Hopp til innhold

Butikkene ville ikke ha Ivars poteter – da mobiliserte lokalbefolkningen

Potetbonde Ivar Tomas Høgset sto igjen med 60 tonn poteter han ikke fikk solgt. Så skjedde det noe uventet.

Ivar Tomas Storrødvann Høgset poserer foran flere store sekker med poteter.

AVSLAG: Potetbonden fikk avslag på 60 tonn potet:– Folk flest rister på hodet. De kommer på gården og ser poteten i lagringskassene. De skjønner ikke bæret, helt enkelt, sier Ivar Tomas Sørrødvann Høgset.

Foto: Ann Kristin Kjærnli / RanaNO

Ivar Tomas Høgset fra Røvassdalen i Nordland har drevet potetproduksjon siden 2009.

Da han skulle levere 60 tonn spiseklar potet til det lokale pakkeriet i vår, fikk han beskjed om at det var utseendeproblematikk med poteten.

– De sa det var synlig oppstart av groing. Dermed ble det avslag, forteller Høgset.

En potet

IKKE GOD NOK KVALITET: Ser du den hvite prikken på høyre side av poteten? Det er en groe. Høgset sier groer som dette er grunn til at han ikke fikk solgt potetene sine til dagligvarekjedene.

Foto: Privat

De «stygge» potetene ligger igjen

60 tonn poteter høres kanskje ut som mye, men Høgset understreker at det er ingenting hvis man ser på hvor mye poteter som sorteres vekk på landsbasis.

– Med det fokuset som er i dag på matsvinn og bærekraft så er det egentlig en katastrofe.

– Det importeres potet som allerede har blitt produsert i Norge. Og som kastes, sier en fortvilet Høgset.

Potetbonden har drevet med produksjon i 14 år, men avslaget gjorde at han bestemte seg for å legge ned driften.

Ivar Tomas Storrødvann Høgset holder opp en haug med poteter rett fra jorda. Han smiler stort.

BÆREKRAFT: Ivar Tomas Sørrødvann Høgset synes både bransjen og forbrukerne bør fokusere mer på bærekraft og matsvinn.

Foto: Ann Kristin Kjærnli / RanaNO

Stor mobilisering

Etter at kalddusjen på pakkeriet ble omtalt av både Rana Blad, Rana.no og VG strømmet lokalbefolkningen til gården.

I løpet av noen få dager fikk Høgset solgt to tonn av potetene.

– Folk flest rister på hodet. De kommer på gården og ser poteten i lagringskassene. De skjønner ikke bæret, helt enkelt, sier Høgset.

– Den støtten jeg har fått fra lokalbefolkningen er helt fantastisk, legger han til.

Men så skjedde det noe mer.

Flere lokale butikker i hjemkommunen tatt kontakt med et ønske om å selge Høgsets poteter i hele Helgelands-regionen.

Les også Mener import av potet ødelegger for norske bønder og andre land som trenger mat

Amandine-poteter hos Coop

Det er en suveren løsning, ifølge potetbonden. Samtidig er han klar på at det er en løsning på et lite problem i nasjonal målestokk.

Jeg ønsker jo egentlig å vri fokuset over på det generelle problemet. På landsbasis er det veldig mye grønnsaker og matvarer som blir kassert på grunn av utseende.

Kan forstå kvalitetskravene

Potetprodusentene må følge kvalitetskravene som settes av Gartnerhallen og BAMA.

Disse kvalitetskravene inkluderer vurdering av indre og ytre skader, fremmed smak eller lukt, fasthet, farge og størrelse.

Høgset sier han har forståelse for at kvalitetskravene satt av grossistene og dagligvarekjedene er så høye.

– Det er jo et forbrukermønster. Disse kvalitetskravene har jo ikke blitt hentet ut av løse luften, sier potetbonden.

– Det er jo de «stygge» potetene som ligger igjen i butikken.

Høgset mener vi som forbrukere bør bli mer bevisste på at poteten ikke trenger å være vasket, polert og forseglet i en plastpose for å være spiselig.

– Jeg forstår det, men det må mer opplysning til.

En potet med litt jord og en liten knoll.

Ville du kjøpt denne poteten?

Krav satt av etterspørsel

Høgset er medlem av Gartnerhallen, en produsentorganisasjon eid av litt over 1000 norske grøntprodusenter.

Les også Disse potetene vil ikke butikkene ha – Dina og Henning fra Steigen ville det annerledes

Dina Fonn Sætre og Henning Andreas Holand i potetåkeren

Organisasjonssjef Gunn Jorunn Sørum sier Gartnerhallen opplever et stort engasjement for matsvinn blant sine medlemmer.

– Det er bønder som legger inn en utrolig innsats for å dyrke frem maten. Da er det jo naturlig at de ønsker at så mye som mulig skal brukes til nettopp mat, og komme frem til forbrukeren.

Gunn Jørunn Sørum i Gartnerhallen

STORT ENGASJEMENT: Gartnerhallens medlemmer står for omtrent 65 prosent av den norske grøntproduksjonen. Organisasjonssjef Gunn Jørunn Sørum sier det er et stort engasjement for matsvinn blant medlemmene.

Foto: Julie Lunde Lillesæter / Differ Media

Sørum sier Gartnerhallen jobber for å få opp produksjonen på landsbasis og at det stilles strenge krav til produsentene.

– Det er krav basert på erfaringer og det man ser forbrukerne etterspør og velger i butikken. Disse kravene må vi forholde oss til.

Les også Potetsprit er milliardindustri – potetbonden tener ingen ting

Poteter og skitne hender

– Er det problematisk at det er så strenge krav når man jobber for å produsere mer i Norge?

– Jeg tenker at kravene som stilles er noe man må jobbe kontinuerlig med. Det er viktigste at vi er bevisst og sørger for at kravene som stilles til enhver tid er så riktige som mulig, ut ifra de omstendighetene og forutsetningene som er på plass, sier Sørum.

Bama: – Fullt spiselig

På Bamas nettsider kan vi lese at det ikke er et problem å spise poteter med groer, så lenge poteten ikke er grønn eller har grønne partier.

Likevel ønsker ikke BAMA poteter med groer på størrelse med et knappenålshode.

Les også Mener import av potet ødelegger for norske bønder og andre land som trenger mat

Amandine-poteter hos Coop

Som man kan se på bildene her har poteten synlig groing. For oss har dette mye å si, blant annet fordi vi er avhengig av ta hensyn til temperatur og lys som raskt fører til videre spiring, transport, liggetid i butikk, og holdbarhet hos forbruker.

Det sier kommunikasjonsdirektør Pia Gulbrandsen i BAMA Gruppen AS.

Pia Gulbrandsen, kommunikasjonsdirektør i BAMA Gruppen AS

KASTER IKKE: Omtrent 30 prosent av potetene som kommer til BAMA blir ikke solgt til butikk eller storkjøkken, men Gulbrandsen sier ingenting blir kastet:– Resten går til industriell foredling, sprit og stivelse.

Foto: Pressefoto / BAMA

Gulbrandsen forteller videre at disse potetene skulle vært solgt tidlig på høsten i fjor, men at ombygging av pakkeriet gjorde at det ikke var mulig å få solgt potetene mens skallet hadde tilstrekkelig kvalitet.

Vi forstår at dette er en kjedelig situasjon for produsenten, samtidig regner vi med at ombyggingen deres var en engangshendelse som ikke vil påvirke kommende leveranser.

Legger likevel ned

Selv om Høgset nå får solgt unna en del av potetene, kommer han uansett til å legge ned produksjonen.

Med utgifter på plantevern, gjødsel, settepotet og innleid arbeidskraft anslår han at det fortsatt er et godt stykke til han har dekket inn tapet på en halv million kroner.

Han har solgt unna noe av utstyret han bruker til å dyrke poteter.

– Men engasjementet fra lokalbefolkningen gjør at han vurderer å starte opp igjen på et senere tidspunkt.

Mange poteter i en pose

GODE POTETER:– Potetene så helt ut som vanlige poteter, store, fine og smakte kjempegodt, sier Terese Hellang Skarpeid. Hun kjøpte 10 kilo fra Høgset.

Foto: Privat

Les også Disse potetene vil ikke butikkene ha – Dina og Henning fra Steigen ville det annerledes

Dina Fonn Sætre og Henning Andreas Holand i potetåkeren

Les også Coop bygger gigantpakkeri for potet i sør – kan ramme potetbønder i distrikta

Potet og korn høstes inn i Levanger