– Den må fjernes, den er skadelig og den gjør sånn at alt det andre fine vi har kanskje ikke vokser frem. Planten brenner folk skikkelig og er giftig, sier Hildgunn Antonsen.
Hun har i mer enn 10 år kjempet mot bjørnekjeks.
Sammen med en stor dugnadsgjeng, har hun og søsteren Britt Jervidalo fjernet store mengder av den giftige planten i sommer.
Planten har spredt seg i stort omfang de siste årene. Også rundt i nabolaget til søstrene i Sør-Varanger i Finnmark.
Ønsker å gjøre det trygt for barna
Britt Jervidalo forteller at denne planten ikke var et problem da de vokste opp, og det var derfor trygt for dem å leke ute i naturen.
I dag er det annerledes.
– Jeg ønsker at barna som vokser opp i Kirkenes skal ha det trygt når de går ut i naturen, uten at de skal risikere å få store brannskader, sier Jervidalo.
Hun mener det derfor er kjempeviktig at planten blir fjernet. En plante kan spre seg veldig fort når den frør.
Antonsen forteller at hun har sett både tromsøpalmen, sibirbjørnekjeks og kjempebjørnekjeks når hun har fjernet planter.
Kan gi brannsår
En som roser arbeidet til dugnadsgjengen i Sør-Varanger, er seniorforsker Inger Fløistad ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).
– Det er veldig bra med de som engasjerer seg lokalt for nabolaget og for naturen der oppe, og at de bekjemper og rydder opp i arter som sprer seg uhemmet, sier Fløistad.
Ifølge henne har alle bjørnekjeksene plantesaft som er giftig.
– Hvis du får plantesaft på huden, så reagerer saften med UV-stråler og kan gi ordentlige brannsår.
Likevel er dette er individuelt. Fløistad forteller at noen ikke reagerer i det hele tatt.
Hildgunn Antonsen forteller at søstrenes engasjement handler om at de bryr seg, om nærheten, om bolyst og om fellesskapet.
Foto: Kristin Humstad
Planten skader blomsterfloraen som vokser til, forteller Hildgunn Antonsen. Derfor ønsker de å bli kvitt den.
Foto: Kristin HumstadDugnadsånd
En dag i sommer plukket dugnadsgjengen i Sør-Varanger hele 45 sekker med bjørnekjeks i Kirkenes.
Mandag hadde de dugnad på flere områder i byen, forteller Antonsen.
Flere var med og bidro, og kun i hennes bil hadde hun 12 sekker med bjørnekjeks.
– Vi ser bedring på områder vi har vært, helt klart, men områder der vi ikke har nådd over i fjor, der har de fått spredd seg og der er det mer, forteller Antonsen.
Hun forteller også at hun i det siste har sett en økning av tromsøpalmen i Sør-Varanger.
Bjørnekjeks er skadelig og må fjernes, ifølge Hildgunn Antonsen.
Foto: Kristin Humstad
Enorm frøspredning
Det er ifølge forsker Inger Fløistad flere arter innenfor bjørnekjeksslekten.
– Den som det kanskje er aller mest av i nord er Tromsøpalmen, som mange har hørt om.
I tillegg har man også kjempebjørnekjeks, som det finnes mye av i sør. Og sibirbjørnekjeks, som er mer kjent lenger nord, forklarer hun.
Ifølge Fløistad er både kjempebjørnekjeks og tromsøpalme fremmedelementer i norsk flora.
Og plantene har en enorm frøspredning.
– Så hvis de for stå og blomstre og spre frøene sine, så er det ikke så mange planter som skal til før du plutselig har et helt område infisert, eller overgrodd.
