Hopp til innhold

Det ligger rundt 10 millioner tonn kull igjen i gruvene – i dag ble Svea nord-gruva låst

I dag ble Svea nord-gruva på Svalbard låst. Dermed ble det satt sluttstrek for 103 års gruvehistorie i Svea. Nå starter et kostbart oppryddingsarbeid.

I dag ble Svea nord-gruva på Svalbard låst. Dermed er over 100 år med industrihistorie over. Administrerende direktør i Store Norske Spitsbergen Kulkompani, Jan Morten Ertsaas, kommenterer stengingen.

Administrerende direktør i Store Norske Spitsbergen Kulkompani, Jan Morten Ertsaas, kommenterer stengingen av Svea nord-gruva.

– Det mest vemodige er at vi lukker arbeidsplassen til mange av våre ansatte, sier administrerende direktør i Store Norske Spitsbergen Kulkompani, Jan Morten Ertsaas.

Onsdag ble Svea nord-gruva stengt og låst. I 103 år har kullgruvene vært den viktigste næringen på Svalbard.

– Svea nord er den gruva som har produsert mest kull i hele vår historie, og representerer mange fasetter i Store Norskes historie. Svea nord var et industrieventyr, sier Jan Morten Ertsaas.

Den epoken er over. Den eneste gruva som fortsatt er i drift er Gruve 7, som sørger for kull til kraftverket i Longyearbyen. I tillegg driver russerne fortsatt gruvedrift i Barentsburg.

Men nå starter en formidabel jobb med å rydde opp etter gruvedriften i Svea.

Jan Morten Ertsaas

VEMODIG: Jan Morten Ertsaas i Store Norske Spitsbergen Kulkompani synes det er vemodig at Svea-eventyret nå er over.

Foto: Rune N. Andreassen / NRK

Store summer

Siden 1916 har det vært gruvedrift i gruvebyen Svea, litt sør for Longyearbyen.

Svea nord-gruva ble åpnet i 1999. I 2016 ble produksjonen i gruva stoppet. På de drøye 16 årene var det hentet 32 millioner tonn kull ut av gruva.

Like ved Svea nord-gruva ligger gruva i Lunckefjell. Dette gruveanlegget er en forlengelse av Svea nord-gruva. Lunckefjell ble åpnet i 2014. Byggingen av dette anlegget hadde kostet rundt 1,2 milliarder kroner.

Men før produksjonen kom skikkelig i gang vedtok regjeringen å legge ned driften i både Svea og Lunckefjell.

Det antas at det fortsatt er 10 millioner tonn kull igjen i gruvene. Likevel er anleggene nå stengt for godt, og med tiden blir skal alle tegn etter gruvene være borte.

Målet er å viske ut så mange spor som mulig etter kulldriften i den sårbare naturen.

– Det arbeidet vil koste litt, ja, sier Jan Morten Ertsaas i Store Norske.

De siste beregningene er at arbeidet vil koste rundt 2,5 milliarder kroner. Men Store Norske skal levere et nytt anslag i mars.

– Vi håper og tror at vi skal klare å holde oss innenfor de rammene vi allerede har. Sannsynligvis vil det nye anslaget være noe lavere enn 2,5 milliarder kroner.

I dag ble 103 år meg industrihistorie avsluttet, da Svea nord-gruva ble stengt. Gruvearbeider Bjørn Engen synes det er trist.

I dag ble 103 år meg industrihistorie avsluttet, da Svea nord-gruva ble stengt. Gruvearbeider Bjørn Engen synes det er trist.

Mye å gjøre

Prosjektet med å fjerne hele gruvebyen i Svea ledes av Gudmund Løvli. Han forteller om en formidabel jobb.

De kommende årene skal rundt 60 bygg skal fjernes, sammen med masse utstyr. Alle veiene mellom gruvene og gruvebyen i Svea skal fjernes. Det samme skal kaiene som har blitt bygget i forbindelse med gruvedriften.

– Håpet er jo at så mye som mulig av materialet skal kunne gjenbrukes, for eksempel i Longyearbyen. Hvis ikke må det nok fraktes til fastlandet, hvor det mest sannsynlig havner i kverna, sier Løvli.

Mange års gruvedrift har også forurenset en del av jorda i gruveområdene. Det er ennå ikke avklart om det er oljeforurensning i grunnen, men det skal sjekkes grundigere. I tillegg har det vært noen dieselutslipp i området.

– Vi håper å få plassert det meste i Svea, men noen jordmasser må nok fraktes bort, sier Løvli.

EGET OMRÅDE: Gruvene i Svea og Lunckefjell ligger noen kilometer fra hverandre, sør for Longyearbyen.

– Spennende jobb

Maren Hersleth Holsen (V), statssekretær i Klima- og miljødepartementet, synes arbeidet med å fjerne sporene etter gruvedriften i Svea og Lunckefjell er spennende å følge.

– Det er et unikt prosjekt for å se hvordan man kan ta tilbake naturen, etter at man har utnyttet naturressursene som ligger der. Det er viktig for miljøet og for klimaet her på Svalbard, sier hun.

Holsen mener det er verdt å bruke rundt 2,5 milliarder kroner på dette arbeidet.

– Det er absolutt verdt pengene. I tillegg må jeg si at jeg er imponert over motivasjonen til folkene her. Selv om man har jobbet i disse gruvene, tar man i et tak og hjelper til med å rydde opp, og vil det skal bli så bra som mulig.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark