Hopp til innhold

Sommertørken setter sitt preg på potetavlinger

En varm og tørr sommer har ført til at flere potetbønder i Troms får avlinger med potetsykdommen skurv.

Stein Inge Prestbakk, bonde i Øvre Salangen, ser på potet med skurv.

Stein Inge Prestbakk, bonde i Øvre Salangen, ser på potet med skurv.

Foto: Kari Anne Skoglund / NRK

Årets sommer har gitt flere varmerekorder i Troms. Det gode og tørre været har bydd på utfordringer i landbruket.

Det kommer nå til syne i mange potetåkere. Potetsykdommen flatskurv har kommet sterkt under overflata.

Flere av potetbøndene som nå holder på med potetopptak, melder om mye skurv.

– I år er det en god del skurv. Sommeren har vært veldig tørr og varm over lang tid. Vi vet at flatskurv slår ut ekstra når det er tørt.

Det sier potetbonde Stein-Inge Prestbakk i Øvre Salangen. Han har fått potetsykdommen på deler av sin avling.

Potetbonde i Salangen, Stein Inge Prestbakk stående ute i potetlandet for å sjekke potettilstanden.

Potetplantene har over jorda ikke hatt de beste vekstforholdene. Tørr mark har også gitt flere bønder problemer med potetsykdom.

Foto: Kari Anne Skoglund / NRK

– På sine plasser er det mye. På andre steder er poteten fin og med minimalt av skurv, til tross for at det kun er et lite areal av potetåkerne våre hvor vi har tilgang til vann.

Vanskelig å selge

Potetsykdommen gjør at poteten blir brun og med skrukkete og ru flekker. Skallet kan også sprekke opp.

Potet med skurv

Flatskurv kommer til syne ved at potetskallet er ru og med sorte flekker.

Foto: Kari Anne Skoglund / NRK

– Det blir som en utvekst på poteten. Den ser ikke så pen ut, også etter at den er vasket og kokt. Når det er flatskurv på hele poteten, blir den stresset og den liker det ikke selv, forklarer Prestbakk.

Potetsykdommen er ikke farlig. Men den gjør poteten vanskelig å selge.

– Den blir ikke en salgsvare, vi får ikke omsatt den. Det selv om du kan spise den. Folk har blitt forvent med at grønnsaker skal se fine ut. Og det er klart, alt som ser pent ut, kjøper du lettere. Så i år blir mye potet kastet i Troms, sier han.

Potetopptak, og pensjonist Jan Harald Woll hjelper til med å sortere ut stein fra potetrullebrettet.

Deler av avlinga på Prestbakk i Salangen består av stor og frisk potet. Her hjelper Jan Harald Woll til med sortering under opptak.

Foto: Kari Anne Skoglund / NRK

Han har ei avling på mellom 200 og 250 tonn. Det gjenstår fortsatt godt og vel ei uke før potetopptaket er unnagjort. Først da kan han konkludere med hvor stort tapet tørken har gitt avlinga.

Les også Tørke kan gi fatale konsekvensar for bønder i nord

Ikke erstatningsgrunn

Direktør for landbruksavdelinga hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Toril Gjølme, sier de har mottatt et par meldinger om erstatning på potet.

Søknadsfristen for erstatning for avlingsskader er først 31. oktober.

Det gis for øvrig ikke erstatning for skurv, sier Gjømle.

Potet med skurv

Potet med skurv.

Foto: Kari Anne Skoglund / NRK

Produsentkontakt i Tromspotet, Ulrike Naumann, sier det er flere potetbønder i regionen som melder om flatskurv.

– Vi har noen åkre som har tørket ut. Det er mer skurv på poteten enn vanlige år, sier hun.

Ulrike Naumann, produsentrådgiver i Tromspotet

Ulrike Naumann, produsentrådgiver i Tromspotet

Foto: Kari Anne Skoglund / NRK

Hun bekrefter at årsaken er sommerens tørke.

– Vi skulle gjerne hatt mer nedbør. Tørken har ført til at vi har fått utfordringer med flatskurv på poteten, sier hun.

Les også Skadedyret kan ødelegge hele avlinger: Nå kan norske forskere ha funnet løsningen

Potetål som har festet seg på røtter til potetplanten.

Kan få lagringsråte

Naumanns oppfordring til dem som har et lite potetland til privat bruk, og som har potet med skurv, er å bruke poteten. Flatskurv gjør ikke poteten farlig å spise.

– Det påvirker ikke den indre poteten. Man trenger bare skrelle og koke poteten, så er problemet løst, sier hun.

Potet med skurv

Potet med skurv er ufarlig å spise, men lite salgbar.

Foto: Kari Anne Skoglund / NRK

Skurv går derimot utover potetens lagringsevne.

– De lagres dårligere, fordi de tørker lettere ut. Og så har de lettere for å få lagerråte.

Les også Butikkene ville ikke ha Ivars poteter – da mobiliserte lokalbefolkningen

Ivar Tomas Storrødvann Høgset poserer foran flere store sekker med poteter.

43 år siden sist

Hvor stort tapet blir på Prestbakk gård, vet ikke potetbonden før all poteten er tatt opp.

– Heldigvis er avlinga totalt sett god, med stor og mye potet. Det kompenserer for at en del går tapt på grunn av skurv, sier Prestbakk.

Potetbonde i Salangen

Stein-Inge Prestbakk sier årets sommer har vært den tørreste i hans tid som bonde.

Foto: Kari Anne Skoglund / NRK

Potetbonden har drevet landbruk i Salangen siden 1984. I de siste 20 årene har potet vært en viktig del av gårdsarbeidet. Vi må lenger tilbake i tid for å finne en

– I 1980 er det vi har kommet til er den sommeren vi kommer nærmest til en så varm og tørr sommer som det vi hadde i år.

Les også Varmere i Nordens Paris enn i Paris: – Fy faen, det her har vi ventet lenge på

Bukta-Tromsø.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark