dette har skjedd, er jeg i hvert fall veldig glad for at dette ikke har hatt noen innflytelse på mandatfordelingen.
– Hvilket ansvar har dere for at dette har skjedd?
– Administrasjonen har uteglemt disse stemmene. Det må vi se på hvordan det kan skje. Det har vi ikke svar på nå.
Valgforsker: – Uvanlig
Selv om stemmene ikke ville gitt et annet valgresultat i 2021, beskriver valgforsker Troy Saghaug Broderstad det likevel som alvorlig.
Han er overrasket over at dette kunne skje.
– Vi skal ikke ta på dette med letthet. Jeg kan ikke huske i min levetid at dette har skjedd før. Det er viktig at vi har tillit til de demokratiske institusjonene våre, sier han.
Han tror ikke de uåpnede stemmesedlene påvirker tilliten til valgsystemet i Norge. Men det er viktig å finne ut hvordan dette har skjedd, sier valgforskeren.
– Hvis det blir en gjengs oppfatning om at stemmen din blir lagt i ei hylle og ikke talt, så vil nok det føre til at folk ikke orker å gå til stemmelokalene, sier Broderstad.
Han refererer til en episode i NRK-serien Makta, der noen stemmesedler fra Narvik som ble funnet i siste liten, påvirket mandatfordelingen på Stortinget.
- Men hvordan var det, stemmer det egentlig at gjenglemte stemmesedler fra 1977 ble avgjørende for stortingsvalget? Les faktasjekken her.
– Det har nok skjedd at stemmer har blitt glemt, men det er uvanlig at det tar så lang tid før de blir funnet, sier Broderstad.