Svalbard hever seg i rekordfart: – De lurte på om det var noe galt med stasjonen vår

– Jeg ble kontaktet av det internasjonale miljøet. De lurte på om det var noe galt med stasjonen vår.

Det sier Halfdan Pascal Kierulf. Han jobber i Kartverket, og er kjent som Nordens fremste forsker på landheving ved bruk av nye måleteknologier.

Kartverket har målt hvor mye Svalbard hever seg siden 1994. Da var landhevingen rundt 4 millimeter i året. I 2000 var det 6 millimeter

Men i løpet av tre måneder i 2024 hevet Svalbard seg med 20 millimeter.

– Jeg ble litt overrasket. En vanlig sommer har vi kanskje 10 millimeter i løpet av samme periode, sier Kierulf.

– Det er sjeldent vi ser sånne effekter. Det er ganske oppsiktsvekkende.

Årsaken til den uvanlige landhevingen på Svalbard henger sammen med at det i 2024 var rekordstor issmelting på Svalbard og spesielt på isbreen Austfonna, som er Norges største isbre.

– Masseendringene på jordoverflaten fungerer litt som en kjøkkenvekt: Hvis du trykker du den ned, som isen gjør, så går den ned. Men når isen forsvinner, så spretter den opp igjen, sier Kierulf.

Kommer aldri tilbake

Denne effekten er ikke uvanlig. I gjennomsnitt har landmassene på Svalbard hevet seg med 8 millimeter i gjennomsnitt fra 1994 til 2021, før de har sunket et par millimeter igjen i løpet av vinteren.

– Jeg forventer at landmassene vil gå ned et par millimeter i løpet av vinteren, men den ekstra hevingen vi har sett fra 10 til 20 millimeter sommeren 2024 – den har skjedd og vi har aldri målt noe lignende, sier Kierulf.

– Den kommer aldri til å senke seg igjen.

Men 20 millimeter høres kanskje ikke så mye ut?

Prosjektleder Carl William Lund i Kartverket har regnet på hvor mye det utgjør i økt landmasse.

– En million kvadratmeter er relativt mye i løpet av tre måneder. Økningen av areal underbygger at det har skjedd en ganske stor og massiv landheving, sier han.

Det tilsvarer om lag 150 fotballbaner.

– En ganske stor og massiv landheving

Lund poengterer at det kun er en teoretisk beregning av arealet som har vokst opp av havet. Regnestykket har ikke tatt hensyn til andre effekter som lokale variasjoner, erosjon eller andre påvirkninger.

Men på kort sikt vil ikke slike effekter gjøre særlig store utslag i forhold til issmeltingen.

– Issmeltingen har mye større betydning enn det erosjon eller havnivåstigning sannsynligvis ville hatt i løpet av tre måneder, sier Lund.

Det skaper noen nye utfordringer.

– Når man begynner å få hyppig endring av landareal, så påvirker det hvordan eiendomsgrensene ser ut og hvem som eier det nye landet, sier Lund.

– Man har sett tilsvarende utfordringer i andre nordiske land, for eksempel på Island ved vulkanutbrudd.

Men det er ikke bare uavklarte eierforhold som skaper utfordringer.

Må finne nye metoder

I Ny-Ålesund på Svalbard har kartverket sitt jordobservatorium. Kartverkets stasjon er én av om lag 30 slike stasjoner, som er plassert over hele verden.

Målingene som gjøres her er viktig for at banktjenester, fly, forsvar, energiforsyning, beredskap, klimaovervåking, mobiltelefoner og smartklokker fungerer.

Alle disse tjenestene er helt avhengig av GPS, og at GPS-en er nøyaktig.

Men endringene som nå skjer på Svalbard skaper utfordringer for disse målingene.

– Det gjør at det grunnleggende systemet som ligger i bunnen for å gjøre dette nøyaktig, blir mindre nøyaktig. Vi er ikke vant til denne typen variasjoner, og systemet vårt for jordobservasjon er ikke lagt opp til å ta hensyn til dette, sier Kierulf.

Han sier de er nødt til å finne nye måter for å kompensere for det på.

– Vi lever i en verden i endring. Vi kan ikke lenger forutsette at ting er jevne og regelmessige. Vi må finne metoder for å beregne, selv om det grunnleggende ikke er lineært lenger, sier Kierulf.

For de menneskeskapte klimaendringene ser ikke ut til å stoppe med det første, og i Arktis og på Svalbard merkes dette raskest.

Snøballeffekt

Inger Hanssen-Bauer er seniorforsker ved Meteorologisk institutt. Hun sier de økte temperaturene og issmeltingen på Svalbard er noe de forventer å se enda mer av.

– Når lyse flater erstattes av mørkere flater, blir det enda mer absorpsjon av solstråling. Det øker oppvarmingen, og vi får det vi kaller en snøballeffekt. Oppvarmingen blir da enda større i Arktis enn andre steder, og det bidrar da til ytterligere smelting, sier hun.

– Vi har sett hittil at Svalbard er et område hvor temperaturøkningen har gått veldig fort, og det vil nok fortsette å gå raskt i de arktiske områdene. Så dette må vi venne oss til.

Andre steder i verden er man bekymret for at havnivået stiger, men på Svalbard er det landet som hever seg. Det skaper andre typer utfordringer, ifølge klimaforskeren.

– Disse nye kystområdene kan også være mer utsatt for erosjon, og erosjonsproblemene vil også øke ettersom ismassene forsvinner.