Tragisk ulykke har skapt storm: – En skam for Nord-Norge

For åtte måneder siden vedtok kommunestyret i Tromsø å legge ned redningsdykkertjenesten i byen. I dag står brannvesenets dykkerbil uten dykkerutstyr.

– Så lenge du klarer å få tak i folk på overflaten, så kan vi berge liv. Men hvis det er folk under vann, så krever det at du har redningsdykkere tilgjengelig, sier brannsjef i Tromsø brann og redning, Øystein Solstad, til NRK.

Fredag i forrige uke var det nettopp redningsdykkere det var bruk for, da en mopedbil kjørte på havet bak havneterminalen der hurtigruta legger til.

Siden brannvesenet ikke har egne dykkere lengre, måtte politiet tilkalle et privat dykkerfirma for å få henta opp mannen som kjørte mopedbilen.

Han ble siden erklært død etter ankomst ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Opprettet spleis

Etter ulykken har Karl Alberth Hansen, som kjente mannen som mistet livet fredag, opprettet en spleis med mål om å kunne finansiere redningsdykkertjenesten i ett år.

Han har også skrevet et leserinnlegg i avisa Nordlys.

Hansen er daglig leder i Karls Fisk & Skalldyr AS, og møtte ofte avdøde i jobbsammenheng. Han forteller at dette også handler om å «få ut frustrasjon», noe han har kjent på i etterkant av ulykken.

Siden har spleisen ved navn «FÅ TILBAKE DYKKERTJENESTEN I TROMSØ» samlet inn drøyt 35.000 kroner.

– Det er tragisk at vi her i et land som Norge ikke har redningsdykkere, sier Hansen.

Han mener det er «en skam for Nord-Norge» at Tromsø ikke har ressurser til redningsdykkere. Særlig som en stor havneby med mange sysselsatte med arbeidsplass med nærhet til havet.

– Vi har fiskefartøy, lastebåter, cruiseskip, og massevis av havnearbeidere. Jeg har ikke ord, sier Hansen.

Nå samler han inn penger til å få dykkertjenesten «opp og gå igjen».

– Jeg klarte ikke å la være, sier han.

Hansen har foreløpig ikke fått avklart med kommunen hvorvidt de vil kunne ta imot pengene fra spleiselaget.

Avgjørelsen skal diskuteres

Etter dødsulykken har debatten om dykkertjenesten rast. Fungerende ordfører i Tromsø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp), sier til NRK at nedleggingen nå skal vurderes på ny.

– Etter det som har skjedd så vil vi ta nok en diskusjon og jobbe hardt opp mot nasjonalt (regjeringen, journ.anm.) for å få fortgang i dette.

– Men inntil regjeringen har bestemt seg, er det aktuelt for kommunen å gå inn med de pengene?

– Det er den diskusjonen vi skal sette oss ned og ta nå.

To partier, Rødt og Frp, stemte mot forslaget i vinter. Jens Ingvald Olsen representerer førstnevnte.

– Det var ingenting som lå i vedlegg til vedtaket om hvordan man skulle løse slike oppdrag framover. Det har ikke vært noe sikkerhetsnett på plass, sier Olsen.

Men også Olsen og Rødt mener at det bør være statens ansvar å sørge for at redningsdykkere er tilgjengelige for alle nordmenn når det trengs.

– Det er en rikspolitisk oppgave å sikre at det blir et felles nasjonalt nivå på dette. Slik det er i dag er det helt tilfeldig hvilke kommuner som har beredskap, sier han og fortsetter:

– Men en slik tjeneste kan ikke bygges opp overalt. Det er rett og slett ikke hensiktsmessig med tanke på hvor ofte det er bruk for det.

Olsen mener imidlertid at en kommune på Tromsøs størrelse må ha en brann og redningstjeneste som er på vakt «24/7».

Han mener det var «uansvarlig og uforsvarlig» av politikerne i Tromsø å legge ned dykkertjenesten i vinter.

– Dette (dødsulykken, journ.anm.) har vært en tragisk sak, men man vil aldri vite om noen kunne blitt reddet om ting var annerledes.

Lå lenge i vannet

I ettertid viste det seg at det var en ansatt ved Nor-Lines, Arvid Olaf Bergersen, som omkom i det politiet omtaler som en tragisk ulykke. Undersøkelser tyder på at bilen ikke hadde høy hastighet inne på terminalområdet.

Ifølge videoovervåkning lå mopedbilen i vannet nesten en time før nødetatene ble varslet.

Solstad understreker at det nå er viktig å vise hensyn og medfølelse til de pårørende i denne tiden.

– Men for dem som var på jobb, hvordan var det å stå på kaia og ikke kunne hjelpe?

– Det tror jeg alle kan forstå hvilke følelser de ansatte har, når man ikke har de verktøyene man egentlig ønsker å ha.

Ifølge beredskapsleder, Joakim Pedersen, koster redningsdykkertjenesten mellom 1,5 millioner og 1,7 millioner i året.