– Tyskerbarna fikk erstatning, hvorfor kan ikke vi russerbarn få det?

På slutten av andre verdenskrig ble Knut Johansen fra Kirkenes tatt fra moren og plassert hos ukjente sju dager etter fødselen. I likhet med andre barn av russiske soldater ønsker han nå oppreisning fra statsministeren.

Knut Johansen

– Jeg synes det er bittert at russerbarna ikke har fått oppreisning og muligheter for erstatning når tyskerbarna har fått det. De sovjetiske soldatene kom jo hit og befridde nordmenn, sier Knut Johansen.

Foto: Bård Wordmdal / NRK

– Han døde før jeg fikk vite om ham. Det er bare så synd, sier Knut Johansen (74) i Kirkenes.

Faren hans var en av de 5000 russiske soldatene som deltok i frigjøringen av Øst-Finnmark under andre verdenskrig.

Forhold mellom norske kvinne og russisk soldater var forbudt på den tiden. Knut var kun sju dager gammel da han ble tatt fra moren og plassert hos ukjente.

Fosterforeldrene hans sa ingenting om hvor han kom fra. I barneårene ble han likevel mobbet og urettmessig kalt tyskerunge.

Det var først i 30-årene at Johansen fikk vite sannheten. Opplysningen kom som et sjokk. Noen dager senere konfronterte han fosterforeldrene ved middagsbordet.

– Da ble det stille. Så begynte de å gråte begge to, forteller Johansen.

– Jeg spurte hvem moren min var, men det visste de ikke.

Det skulle fortsatt ta mange år før Knut Johansen fikk vite hvem hans egentlige foreldre var.

Knut Johansen ser i en bildebok han har fått av sin russiske familie

Knut Johansen levde lenge i uvissheten om at hadde en russisk far.

Foto: Bård Wormdal / NRK

Johansen var godt voksen da han fikk kontakt med sin mor. Det viste seg at hun også bodde i Kirkenes.

Moren ville likevel ikke fortelle et ord om faren til sønnen. Hun skjemtes over å ha hatt en russisk soldat som kjæreste. Selv ikke på dødsleiet ville hun si noe, for ingen skulle vite.

Sovjetiske soldater møter lokalbefolkningen under frigjøringen av Finnmark.

Sovjetiske soldater møter lokalbefolkningen under frigjøringen av Finnmark. Knut Johansens far var blant soldatene. I Kirkenes fikk han norsk kjæreste, noe som var strengt forbudt.

Foto: Ukjent russisk fotograf

Fant faren gjennom TV-program

Det var først gjennom det russiske svaret på «Tore på sporet» at Johansen fikk kontakt med sin russiske familie.

På sitt dødsleie i 1992 hadde Alexandrei Mikhalotitsj Zakamikov fortalt familien at han hadde en sønn i Norge.

Zakamikov hadde fått norsk kjæreste da han tjenestegjorde som soldat i Øst-Finnmark i 1944. Han ble arrestert og sendt hjem til Russland, hvor han fikk tre års fengsel for forholdet.

I ettertid hadde russeren tatt seg jobb på Svalbard, i håp om at det å være på norsk territorium kunne hjelpe ham med å skaffe opplysninger om sin norske sønn og tidligere kjæreste.

Den tidligere norske kjæresten hadde også forsøkt å reise over grensen for å besøke Zakamikov i 1971, men ble nektet å passere.

– Det er veldig synd at jeg ikke fikk se ham, sier Knut Johansen i dag.

Knut Johansen ser i bildebok han har fått av sin russiske familie

Knut Johansen var godt voksen da han fikk kjennskap til sin russiske familie. Her ser han i en bildebok han fikk fra familien, om byen deres Krasnagorsk. Hvert år sender Johansens familier i Norge og i Russland julehilsninger til hverandre.

Foto: Bård Wormdal / NRK

Ønsker oppreisning, slik tyskerbarna fikk

Knut Johansen er ikke alene om sin skjebne.

Den pensjonerte journalisten Per Jevne har i over 20 år arbeidet med å finne fedrene til såkalte russerbarn.

Man kjenner til 40–50 av dem, men Jevne er overbevist om at det ennå er mange som ikke vet at de har en sovjetisk far.

– Mange av mødrene til russerungene hadde det like vanskelig som mødrene til tyskerunger, sier Jevne.

Norske kvinner som hadde hatt et forhold til og fikk barn med tyske soldater, opplevde å bli straffet og utfryst av samfunnet etter krigen. Mange fikk barna sine tatt fra seg.

– Det var snakk om kontakt med fremmede soldater. Da var det samme om det var tyske eller sovjetiske soldater, sier Jevne.

På vegne av regjeringen ga statsminister Erna Solberg for to år siden en unnskyldning til de såkalte tyskerjentene. Barna deres har fått økonomisk erstatning – noe russerjentene og russerbarna ikke har fått.

Knut Johansen mener at barn av sovjetiske soldater og krigsfanger også må få en oppreisning og muligheter for erstatning.

– Ja, absolutt. Tyskerbarna fikk erstatning, hvorfor kan ikke vi russerbarn få det? De russiske soldatene kom hit og berget nordmenn. Så russerbarn skulle virkelig hatt det, sier han.

Journalist Per Jevne

Den tidligere journalisten Per Jevne jobber med å finne ukjente fedre fra det tidligere Sovjetunionen til kvinner og menn over hele landet.

Foto: Bård Wormdal / NRK

– Fått hele livet sitt preget

74 år gamle Laila Abusland i Vennesla deler Knut Johansens syn.

Hun bodde sammen med sin mor og stefar på en gård i Øvrebygd i Rogaland, og moren holdt godt skjult hvem som var hennes egentlige far.

Abusland fikk først vite hvem det var da hun fikk se dåpsattesten. De skjedde da hun som 21-åring skulle gifte seg. Der stod det at faren, Pavel Petrovitsj Sokolenko, hadde vært krigsfange i Hommeleiren ved Vennesla.

Moren til Laila ble utstøtt på grunn av sitt forhold til krigsfangen. Ifølge Laila ble moren holdt utenfor syklubb og andre sosiale sammenhenger.

Laila Abusland

Laila Abusland i Vennesla sier at hun har fått preget livet sitt av at hennes far var sovjetisk krigsfange. Hun sier hun kvier seg for å gå ut blant folk.

Foto: Marianne Furuberg/Lindesnes Avis

Skrev brev til Erna Solberg

Sammen med et annet russerbarn, Anne Lise Floden fra Skjetten, skrev Laila Abusland et brev til statsminister Erna Solberg. I brevet skriver de blant annet at mange av russerbarna opplevde en oppvekst som var preget av at noen visste at de var annerledes.

De etterlyste anerkjennelse av russerbarna.

Statssekretær Ingvild Næss Stub ved Statsministerens kontor svarte på vegne av statsministeren.

I svarbrevet heter det at det ikke er påvist unnlatelser fra myndighetenes side eller brudd på enkeltmenneskers rettigheter. Russerbarna får ikke en unnskyldning og erstatning, som tyskerbarna har fått.

Det har Abusland svært vanskelig for å forstå.

– Det var så ille at jeg som seks–sjuåring ikke hadde lov til å komme til nabogården for å leke, mens mine søsken kunne det. Jeg ble jaget bort.

Hun sier at det er dager da hun fortsatt ikke tør gå ut. Hun kjenner andre russerbarn som i dag ikke tør ut å gå ut av eget hjem på grunn av det de har vært gjennom.

Bilde av den russiske soldaten Pavel Petrovich Sokolenko

Den russiske soldaten Pavel Petrovitsj Sokolenko er far til Laila Abusland fra Vennesla.

Foto: Bård Wormdal / NRK

– Solberg bør omtale russerbarna

Den pensjonerte journalisten Per Jevne mener Erna Solberg burde tatt grep.

– Jeg synes statsministeren skulle snakke offentlig om de store påkjenningene som mange russerbarn og deres mødre ble utsatt for. Det kunne hatt stor betydning for de berørte familiene.

Det har ikke vært mulig å få svar fra statsminister Erna Solberg. Men statssekretær ved Statsministerens kontor Ingvild Næss Stub skriver i en kommentar at statsministeren ved flere anledninger har omtalt de sovjetiske krigsfangene i Norge, og hvordan kvinner og barn i Norge ble preget av krigen.

For Knut Johansen er dette ikke godt nok.

– Da jeg fikk vite det der, syntes jeg det var bittert. Den norske stat ga penger til tyskerunger, men vi som var russerbarn, vi fikk ingenting.

Knut Johansen ser i bildebok han har fått av sin russiske familie

Knut Johansen var godt voksen da han fikk kjennskap til sin russiske familie. Her ser han i en bildebok han fikk fra familien, om byen deres Krasnagorsk. Hvert år sender Johansens familier i Norge og i Russland julehilsninger til hverandre.

Foto: Bård Wormdal / NRK