Har funnet svaret på hvorfor så mange tunnelarbeidere ble syke

Arbeidstilsynet åpnet i starten av november tilsyn overfor Troms og Finnmark fylkeskommune. Bakgrunnen var at til sammen åtte arbeidere ble kullosforgiftet i Maursundtunnelen i Nord-Troms.

Og i forrige uke falt to nye arbeidere syke i Kågentunnelen. Denne tunnelen ligger like ved. De ansatte hadde vondt i hodet, trykk i brystet, følte seg desorienterte og utmattede. Dette er vanlige symptomer ved kullosforgiftning.

Dette ble også påvist.

I forrige uke bestemte tilsynet at tunnelen kunne åpnes for arbeid igjen. Årsaken var rapporten fra sykehuset. Tilsynssaken etter arbeidsulykkene er fortsatt under oppfølging, skriver seksjonsleder i Arbeidstilsynet Marit Torsvik til NRK.

Nye tilfeller i annen tunnel

Øyvind Strømseth er avdelingsleder for samferdsel i fylkeskommunen. Han fortalte i slutten av oktober at de ville gjøre det de kunne for å finne årsaken til hendelsen. Det skulle de gjøre i samarbeid med Arbeidstilsynet, helsevesenet og Mesta.

Samtidig fortalte han at yrkeshygienikere fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) skulle gjøre målinger i tunnelen.

– De gjorde grundige undersøkelser i tunnelen, og har levert en rapport til Mesta.

– Det er alltid alvorlig når ansatte blir syke på jobb. Fokus har derfor vært å snu hver stein for å finne årsaken, sier han.

Rapporten fra Mesta konkluderer med at det var et sammenfall av flere uheldige omstendigheter som førte til den dårlige lufta.

– Vi kan kanskje kalle det uflaks, sier Strømseth.

Han sier fylkeskommunen nå først og fremst skal sørge for at arbeiderne ikke blir syke, og at Skjervøy så raskt som mulig får en kjørevei som fungerer.

Hendelsen har ført til at gassmålere nå er på plass i alle tunneler som det pågår arbeid i. Det er også innført nye rutiner for håndtering av lignende situasjoner.

– Men jeg må tilføye at vi aldri har hatt tilfeller av denne type før, sier Strømseth.

Lavt oksygennivå

Alt arbeid i Kågentunnelen er nå stanset, opplyser Marit Torsvik i Arbeidstilsynet.

I tillegg er en ytterligere tilsynssak opprettet.

Ifølge rapporten fra UNN, som Mesta har delt med NRK, var oksygennivået i tunnelen målt til rundt 18 prosent den 21. oktober.

Dersom oksygennivået er under 19,5 prosent bør man bruke åndedrettsvern. Det skal også ha luktet «brent strøm» i tunnelen, ifølge arbeiderne.

Rapporten viser også at det ved flere anledninger hvor det ble rapportert om symptomer, manglet måleapparater.

Manglet vifter

Til vanlig finnes det vifter i taket flere steder i tunnelen. Men i samtaler med UNN skal arbeiderne ha sagt at viftene ble skrudd ned i månedene etter at arbeidet startet i januar.

Viftene skal i begynnelsen av oktober ha blitt plassert på lastebil eller henger, slik at de kunne kjøres inn ved behov.

Ifølge arbeiderne var instruksen at disse kun skulle brukes når det ble gjort betongarbeid. Årsaken til at viftene var slått av skal ha vært begrenset strømtilgang. Systemet som pumper vann ut av tunnelen måtte prioriteres.

Hygieneteknikerne tror dette er grunnen til at flere ble syke i høst, ettersom det ikke var rapportert om noen tilfeller i fjor vinter, da viftene fortsatt var montert.

Arbeidstilsynet stengte Maursundtunnelen for arbeid for en knapp måned siden, men nå er den åpen igjen.

Flere av arbeiderne skal også ha gitt uttrykk for å ha bruk for videre oppfølging.

– Ikke normalt

Sigurd Storøy er prosjektsjef i Mesta. Han sier at de har mottatt rapporten fra UNN der forklaringen har kommet fram.

– Det er kjempeviktig for oss å få et trygt arbeidsmiljø.

Storøy peker blant annet på noen av de uvanlige klimatiske forholdene.

Studier har vist at temperaturforhold i tunneler på vinterstid varierer etter hvor man befinner seg, og kan gi en kjøligere overflate på tunneltaket enn lufttemperaturen. Dette kan muligens påvirke graden av fortynning og fordeling av eksos ved spesielle temperaturer og vindretninger.

De aktuelle dagene var vindretningen slik at vinden sto rett på tunnelinngangene, slik at mildere luft blåste rett inn i tunnelen i begge åpninger. Dette kan ha ført til en inversjonseffekt. Da kan den mildere luften i åpningene ha hindret den kalde luften nedover i tunnelen i å komme ut av tunnelen.

I kombinasjon med at viftene i tunnelen ikke var i drift ved de to første hendelsene, kan det ha dannet seg et «lokk» eller en propp i overgangen mellom kald og varm luft. Dermed kan eksos ha hopet seg opp i enkelte områder av tunnelen.

Hendelser som dette, der flere arbeidere blir syke uten at man vet hvorfor, er slett ikke vanlig. Det fortalte Storøy til NRK tidligere denne måneden.

Storøy forteller at de nå har satt inn en rekke nye målere, og gjort detaljerte målinger på ulike høydenivåer. De har også satt opp midlertidige vifter som etter hvert skal bli permanente.