– Blodet går ut av denne nåla, fortsetter inn i maskinen og renses, forklarer 39-åringen fra Steigen i Nordland.
Det piper i dialysemaskinen, og den fire timer lange prosessen nærmer seg slutten. Dette er en dag som skal bli svært spesiell.
Stina Nordine har levd et liv som skiller seg vesentlig fra mange andres. Annenhver dag må hun stikke to store nåler inn i venstre arm. Blod og saltvannsoppløsning sirkulerer til og fra kroppen. Mens den fire timer lange prosessen med å rense blodet pågår, må hun holde seg helt i ro. Dette gjør hun hele året.
Stina mangler fungerende nyrer, og har gjort det siden september 2019. Da sviktet den ene nyren som hennes tante donerte noen år tidligere. Etter dette har hun ventet på en ny.
Starter på Nordkapp
En time etter at hun er ferdig med dialysen står hun på Nordkapp. Klar for sitt livs eventyr.
Sykkeldrakten er kommet på og hjelmen er stroppet fast. Over skuldrene henger et norsk flagg. Venner og kjente klapper henne av gårde da hun fyker ut mot hovedveien. Noen kilometer lengre fram tar hun en pause like før hun skal starte på en bratt oppstigning.
– Hvorfor gjør du dette?
– Vi er utrolig mange mennesker i Norge som venter på organdonasjon. Jeg må rett og slett gjøre noe for å få folk til å ta stilling til hva de gjør med organene sine når de ikke lengre er blant oss, sier Stina.
Stadig lengre ventelister for transplantasjon
Mens nordmenn blir stadig mer positive til organdonasjon, finnes det faktorer som senker det totale antallet med transplantasjoner.
– Generelt dør det i dag færre på en måte som muliggjør organdonasjon. Samfunnet er blitt tryggere, vi har færre ulykker og nevrokirurgien blir stadig bedre, sier informasjonssjef ved Stiftelsen Organdonasjon, Aleksander Sekowski.
Han forklarer videre at organdonasjon kun er medisinsk mulig ved omtrent en halv prosent av alle dødsfall i Norge.
Samtidig øker ventelistene.
– Det er fordi den medisinske utviklingen gjør at flere kan få hjelp av organtransplantasjon. Dette kommer på toppen av at befolkningen blir eldre, og flere får såkalte livsstilssykdommer, understreker han.
Ble advart
Med elsykkel som verktøy startet Stina Nordine altså denne uka på en tur som selv friske mennesker ikke ville tatt sjansen på.
Målet er Lindesnes, 2316 kilometer lenger sør. Takket være padling og gåturer er hun i god form. Likevel, uten fungerende nyrer medgir Stina at hun ble advart mot å legge ut på en såpass strabasiøs tur.
– Jo da, det er mange som har sagt at dette bør jeg ikke gjøre. Mamma synes ikke dette er kjempekult, sier Stina og ler litt av det hele.
Og legger til:
– En venninne av meg mente jeg burde tenke gjennom hva jeg holder på med, slik at jeg ikke ender opp med å bli donor sjøl.
Så ler hun enda høyere.
– Det har vært en del meninger ja, men mange synes jo dette er artig, understreker Stina.
I nedoverbakkene fra Nordkapp-platået koser Stina seg med både vind i håret og spektakulær utsikt fra sykkelsetet. Turismen er ennå ikke kommet i gang, og dermed er det stort sett beitende rein som utgjør publikum i den arktiske sommerdagen.
Tre måneder på sykkelsetet
Underveis til Lindesnes vil Stina møte en rekke mennesker med tilknytning til organdonasjon, transplantasjon og nyresykdom. Iblant vil hun få dialyse på sykehus, samt medisinsk tilsyn.
Turen vil være en stor påkjenning for en person med nyresvikt.
– Vi er mektig imponert over Stinas energi, engasjement og viljestyrke. Stina er alvorlig nyresyk, men nekter å la sykdommen begrense henne. Jobben hun gjør for alle som venter på et nytt, livreddende organ er formidabel, sier Aleksander Sekowski.
Stina regner med å bruke om lag tre måneder på sykkelturen mot Lindesnes.
Drømmen om den viktige telefonen fra Rikshospitalet vil være med henne hele veien. Da er det viktig å ikke slite seg ut.
– I tilfelle Rikshospitalet ringer i morgen og sier de har funnet en nyre til meg, kan jeg ikke være i dårligere form enn det jeg er i dag. Det er et viktig hensyn å ta om den telefonen kommer, sier hun.