Tror fjellreven i Norge kan være levedyktig om 10–15 år

Flere år med utsettinger av fjellrev-valper har gitt store framskritt for arten, som var nesten utryddet i Norge. I sommer har forskerne registrert 31 kull.

Fjellrev

LANGSOMT PÅ FOTE: Et syn som dette er fortsatt sjeldent, men lekende fjellrevvalper har vært å se på 31 steder i Norge denne sommeren.

Foto: Arne K. Mala/Miljødirektoratet

– Det er en veldig positiv utvikling i alle deler av bestanden, sier Nina Eide. Hun er ekspert på fjellreven og seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (Nina).

Fjellreven er fortsatt regnet som kritisk truet. Men siden 2007 har de ville bestandene fått drahjelp. Fjellrever født i fangenskap er satt ut fra Hardanger i sør til Varanger i nord.

Norge samarbeider med Sverige for å redde arten.

Går stadig fortere

– Foreløpig har vi ikke en levedyktig bestand. Men det går ganske fort framover, sier Eide.

Fram til 2005 var det kanskje 80 individer i den norsk-svenske bestanden. I dag er det tett opp mot 500 voksne fjellrever.

– Veksten vil gå fortere og fortere. Hvis vi holder på i 10–15 år til, kan jobben være gjort, sier Eide.

Fjellrev på kunstig hi, Varangerhalvøya

Disse fjellrevvalpene ble satt ut i 2018 som de første på Varangerhalvøya.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Best resultater er det fra Dovre. Fjellområdet har Norges største fjellrevbestand etter fire år med utsettinger. Videre har det vært gode resultater nordover langs svenskegrensa og opp til Saltfjellet.

Men også i Finse–Hardangervidda-området går det rett vei. Denne sommeren var det ni kull der.

Trenger artsfrender

På Varangerhalvøya, lengst øst i Finnmark, finnes den mest sårbare bestanden. Den består av kanskje 20–25 voksne fjellrever.

I sommer har Eide og kollegene merket valper fra fem kull. Det er det høyeste antallet ynglinger siden tiltakene begynte.

Men finnmarksrevene befinner seg langt fra andre fjellrevbestander, så de har høyere risiko for å dø ut.

– I Midt-Norge har vi oppnådd at dyrene vandrer mellom ulike delbestander. Da øker den genetiske variasjonen og overlevelsen, sier Eide.

Truet av mennesker og rødrev

Fjellreven har spesielt to problemer. Det ene er at de store smågnagerårene er blitt svært sjeldne eller uteblir helt.

Det andre er sterk konkurranse fra rødreven. Akkurat det skyldes oss mennesker, inkludert vårt matsøppel.

Reveforsker Nina E. Eide

Nina E. Eide

Foto: Odd Arne Olderbakk / NRK

– Vår aktivitet og bruk av veier, hytter og kraftanlegg fører til et mer stabilt matgrunnlag, og da kan rødreven etablere seg, sier Eide.

I Nord-Norge er det trøbbel i områder med tamrein i dårlig kondisjon. Mange av dem dør om vinteren.

– Da får vi alle åtseleterne, og rødreven kommer inn som en konkurrent til fjellreven.

Fortsetter framover

Seksjonsleder i Miljødirektoratet Knut Morten Vangen slår fast at utsetting av unge fjellrever og støtteforing har vært vesentlig for artens overlevelse i Norge.

– Handlingsplanen gjelder til 2021, men vi ser for oss at tiltakene blir aktuelle ut over det, uten at vi har satt noen tidsramme på det foreløpig, sier Vangen.

Oversikt over tiltakene for fjellreven er samlet i den siste årsrapporten fra Nina.