Her blir det mottak for utagerende asylsøkere – det liker ikke naboene

– Vi er veldig bekymret over dette. Hovedgrunnen er at vi har unger som vi ikke kan slippe av syne når de for eksempel vil gå til venner for å leke, sier nabo til mottaket i Gratangen, Svein Edgar Pedersen.

UDI etablerer særskilt bo- og omsorgsløsning for asylsøkere (særbol) i kommunene Gratangen og Nannestad i henholdsvis Troms og Akershus fylker.

Særbol er UDIs botilbud til asylsøkere med særskilte behov, og som har hatt episoder med trusler og utagerende oppførsel i ordinære mottak.

Det var ifølge naboer flere uheldige hendelser sist mottaket var i bruk. Pedersen frykter det vil gjenta seg.

– Det var episoder hvor beboerne slo etter hundene våre når vi luftet dem. Flere har også opplevd å bli stoppet i bilen, og at noen hoppet inn. De tittet i postkassene våre, og har ved flere anledninger rømt og måttet bli lagt i jern av politiet, sier han.

– Utrygt å gå til bussen

Beboerne i Nannestad kommune deler folk i Gratangens syn.

– Vi var alle lettet da mottaket ble lagt ned. Da jeg hørte det skulle åpnes igjen tenkte jeg «å nei», sier leder i Øya Velforening, Trond Morten Helgesen.

Det var flere episoder sist mottaket var operativt som gjorde at beboerne vegret seg for å gå ut, ifølge Helgesen.

– Beboerne på mottaket skal ha én til én-oppfølging av en grunn, og det hadde de ikke alltid. Det gjorde at vi opplevde det som utrygt å gjøre dagligdagse ting som å gå til bussen, sier han.

Helgesen viser til en episode hvor en beboer tilsynelatende prøvde å ta selvmord ved å kaste seg ut i veien. En annen gang ble skoleelever skremt etter at en prøvde å tvinge seg inn på bussen.

– Det var også et tilfelle hvor en person gikk alene og begynte å kle av seg klærne på åpen gate.

Helgesen sier det var tydelig at det ikke var nok ansatte på jobb til å møte kravet om én til én oppfølging for beboerne når mottaket var operativt sist.

– Hadde ulik bemanningsgrad

Nå som mottaket skal åpnes på nytt krever naboene at UDI og driftsoperatøren tar ansvar.

– Blant annet ønsker vi at de som jobber der skiller seg tydelig ut i antrekket. Det er viktig for at vi skal være sikre på at når vi ser et par vet vi at det er én ansatt og én beboer.

– Vi må være trygge på det er nok ansatte på jobb hele tiden. De skal ikke tjene mer penger på å spare på lønnskostnadene. Det vil gå utover tryggheten til oss som bor rundt, sier han.

Operatøren av mottakene, Stendi skriver i en e-post til NRK at forrige gang de hadde kontrakt for å tilby tjenester til denne brukergruppen, blant annet i nord, hadde brukerne ulik bemanningsgrad.

– Både vi og UDI har gjort oss erfaringer rundt hva som skal til for å sikre et best mulig tilbud både for brukere og omgivelsene. Disse erfaringene mener vi er godt hensyntatt i dette anbudet, og det gjorde at vi denne gang leverte inn tilbud som UDI nå har vurdert som det beste både faglig og sikkerhetsmessig, skriver kommunikasjonsdirektør i Stendi Julie Borchgrevink i e-posten til NRK.

– Et sted må det være

– Jeg har forståelse for at folk føler seg utrygge. Vi har vært kjent med noen hendelser fra forrige periode som var skremmende for folk, og nå ser jeg også at det kommer frem nye episoder som vi i kommunen ikke var kjent med, sier ordfører i Gratangen, Eva Ottesen (Ap).

Ottesen viser til en Facebook-gruppe hvor beboerne i Gratangen i lang tid har diskutert reetableringen av mottaket.

Denne uka blir det holdt folkemøte i begge kommunene. Møtet arrangeres i regi av UDI og operatøren av mottaket Stendi.

– Vi håper at de som har spørsmål og føler på engstelse kan komme å få svar på det de lurer på, sier Ottesen.

Nannestad kommune sier de vil gjøre det de kan for å ivareta naboenes interesserer.

– Det er ikke vi som har ønsket dette mottaket hit, men et sted må det være og nå har det blitt bestemt at det blir her. Og vi jobber med naboene for å få en best mulig løsning, sier ordfører Hans Thue (Ap).

Thue deler naboene sine bekymringer over at tidligere episoder skal gjenta seg.

– Vi var ikke veldig imponert over tilbudet eller UDIs evne til å følge det opp. Vi håper det blir bedre den gangen her.

– Må finne ut hvor reelt grunnlaget for frykt er

Generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere Ann-Margit Austenå mener det er viktig at de lokale myndighetene i Nannestad og Gratangen gir god informasjon til innbyggerne.

– Vår erfaring er at informasjon bygger ned frykt, og at rykter, påstander og skepsis som fyres oppunder generelt innvandringskritiske politikere, bare gjør situasjonen verre. Da er spørsmålet; prøver man å gjøre det beste eller det verste ut av det?

Austenå peker også på at det er lett å få et ensidig syn.

– Det er gjerne sånn at man husker den ene eller de få negative episodene hvis man først blir kritisk innstilt, og ikke tenker så mye over de dagene hvor alt gikk greit, sier hun og legger til;

– Derfor er det viktig å diskutere og å utfordre de som er skeptiske for å finne ut hvor reelt grunnlaget for frykt egentlig er.

– Det vil roe seg

– UDI har veldig god erfaring med Stendi og vi er veldig trygge på den faglige kompetansen til leverandøren, sier regiondirektør i UDI Belen Birkenes

Birkenes forstår innbyggernes bekymring, men sier når all informasjonen har kommet frem vil det av erfaring bli mer trygghet.

– Jeg forstår at det virker skummelt å høre at det er asylsøkere som har hatt voldelige episoder som skal flytte inn i nabolaget. Samtidig har vi hatt dette tiltaket i Gratangen og Nannestad før og det har ikke skjedd noen alvorlige hendelser.

– Erfaring viser at når vi inngår en dialog med naboer og de får den nødvendig informasjon om sikkerhetstiltakene som er lagt inn, ser vi at det blir med ro og bedre samarbeid.

Personene som skal bo på de to stedene er ikke så farlige at de må være i fengsel. Hadde de vært så syke at de burde vært innlagt, hadde de blitt det, opplyser hun.

Det vil bli utført en risiko og sårbarhets analyse (ROS) i samarbeid med UDI, kommunene, politiet og naboene.

– Det skal gjøres for å sørge for at alle viktige aktører er enige om tiltakene som må gjøres for å redusere mulige risikoer. Vi har veldig god erfaring med dette. Da vet alle hva de skal forholde seg til, sier Birkenes.