Norge og USA er enige om at to norske statseide satellitter i polar bane fra 2022 skal være utstyrt med amerikanske spesialutvikla militære sensorer. Disse skal gi amerikanske militære styrker – atomubåter, skip, fly og droner – en lukket og sikret bredbåndtilknytning i alle områder nord for Polarsirkelen.
Det nye kommunikasjonsnettet for nordlige områder blir en del av USAs globale kommunikasjonsnett, Advanced EHF (AEHF) system, blant annet for å kunne gjennomføre droneangrep.
I en høring i Representantenes hus 15. mars i år brukte general John W. Raymond i US Air Force satellittsamarbeidet med Norge som det fremste eksempelet på internasjonalt samarbeid med et annet land for å møte trusselen fra Russland og Kina.
I Pentagon er det en økende frykt for at andre land skal angripe amerikanske satellitter under en krise eller krig, og det er blitt bekreftet av flere militære kilder at USA ønsker å plassere egne sensorer på allierte lands satellitter for å gjøre seg mindre sårbar ovenfor en motstander.
Godkjent av Stortinget
Det er Næringsdepartementets heleide selskap Space Norway som skal skyte opp de to norske satellittene.
Etter et forslag fra regjeringa vedtok Stortinget den 4. juni en garanti på om at staten vil bidra med om lag en milliard kroner til prosjektet, dersom selskapet klarer å forhandle frem gode avtaler. I proposisjonen stod det at «kapasiteten på satellittene vil benyttes av det norske forsvaret, allierte og internasjonale, kommersielle aktører», men det konkrete samarbeidet med USA ble ikke omtalt.
Forslaget la vekt på bedre bredbåndskommunikasjon i nordområdene for sjøredning, oljeberedskap, krisehåndtering og Forsvarets behov. Det ble forsikret at prosjektet ivaretok strategiske nasjonale hensyn, noe som skulle bety at «prosjektet ivaretar Forsvarets behov for militært bredbånd under norsk kontroll».
Ikke kjent for saksordfører
Saksordfører i Stortinget, Steinar Reiten (KrF), sier det er ukjente opplysninger at Forsvarsdepartementet har inngått et samarbeid med det amerikanske forsvarsdepartementet om å tillate militært utstyr for amerikansk behov på de norske satellittene.
Forsvarspolitisk talsperson for Senterpartiet og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Liv Signe Navarsete, er heller ikke kjent med dette. Hun refser regjeringa.
– Det minste som burde vært gjort var at næringskomiteen og utenriks- og forsvarskomiteen var informert – om nødvendig i lukket møte, sier hun.
– Det er slett ikke bra om det er slik at vi har gjort et vedtak i Stortinget, og ikke visst om dette.
– Stortinget ført bak lyset
Leder av Rødt, Bjørnar Moxnes, ser også alvorlig på saken.
– Her har regjeringa ført Stortinget bak lyset, sier han.
– Vi har stemt på en sak på fullstendig manglende premisser. Det er spesielt ille fordi det knytter Norge til USAs offensive atomvåpenprogram. Det er skadelig for norske sikkerhetsintereresser. Det gjør våre satellitter til mål for alle stormakter, som er nervøse for å ha USAs atomubåter i sine nærområder.
Rødt vil be andre partier på Stortinget gå sammen om å be om en ny behandling av saken.
Leder for forskergruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Karsten Friis, etterlyser debatt.
– Hvis saken ikke har hatt en sikkerhetspolitisk vurdering, så kan man spørre seg om den burde hatt det, sier han.
– Det vi ser på litt sikt er en økende geopolitisk interesse for Arktis og Nordområdene, også militært. Da må vi være oss bevist hvilken rolle vi spiller oppi dette. Vi må ikke bidra til at sikkerheten forverres.
– Kommet langt i å formalisere samarbeid
Næringsdepartementet henviser til Forsvarsdepartementet om saken.
Forsvarsdepartementet svarer ikke på spørsmål om satellittsamarbeidet med USA, men i en e-post skriver spesialrådgiver Birgitte Frisch:
– USA – som kjent en av Norges nære allierte – ønsker å samarbeide med Norge for å sikre en god utnyttelse av mulighetene rommet gir. Norges ambisjon om å være en ledende romnasjon i nord blir lagt merke til, og USA ser fordeler ved et samarbeid både rundt informasjonsdeling, operative kapasiteter, trening og utvikling, skriver Frisch.
– Vi har kommet langt i å formalisere samarbeid med amerikanerne på flere områder innenfor satellittkommunikasjon, overvåkning og sporing i rommet, og vi er i innledende runder for å snakke om et mulig samarbeid om bredbånd i Arktis.
Amerikanske offiserer har ved en rekke andre anledninger bekreftet satellittsamarbeidet om bredbånd med Norge. Det skjedde allerede ved en større konferanse i Baltimore i oktober i fjor, og også ved en konferanse i Colorado i januar i år.
- Denne saken er endret siden første publisering. I avsnittet hvor regjeringens proposisjon omtales har vi presisert at forslaget sier at satellittene vil brukes av allierte og internasjonale, kommersielle aktører, selv om den ikke omtaler det konkrete samarbeidet med USAs forsvarsdepartement. I tillegg har vi presisert at Stortinget har vedtatt å gi en garanti på en milliard kroner, forutsatt at det fremforhandles gode avtaler – dette i motsetning til at Stortinget allerede har gitt en milliard kroner til prosjektet, som det stod i den opprinnelige versjonen.