I fjor sommer ble det oppdaga store mengder kjempebjørnekjeks ved en av elvene i Aulivassdraget i Tønsberg.
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark frykter nå at kjempebjørnekjeksen skal spre seg videre til naturreservatet som ligger ved utløpet av vassdraget.
– Kjempebjørnekjeksen er en art som kan spres via vann. Det er naturlig at den sprer seg videre gjennom vassdraget, sier fagsjef Arne Geving.
Arne Geving, fagsjef hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.
Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / NRK– Spres enormt fort
Ilene naturreservat er et viktig våtmarksområde for fugler og har Ramsar-status. Det er en internasjonal avtale for bevaring av våtmarker og viktige leveområder for fugler.
– Vi er redd kjempebjørnekjeksen skal etablere seg i verneområdet og påvirke økosystemet negativt, sier Geving.
Øyvind Bjune er en av grunneierne der kjempebjørnekjeksen er oppdaga. Han fant planta for fem-seks år siden og varsla Statsforvalteren om funnet.
– Først var det bare litt i elvekanten, men nå har den spredd seg utover jordene.
I fjor sommer filma sønnen til Bjune området med en drone. Da ble det oppdaga at kjempebjørnekjeksen har etablert seg i et område på cirka 10 meter i bredden på hver side av elva, i en strekning på cirka fem kilometer.
– Den har spredd seg enormt fort, sier Bjune.
BEKYMRET: Øyvind Bjune er bekymret etter å ha sett hvor rask kjempebjørnekjeksen har spredd seg langs bredden av Rastadelva, der han er grunneier.
Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / NRK– Problematisk
Kjempebjørnekjeksen er blant verstingene på listen over forbudte planter i Norge. Den er et velkjent problem over hele landet.
– Kjempebjørnekjeks og slektningen tromsøpalme er problematisk og er i stor spredning i nesten hele Norge, sier forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), Inger Sundheim Fløistad.
Planta har massiv vekst, dekker alt annet og hindrer andre arter i å vokse opp.
– Sånn sett er den truende for artsmangfoldet. Hvis den sprer seg inntil verneområder, er det spesielt uheldig, sier hun.
Disse plantene er ifølge Nibio blant verstingene på lista over forbudte planter i Norge. Slik blir du kvitt dem:
Kjempebjørnekjeks koster samfunnet mye å bli kvitt. Ser du en slik plante kan du skjære den ned, putte den i en plastpose og knyte igjen, slik at frøene ikke sprer seg. Posen bør kastes i restavfallet. Man bør bruke beskyttelse.
Foto: Cathrine S. Torjussen
Parkslirekne er ifølge Nibio en av våre mest brysomme hageflyktninger. Sammen med to andre slirekne-arter sprer den seg raskt. Det er tidkrevende å bli kvitt den. Du kan blant annet prøve luking, brenning eller tørking av hageavfallet.
Foto: Christine Skarstein Olsen / NRK
Kjempespringfrø er et miljøproblem fordi den kan danne tett bestand som skygger ut andre planter. På den måten kan den endre vegetasjonen og true andre arter. Gjentatt nedkapping eller luking før blomstring og frømodning kan hindre spredning.
Foto: Anne Ognedal / NRK
Hagelupin utgjør en svært høy økologisk risiko. Den kan produsere hundrevis av frø som kan bevare spireevnen i jord i flere tiår. Målet med alle tiltak må være å unngå at planten utvikler frø. Gjentatt nedkapping kan funke hvis du vil bli kvitt den.
Foto: Svein Olav Rønning
Rynkerose (Rosa Rugosa) trives godt langs kysten. Den er fin å se på, men utgjør et problem fordi den fortrenger andre arter. Den lager ofte store og ugjennomtrengelige kratt. Sprøyting, beskjæring og gjentatt nedkapping er anbefalt.
Foto: Nina Kristiin Vraa / NRKSkal prøve å stanse spredningen
Rundt 270 fuglearter er observert på Ilene. Det er få områder i Norge som slår dette våtmarksområdet i artsrikdom og ornitologer oppdager stadig nye arter.
Verneforskriftene er svært strenge. For å unngå at kjempebjørnekjeksen sprer seg til naturreservatet, har Statsforvalteren godkjent bruk av plantevernmidler for å bekjempe den problematiske planta. Samtidig gir de 200.000 kroner i støtte for å få jobben gjort.
PROBLEMPLANTE: Kjempebjørnekjeks kan bli opptil 4–5 meter høy. Den får hvite blomster og har en voldsom frøproduksjon. Plantesafta kan gi brannsår i sollys.
Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / NRK– Det er laget en god bekjempelsesplan. Det skal brukes både manuell, mekanisk og kjemisk bekjempelse, sier Geving.
Forskeren ved Nibio synes det er positivt at lokale myndigheter tar grep mot den invaderende planta.
– Siden denne plantearten først og fremst sprer seg gjennom frø, er det aller viktigste å unngå at den får blomstre og utvikle frø videre, sier Fløistad.
