Hopp til innhold

Skadedyret kan ødelegge hele avlinger: Nå kan norske forskere ha funnet løsningen

Hint: Den er like enkel som den er genial.

Potetål som har festet seg på røtter til potetplanten.

POTETPROBLEM: Den bitte lille rundormen potetål kan i verste fall ødelegge hele avlinger med poteter.

Foto: Bonsak Hammeraas / NIBIO

I Målselv kommune i Troms er Olav Grundnes en av landsdelens største potetbønder.

Her har han 400 dekar med åker og produserer 1000 tonn potet i året.

Men dersom et bitte lite skadedyr kommer ned i åkeren, kan det bety kroken på døren for gårdbrukeren.

– Det vil ta veldig lang tid fra man får det inn til det blir et problem. Men da blir det et stort problem, sier han til NRK.

Problemet han snakker om heter potetcystenematode, eller bare potetål på godt norsk

– Det er en ting vi ikke ønsker å få inn her på gården.

Bonde Olav Grundnes.

POTETBONDE: Olav Grundnes er en av Nord-Norges største produsenter av poteter. Får han potetål i åkeren kan det få store konsekvenser.

Foto: Arild Moe

Norsk oppfinnelse

Den lille rundormen er ett av hovedproblemene til potetbønder.

I Norge er det områder i Østfold, Rogaland, Agder og Trøndelag som har størst utbredelse av skadedyret, ifølge Mattilsynet.

Lenger sør på kontinentet er problemet betydelig større.

Men nå kan et par forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU på Ås ha funnet en løsning.

Den er like enkel som den er genial.

Les også: Disse potetene vil ikke butikkene ha – Dina og Henning fra Steigen ville det annerledes

Dina Fonn Sætre og Henning Andreas Holand i potetåkeren
Dina Fonn Sætre og Henning Andreas Holand i potetåkeren

Kan ødelegge 90 prosent

Men først må vi forstå hvordan potetålen lever.

Rundormen dannes nemlig inne i skallet til moren. Og her kan den ligge i opp til 40 år i dvale.

Der kan den ligge og bli spredt fra gård til gård og fra land til land gjennom brukt gårdsutstyr eller infisert settepotet.

Det er først når potetålen kjenner «lukten» av potet i nærheten at den kommer ut av skallet og begynner å spise på knollene.

I verste fall kan opp mot 90 prosent av avlingen bli ødelagt.

Og det er her forskerne kommer inn i bildet.

Forsker Yngve Stenstrøm analyserer en prøve.

FORSKER: Yngve Stenstrøm har i syv år jobbet med ideen om et middel mot potetål.

Foto: Alexander Benjaminsen / NMBU

Lokker ut skadedyrene

De mener nå å ha laget et stoff som hermer etter potetelukten.

– Hvis vi kan få lokket ålen ut av cysten, uten at det er potet i nærheten, så er den uten beskyttelse og kan dø i løpet av kort tid, sier Yngve Stenstrøm.

Han er professor ved NMBU og har de siste syv årene jobbet sammen med kollega Jens M. J. Nolsøe å løse problemet med potetål.

Det var Forskning.no som først omtalte prosjektet.

Midlet er laget av naturstoffer, og er ikke giftig for hverken mennesker, dyr eller planer.

– Går man en tur i naturen selv så vil man kunne puste inn en del av disse tingene. Vi setter det sammen på en måte som ser ut til å fungere.

Tidligere har man brukt gift mot potetålen, men dette har blitt forbudt.

– Etter det har det ikke vært noen gode midler mot potetål, sier han.

Les også: Coop bygger gigantpakkeri for potet i sør – kan ramme potetbønder i distrikta

Potet og korn høstes inn i Levanger
Potet og korn høstes inn i Levanger

Bønder har sluttet etter funn

Arne Vagle jobber som fagleder for potet og korn i Norges Landbruksråd.

Han sier han har fått med seg forskningen på NMBU, og følger spent med på utviklingen.

– Kan dette gjøre livet lettere for potetbønder i Norge?

– Ja, absolutt!

Alle som får påvist skadedyret på jordet får forbud mot å dyrke potet. Det gjelder helt til man kan bevise at potetålen er borte.

Men siden den kan ligge i dvale opp mot 40 år, kan ventetiden bli lang.

– For de som rammes, er det en del som har valgt å slutte med potet, sier Vagle.

Arne Vagle, seniorrådgiver, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland.

POTETEKSPERT: Arne Vagle er fagleder for potet og korn i Norges Landbruksråd.

Foto: Marte Skodje / NRK

Nye forsøk i sommer

Forskerne er klare på at det fortsatt gjenstår en del forsøk og testing før midlet kan bli tatt i bruk i stor skala. Blant annet skal man søke patent på midlet.

– Akkurat den ideen vi har føler vi er ganske unik. Selve arbeidet er nybrottsarbeid, men det er fortsatt en vei å gå, sier Stenstrøm.

Ideen er at midlet kan sprøytes ut på potetåkeren for å rense den for skadedyrene.

– Vi håper at vi kan senke karantenetiden til ett år. Alternativet er at man ikke kan dyrke potet på det jordet i 15–20 år frem i tid.

Les også: Mener import av potet ødelegger for norske bønder og andre land som trenger mat

Amandine-poteter hos Coop
Amandine-poteter hos Coop

– Fantastisk

Til tross for at problemet med potetål er mindre i de tre nordligste fylkene, er potetbonde Grundnes svært nøye med å ta forholdsregler.

– Det er klart at vi er veldig nøye. Vi kjøper helst ikke brukt utstyr fra andre områder og bruker kun ny, statskontrollert settepotet. Vi tar ikke noe i retur som har vært på pakkeri. Og når vi går i åker i andre deler av landet bruker vi fotposer og følger generelle smitteregler.

Han sier det ville fått store konsekvenser om han måtte slutte å dyrke potet på åkerne sine.

– Det brukes mye ressurser på denne problematikken, både i Norge og Europa.

– Så hvis dette midlet skulle vise seg å være effektivt, vil det være fantastisk, sier han.