– Isbjørnen utgjorde en fare for beboerne og viste ingen evne eller vilje til å endre adferd. Til slutt hadde vi ikke noe annet alternativ for å sikre beboerne i Longyearbyen. Menneskenes liv og sikkerhet må gå foran også en isbjørn, sier Sysselmannsoverbetjent Ole Jakob Malmo.
En hannbjørn har oppsøkt Longyearbyen flere ganger denne romjula. Midt i nyttårsfeiringen natt til første januar ble den syv år gamle bjørnen for fjerde gang oppdaget like utenfor bebyggelsen.
Det var ingen akutt fare for fare folk, men mannskaper fra Sysselmannen presset den ut av byen, til Hanaskogdalen, der bjørnen ble avlivet.
Siden har flere innlegg, blant annet på en diskusjonsgruppe på Facebook for folk som bor i Longyearbyen, fått hundrevis av kommentarer.
En isbjørn som befant seg inne i bebyggelsen i Longyearbyen på Svalbard, ble jaget ut og avlivet utenfor byen.
På den ene siden hevdes det at avlivingen var feil, og burde vært unngått med rett personell. Andre igjen forsvarer Sysselmannens avgjørelse.
– Jeg synes diskusjonen er smått absurd, og ganske urettferdig for sysselmannsetaten, sier Anne Lise Klungseth Sandvik.
Hun har bodd i Longyearbyen siden 1973, og har både lest og deltatt i kommentarfeltet. Slik forklarer hun hvorfor avlivingen setter så sterke følelser i sving.
– Isbjørnen er på mange måter vår hellige ku. Det er potensdyret fremfor alle for oss som bor her. Selv har jeg gjort mitt ytterste for å unngå bjørn, men for enkelte er isbjørn det ultimate man kan se og oppleve.
Anne Lise Klungseth Sandvik i Longyearbyen.
Foto: NRK– Fortjener ikke å bli hengt ut
Klungseth Sandvik mener det er forståelig at folk stiller spørsmål ved om avlivningen var nødvendig.
Også på Sysselmannens egen Facebook-side har det kommet sterk kritikk av avgjørelsen.
– Men mye av det som kommer frem er urimelig. Sysselmannen skal ikke trenge å stå skolerett på Facebook. De fortjener ikke å bli mistenkeliggjort og hengt ut, sier Klungseth Sandvik.
Flere tar til orde for at bjørnen burde vært bedøvet og flyttet til et område langt borte fra Longyearbyen, slik det ble gjort med samme bjørn i 2016.
Forfatter Morten Jørgensen har skrevet en bok om isbjørn. Til nettstedet The Barents Observer kaller han Sysselmannens avgjørelse om å skyte isbjørnen et bevis på at menneskene på Svalbard har en råtten holdning til isbjørn.
Sysselmannsoverbetjent Ole Jakob Malmo mener derimot at de ikke hadde noe valg.
– I dette tilfellet var realiteten at vi ikke hadde isbjørnfaglig kompetanse på øya. Dermed var ikke bedøvelse et reelt alternativ, sier Malmo.
Sysselmannen på Svalbard er godt vant med å ha bjørn i nærheten av Longyearbyen og bruker mye ressurser på å observere, overvåke og fjerne dem fra Longyearbyen. Likevel er det ikke vanlig at en og samme bjørn stadig kommer tilbake og oppsøker bebyggelsen, sier Sysselmannsoverbetjent Ole Jakob Malmo.
Foto: Sysselmannen på SvalbardNorsk Polarinstitutt bekrefter at de har én person med kompetanse til å bedøve og transportere isbjørn. Men vedkommende var bortreist nyttårshelgen.
Selv om de riktige folkene hadde vært tilgjengelige, ville det vært en vanskelig situasjon, sier Malmo.
– Det ville ikke vært et alternativ å bedøve fra redningshelikopter, slik forholdene var nå med snø og mørke. Det måtte i tilfellet blitt gjort fra bakken ved hjelp av snøskuter. Det er for tiden dårlig skuterføre og det ville derfor også vært utfordringer knyttet til en slik løsning, sier han.
Sysselmannsoverbetjenten sier de er klar over at folk har reagert på avgjørelsen. Det mener Malmo er naturlig.
– Folk flest har ikke detaljkunnskaper om utfordringene ved å gjennomføre en slik operasjon. Det viser at folk er engasjert, har meninger og følelser knyttet til dyr og rovdyr spesielt, sier Malmo.
Skyter færre bjørner nå enn før
Jon Aars er isbjørnforsker ved Norsk Polarinstitutt. Han sier det nå til dags er sjelden kost at Sysselmannen ser nødt til å gå til det skritt å avlive bjørn. Han mener terskelen har blitt langt høyere, og at det også kan forklare at folk reagerer.
Få har så god kjennskap til isbjørn som Jon Aars kan skilte med. Isbjørnen er også en sårbar og truet art. Derfor er det alltid en svært upopulær avgjørelse å avlive, sier isbjørnforskeren ved Norsk Polarinstitutt.
Foto: Mattias Høyem / NRKFærre bjørner blir tatt ut av Sysselmannen, men også færre isbjørner skytes av andre, i selvforsvar.
Mens det tidligere år har vært tatt ut eller skutt tre bjørner i året, er man i 2019 nede i bare 1 - 1,5 bjørner i året i gjennomsnitt.
– Synet på hva som er nødvendig, eller hva man kan tolerere, når det kommer til å avlive isbjørn har endret seg. Men det er ikke noe rent biologisk som tilsier at man skal være strengere med å avlive isbjørn nå enn før. Det er flere isbjørner der nå enn for 30-40 år siden, sier Aars.
