– Regjeringa påstår at dem har bidratt med de de skal, men vi er helt klar på at vi fremdeles mangler 38 millioner kroner.
Det sier ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen (Ap). Saken var oppe i kommunestyret onsdag. Han opplever dialogen med regjeringen om støtte til koronautgifter som vanskelig.
– Vi har en beredskap som er helt annerledes enn andre byer. Hvis vi skal sammenligne oss med noen så må det være rundt Gardermoen i forhold til den mottaksplikten vi har, sier han.
Tromsø er beredskapshavn for skipstrafikk over hele Barentshavet hvis det er mistanke om koronasmitte om bord. Det mener ordføreren gjør at byen får en ekstra belastning.
«Mys Slepikovskogo» er det tredje russiske fartøyet med koronasmitte i Tromsø siden sommeren.
Foto: Håkon Iversen / NRKSmitteskip
Koronautbruddet på ekspedisjonsskipet til Hurtigruten og russiske trålere og andre skip som legger til kai med mistanke om smitte om bord gjør at byen har brukt mye ressurser på smittesporing og mottak.
– Når Norge lå rolig i mai, juni, juli og august, så måtte vi ha en beredskap, sier ordføreren.
På grunn av dette åpnet kommunen et koronasenter med 42 plasser. Det måtte kommunen betale selv.
– Det koster utrolig mye. Dette har vi så langt ikke fått kompensert, som gjør det enda vanskeligere, sier han.
Ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen sier byen ikke har fått kompensert for ekstraordinære koronautgifter. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.
Foto: Jørn Inge Johansen / NRKUenighet på møte
Statssekretær Paal Pedersen i kommunaldepartementet sier at de ser at Tromsø har en særegen rolle fordi de er en beredskapshavn.
– Det er absolutt noe vi tar hensyn til i våre vurderinger av situasjonen for Tromsø, sier han.
Statssekretæren sier at han tror det var etter et møte i forrige uke at ordføreren opplevde at byen ikke har blitt godt nok hørt.
– Men jeg opplever vi har en god nok dialog og at vi har hatt mye kontakt underveis i arbeidet med å håndtere koronasituasjonen, sier han.
Han sier uenigheten har gått på hvordan man gjør beregninger.
– Kommunen har hatt høyere utgifter til smittesporing, men vi mener de også har hatt lavere utgifter knyttet til lønn og prisvekst enn det som var forutsatt i budsjettbevilgningen til kommunen for 2020, sier han.
Statssekretær Paal Pedersen mener dialogen med Tromsø kommune er god nok.
Foto: Stortinget / Stortinget– Kassa var allerede tom
Kommunestyrerepresentant Erlend Svardal Bøe (H), mener kommunen selv har noe av skylda for situasjonen.
– Kommunen har ingen økonomisk buffer fordi kassa var tom allerede når pandemien startet, sier han.
For også før koronapandemien hadde Tromsø økonomiske problemer. I 2019 brukte kommunen 140 millioner kroner mer enn de skulle.
Vurderer erstatningskrav
I de 38 millionene Tromsø mangler ligger det også en utgift på rundt tre millioner fra koronautbruddet på Hurtigruten, sier Bøe.
Kommunen har enda ikke bestemt om de vil kreve erstatning fra Hurtigruten i etterkant av at ekspedisjonsskipet MS «Roald Amundsen» la til kai i Tromsø med koronasmitte om bord.
Totalt 71 personer ble smittet, og passasjerer mønstret av i Tromsø uten å vite om at de var utsatt for smittefare.
– Pandemien er enda ikke over, så vi kan ikke konkludere enda, sier Bøe.
Får svar i april
Statssekretær Pedersen sier at de har et utvalg sammen med KS som viser at kommunen er godt kompensert for merutgiftene med pandemien.
– Det er fortsatt usikkert hva som blir det endelige resultatet. Det vet ikke Tromsø, og det vet ikke vi. Det får vi vite mer om i mars 2021 når regnskapstallene for kommunene vil foreligge. Da vil også utvalget gjøre en samlet vurdering av utgiftene for kommunesektoren under koronahåndteringen, som legges frem i en rapport i april 2021, sier han.
