Stortingspolitikere krever oppreisning til russerbarn

– Det gjentar seg i historien at de som er annerledes og født under andre omstendigheter ofte blir holdt ansvarlig for ting de selv ikke har ansvar for. Det er selvfølgelig helt feil, sier stortingsrepresentant Marianne Haukland (H).

Hun kommer fra Alta og er etterkommer av et såkalt tyskerbarn – altså barn som kom til verden etter at tyske soldater hadde hatt forhold til norske kvinner under andre verdenskrig.

Disse kvinnene opplevde i ettertid å bli straffet og utfryst av samfunnet etter krigen, og mange fikk barna tatt fra seg.

– Men dette gjaldt ikke bare tyskerbarna, sier Haukland.

Hun henviser til at norske kvinner under krigen også fikk barn med sovjetiske soldater eller krigsfanger, og disse led under et lignende stigma.

Men i motsetning til tyskerjentene og tyskerbarna, som har fått en unnskyldning og økonomisk erstatning fra myndighetene, har russerjentene og russerbarna ikke fått noe.

Haukland er derfor en av flere stortingsrepresentanter som mener saken må opp i Stortinget, slik at også denne gruppen får oppreisning, etter NRKs søkelys på saken.

Fikk aldri kjenne sin far

74 år gamle Knut Johansen fra Kirkenes er et av de såkalte russerbarna.

Han ble tatt fra sin mor bare sju dager etter fødselen, og var godt voksen da han fikk vite at hans far egentlig var en sovjetisk soldat som hadde vært med å befri Øst-Finnmark høsten 1944.

Han ble mobbet fordi han var annerledes i oppveksten, og føler også på bitterheten over aldri å ha fått muligheten til å kjenne sin far. Han mener det er på sin plass at russerbarn skal få erstatning.

– Tyskerbarna fikk erstatning, hvorfor kan ikke vi russerbarn få det? De russiske soldatene kom hit og berget nordmenn. Så russerbarn skulle virkelig hatt det, sier han.

Skuffende svar fra statsministeren

Det var over 100.000 sovjetiske soldater i Norge under krigen. Ingen vet nøyaktig hvor mange russerbarn det er, men Narviksenteret kan navngi over 50 fra hele landet.

Trolig er det store mørketall på norske kvinner og menn som ikke vet at de har en sovjetisk far.

74 år gamle Laila Abusland fra Vennesla er en annen som ikke fant ut av at hun hadde en sovjetisk far før hun var voksen. Gjennom hele barndommen opplevde likevel både hun og moren å bli fryst ut av samfunnet fordi ryktene gikk om en forbudt affære.

– Det var så ille at jeg som seks – sjuåring ikke hadde lov til å komme til nabogården for å leke, mens mine søsken kunne det. Jeg ble jaget bort, forteller Abusland.

Hun har tidligere skrevet brev til statsministeren hvor hun etterlyste anerkjennelse av russerbarna, men fikk et skuffende svar uten noen form for unnskyldning.

Skal ikke skjemmes

Dette synes stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen (Sp) er for galt. Han ønsker, i likhet med Marianne Haukland, å ta saken til Stortinget.

– Folk skal ikke gå rundt og skjemmes for at de har foreldre som tilfeldigvis tilhører to forskjellige land. Og når det er snakk om landet som kom og hjalp oss å bli fri i tillegg, så er det helt klart at her må vi gjøre noe, sier han.

Stortingsrepresentant Runar Sjåstad (Ap) støtter dette.

– Jeg tror ikke noen er ute etter den store økonomiske kompensasjonen, for det vil aldri kunne bøte på det de ble utsatt for, sier han, og fortsetter:

– Men at de blir akseptert og anerkjent for det de ble utsatt for, og at samfunnet tar sterkt avstand fra det og gir en unnskyldning og en kompensasjon – i dette tilfelle på lik linje med det barn av tyske soldater fikk – det burde være helt på sin plass.