Butikkene ville ikke ha Ivars poteter – da mobiliserte lokalbefolkningen

Ivar Tomas Høgset fra Røvassdalen i Nordland har drevet potetproduksjon siden 2009.

Da han skulle levere 60 tonn spiseklar potet til det lokale pakkeriet i vår, fikk han beskjed om at det var utseendeproblematikk med poteten.

– De sa det var synlig oppstart av groing. Dermed ble det avslag, forteller Høgset.

De «stygge» potetene ligger igjen

60 tonn poteter høres kanskje ut som mye, men Høgset understreker at det er ingenting hvis man ser på hvor mye poteter som sorteres vekk på landsbasis.

– Med det fokuset som er i dag på matsvinn og bærekraft så er det egentlig en katastrofe.

– Det importeres potet som allerede har blitt produsert i Norge. Og som kastes, sier en fortvilet Høgset.

Potetbonden har drevet med produksjon i 14 år, men avslaget gjorde at han bestemte seg for å legge ned driften.

Stor mobilisering

Etter at kalddusjen på pakkeriet ble omtalt av både Rana Blad, Rana.no og VG strømmet lokalbefolkningen til gården.

I løpet av noen få dager fikk Høgset solgt to tonn av potetene.

– Folk flest rister på hodet. De kommer på gården og ser poteten i lagringskassene. De skjønner ikke bæret, helt enkelt, sier Høgset.

– Den støtten jeg har fått fra lokalbefolkningen er helt fantastisk, legger han til.

Men så skjedde det noe mer.

Flere lokale butikker i hjemkommunen tatt kontakt med et ønske om å selge Høgsets poteter i hele Helgelands-regionen.

Det er en suveren løsning, ifølge potetbonden. Samtidig er han klar på at det er en løsning på et lite problem i nasjonal målestokk.

– Jeg ønsker jo egentlig å vri fokuset over på det generelle problemet. På landsbasis er det veldig mye grønnsaker og matvarer som blir kassert på grunn av utseende.

Kan forstå kvalitetskravene

Potetprodusentene må følge kvalitetskravene som settes av Gartnerhallen og BAMA.

Disse kvalitetskravene inkluderer vurdering av indre og ytre skader, fremmed smak eller lukt, fasthet, farge og størrelse.

Høgset sier han har forståelse for at kvalitetskravene satt av grossistene og dagligvarekjedene er så høye.

– Det er jo et forbrukermønster. Disse kvalitetskravene har jo ikke blitt hentet ut av løse luften, sier potetbonden.

– Det er jo de «stygge» potetene som ligger igjen i butikken.

Høgset mener vi som forbrukere bør bli mer bevisste på at poteten ikke trenger å være vasket, polert og forseglet i en plastpose for å være spiselig.

– Jeg forstår det, men det må mer opplysning til.

Krav satt av etterspørsel

Høgset er medlem av Gartnerhallen, en produsentorganisasjon eid av litt over 1000 norske grøntprodusenter.

Organisasjonssjef Gunn Jorunn Sørum sier Gartnerhallen opplever et stort engasjement for matsvinn blant sine medlemmer.

– Det er bønder som legger inn en utrolig innsats for å dyrke frem maten. Da er det jo naturlig at de ønsker at så mye som mulig skal brukes til nettopp mat, og komme frem til forbrukeren.

Sørum sier Gartnerhallen jobber for å få opp produksjonen på landsbasis og at det stilles strenge krav til produsentene.

– Det er krav basert på erfaringer og det man ser forbrukerne etterspør og velger i butikken. Disse kravene må vi forholde oss til.

– Er det problematisk at det er så strenge krav når man jobber for å produsere mer i Norge?

– Jeg tenker at kravene som stilles er noe man må jobbe kontinuerlig med. Det er viktigste at vi er bevisst og sørger for at kravene som stilles til enhver tid er så riktige som mulig, ut ifra de omstendighetene og forutsetningene som er på plass, sier Sørum.

Bama: – Fullt spiselig

På Bamas nettsider kan vi lese at det ikke er et problem å spise poteter med groer, så lenge poteten ikke er grønn eller har grønne partier.

Likevel ønsker ikke BAMA poteter med groer på størrelse med et knappenålshode.

– Som man kan se på bildene her har poteten synlig groing. For oss har dette mye å si, blant annet fordi vi er avhengig av ta hensyn til temperatur og lys som raskt fører til videre spiring, transport, liggetid i butikk, og holdbarhet hos forbruker.

Det sier kommunikasjonsdirektør Pia Gulbrandsen i BAMA Gruppen AS.

Gulbrandsen forteller videre at disse potetene skulle vært solgt tidlig på høsten i fjor, men at ombygging av pakkeriet gjorde at det ikke var mulig å få solgt potetene mens skallet hadde tilstrekkelig kvalitet.

– Vi forstår at dette er en kjedelig situasjon for produsenten, samtidig regner vi med at ombyggingen deres var en engangshendelse som ikke vil påvirke kommende leveranser.

Legger likevel ned

Selv om Høgset nå får solgt unna en del av potetene, kommer han uansett til å legge ned produksjonen.

Med utgifter på plantevern, gjødsel, settepotet og innleid arbeidskraft anslår han at det fortsatt er et godt stykke til han har dekket inn tapet på en halv million kroner.

Han har solgt unna noe av utstyret han bruker til å dyrke poteter.

– Men engasjementet fra lokalbefolkningen gjør at han vurderer å starte opp igjen på et senere tidspunkt.