– Jeg ble kontaktet av det internasjonale miljøet. De lurte på om det var noe galt med stasjonen vår.
Det sier Halfdan Pascal Kierulf. Han jobber i Kartverket, og er kjent som Nordens fremste forsker på landheving ved bruk av nye måleteknologier.
Kartverket har målt hvor mye Svalbard hever seg siden 1994. Da var landhevingen rundt 4 millimeter i året. I 2000 var det 6 millimeter
Men i løpet av tre måneder i 2024 hevet Svalbard seg med 20 millimeter.
– Jeg ble litt overrasket. En vanlig sommer har vi kanskje 10 millimeter i løpet av samme periode, sier Kierulf.
– Det er sjeldent vi ser sånne effekter. Det er ganske oppsiktsvekkende.
Halfdan Pascal Kierulf sier han ble overrasket når han så hvor mye Svalbard hadde hevet seg på bare tre måneder.
Foto: Bjørn Owe Holmberg / KartverketÅrsaken til den uvanlige landhevingen på Svalbard henger sammen med at det i 2024 var rekordstor issmelting på Svalbard og spesielt på isbreen Austfonna, som er Norges største isbre.
– Masseendringene på jordoverflaten fungerer litt som en kjøkkenvekt: Hvis du trykker du den ned, som isen gjør, så går den ned. Men når isen forsvinner, så spretter den opp igjen, sier Kierulf.
Bilde er av Kronebreen ved Kongsfjorden på Svalbard. Bildet til venstre et tatt i mars 2011, mens bildet til høyre er tatt i oktober 2014.
Foto: Bjørn-Owe Holmberg/KartverketKommer aldri tilbake
Denne effekten er ikke uvanlig. I gjennomsnitt har landmassene på Svalbard hevet seg med 8 millimeter i gjennomsnitt fra 1994 til 2021, før de har sunket et par millimeter igjen i løpet av vinteren.
– Jeg forventer at landmassene vil gå ned et par millimeter i løpet av vinteren, men den ekstra hevingen vi har sett fra 10 til 20 millimeter sommeren 2024 – den har skjedd og vi har aldri målt noe lignende, sier Kierulf.
– Den kommer aldri til å senke seg igjen.
Grafikken viser hvor mye Svalbard har hevet seg de siste årene.
Grafikk: Halfdan Pascal Kierulf / KartveketMen 20 millimeter høres kanskje ikke så mye ut?
Prosjektleder Carl William Lund i Kartverket har regnet på hvor mye det utgjør i økt landmasse.
– En million kvadratmeter er relativt mye i løpet av tre måneder. Økningen av areal underbygger at det har skjedd en ganske stor og massiv landheving, sier han.
Carl William Lund
- Miljø- og landskapsgeograf og jobber som prosjektleder og forsker i FoU-avdelingen i Kartverket
Det tilsvarer om lag 150 fotballbaner.
– En ganske stor og massiv landheving
Lund poengterer at det kun er en teoretisk beregning av arealet som har vokst opp av havet. Regnestykket har ikke tatt hensyn til andre effekter som lokale variasjoner, erosjon eller andre påvirkninger.
Men på kort sikt vil ikke slike effekter gjøre særlig store utslag i forhold til issmeltingen.
– Issmeltingen har mye større betydning enn det erosjon eller havnivåstigning sannsynligvis ville hatt i løpet av tre måneder, sier Lund.
Det skaper noen nye utfordringer.
– Når man begynner å få hyppig endring av landareal, så påvirker det hvordan eiendomsgrensene ser ut og hvem som eier det nye landet, sier Lund.
– Man har sett tilsvarende utfordringer i andre nordiske land, for eksempel på Island ved vulkanutbrudd.
Men det er ikke bare uavklarte eierforhold som skaper utfordringer.
Må finne nye metoder
I Ny-Ålesund på Svalbard har kartverket sitt jordobservatorium. Kartverkets stasjon er én av om lag 30 slike stasjoner, som er plassert over hele verden.
Målingene som gjøres her er viktig for at banktjenester, fly, forsvar, energiforsyning, beredskap, klimaovervåking, mobiltelefoner og smartklokker fungerer.
Alle disse tjenestene er helt avhengig av GPS, og at GPS-en er nøyaktig.
På Kartverkets stasjon i Ny-Ålesund på Svalbard jobber fem mennesker på skift for å sørge for at GPS-ene er avhengig av er nøyaktig.
Foto: Bjørn-Owe HolmbergMen endringene som nå skjer på Svalbard skaper utfordringer for disse målingene.
– Det gjør at det grunnleggende systemet som ligger i bunnen for å gjøre dette nøyaktig, blir mindre nøyaktig. Vi er ikke vant til denne typen variasjoner, og systemet vårt for jordobservasjon er ikke lagt opp til å ta hensyn til dette, sier Kierulf.
Han sier de er nødt til å finne nye måter for å kompensere for det på.
– Vi lever i en verden i endring. Vi kan ikke lenger forutsette at ting er jevne og regelmessige. Vi må finne metoder for å beregne, selv om det grunnleggende ikke er lineært lenger, sier Kierulf.
For de menneskeskapte klimaendringene ser ikke ut til å stoppe med det første, og i Arktis og på Svalbard merkes dette raskest.
Snøballeffekt
Inger Hanssen-Bauer er seniorforsker ved Meteorologisk institutt. Hun sier de økte temperaturene og issmeltingen på Svalbard er noe de forventer å se enda mer av.
– Når lyse flater erstattes av mørkere flater, blir det enda mer absorpsjon av solstråling. Det øker oppvarmingen, og vi får det vi kaller en snøballeffekt. Oppvarmingen blir da enda større i Arktis enn andre steder, og det bidrar da til ytterligere smelting, sier hun.
– Vi har sett hittil at Svalbard er et område hvor temperaturøkningen har gått veldig fort, og det vil nok fortsette å gå raskt i de arktiske områdene. Så dette må vi venne oss til.
Inger Hanssen-Bauer
- Seniorforsker ved Meteorologisk institutt.
Andre steder i verden er man bekymret for at havnivået stiger, men på Svalbard er det landet som hever seg. Det skaper andre typer utfordringer, ifølge klimaforskeren.
– Disse nye kystområdene kan også være mer utsatt for erosjon, og erosjonsproblemene vil også øke ettersom ismassene forsvinner.
Det store bildet: Hva hvis vi ikke klarer 1,5-gradersmålet?
De siste årene har temperaturen i verden nærmet seg grensen på 1,5 graders oppvarming farlig raskt.
Selv om få nå tror at vi kan klare det ambisiøse målet fra Parisavtalen for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, er ikke alt håp ute.
Sveip videre for å forstå hva temperaturøkningen betyr, og hva vi kan gjøre med det.
- Javier Ernesto Auris Chavez / NRK
1,5 grader
At temperaturene i verden stiger med 1,5 grader fra førindustriell tid, høres kanskje lite ut.
Men allerede ser verden konsekvenser som hyppigere og kraftigere ekstremvær, og isbreer som smelter og vil bidra til økt havnivåstigning. Her i Norge merker Norsk klimaservicesenter en økning i styrtregn.
I 2023 var temperaturen 1,45 varmere enn førindustriell tid.
To grader
For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.
Dersom temperaturen stiger med to grader fra førindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev på grunt vann vil forsvinne. Ekstrem varme som tidligere bare skjedde én gang i tiåret, kan vi vente oss omtrent annenhvert år.
To graders oppvarming truer også matsikkerheten i deler av verden. FNs klimapanel sier Arktis kan oppleve én isfri sommer hvert tiår med denne oppvarmingen
Tre grader
Hvis verden klarer å gjennomføre klimakuttene de har lovet, slipper vi å oppleve en global oppvarming på tre grader. Ifølge UNEP er tiltakene nok til å stanse oppvarmingen ved 2,6 grader.
Tre graders oppvarming er et dramatisk scenario der mange opplever dødelige hetebølger årlig. Det anslås 96.000 heterelaterte dødsfall bare i Europa. Sjansen for at vi når såkalte vippepunkter med store, irreversible endringer i klimasystemet, er også betydelig større.
- Truls Alnes Antonsen / ©
Er det bare å gi opp, da?
Stadig færre tror vi kan klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Det betyr ikke at det ikke nytter å gjøre noe. For hver desimalgrads oppvarming verden klarer å unngå, vil gjøre konsekvensene ett hakk mindre alvorlige.
Verdens ledere har lovet å innføre store klimakutt. Selv med dagens politikk, vil verden fortsette å varmes opp. Men jo mer vi klarer å gjøre, jo mindre blir konsekvensene.