Hopp til innhold

Snøfallet i pinsehelgen får konsekvenser: – Ingen suksess med bestøvningen

Pinseria får konsekvenser for krøkebærblomstene som er i full blomst i mai, men også bjørka ble rammet av vinteren som meldte sin ankomst igjen.

Krøkebær i Bø.

Det blir mindre krøkebær i Troms og Finnmark på grunn av det store snøfallet som kom i pinsehelgen.

Foto: Bjørn E. Halvorsen

I deler av Troms og Finnmark kom vinteren tilbake i pinshelgen. Da kom det 10–15 centimeter med snø.

Det er ikke uvanlig med snø i mai i Troms og Finnmark, men noen konsekvenser vil snøfallet likevel få.

Spesielt for krøkebæra.

– Når det snør på krøkebærblomstene blir det ingen suksess med bestøvningen, og da blir det mindre krøkebær til høsten, sier forsker Paul Erik Aspholm ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) i Svanvik i Øst-Finnmark.

Portrettbilde av Paul Eric Aspholm

Forsker Paul Eric Aspholm jobber blant annet med økosystemer i Barentsregionen på forskningsinstituttet Nibio.

Foto: NIBIO

For de fleste plantene vil snøen som kom i pinsehelgen være ugunstig.

Bjørkebladene som holder på å springe ut har fått et lag med snø på seg.

– Snøen gjør at bjørken sitt immunforsvar blir litt herpet, nesten som en forkjølelse hos oss, sier Aspholm.

Krøkebær

Den krøkebæren som henger igjen på buskene under vinteren er viktig mat til dyr under snøen, fugler og bjørnen, forteller Paul Erik Aspholm fra Nibio.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

De fleste plantene vil likevel klare seg bra, bortsett fra krøkebæra som var i full blomst da snøen kom.

Les også Friluftsekspert: – Du kan faktisk plukke med deg så mye du greier å bære

baertur

Moderat flomfare

Snøfallet i mai i Finnmark har ført til vanskelige kjøreforhold, men det vil ikke medføre til en økt flomfare i nord.

Vakthavende hydrolog Elin Langsholt fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyser at mye av snøen har allerede smeltet, derfor vil ikke den nye snøen så stor forskjell.

Vannstanden i Tanaelva i Karasjok

Vannstanden i Tanaelva i Karasjok er på det vanlige for denne årstiden, forteller Mats Nystad som bor ved elva.

Foto: Mats Nystad

Det vil bli en middels flom, noe som er en vanlig vårflom som vi ser annethvert år, forteller Langsholt.

Langsholt tror ikke det er nok snø igjen til at det blir en kjempeflom, så lenge det ikke kommer kraftig regn de nærmeste ukene.

– Hvis snøen forsvinner i løpet av 2–3 uker, så blir det ikke en uvanlig stor flom, sier Langsholt.

Les også Forsker: – Dyrekadavre og rovdyr er med på å sikre en god bærhøst

Mie Prik Arnberg

Myggen overlever

Før 17. mai var myggen begynt å våkne til liv igjen.

Mygg

Det finnes 2000 arter med mygg. Bare 18 av dem er blodsugende mygg, forteller Aspholm fra Nibio.

Foto: Егор Камелев / Unsplash

Den myggen som har kommet tidlig er den myggen som ble klekt i fjor sommer.

– De som er ute å flyr nå er hardføre, de har overvintret, sier Aspholm.

De mest sårbare er mygglarvene.

– Det som kan gå utover myggbestanden er når det blir frost etter mygglarvene er klekket, sier Aspholm.

Hvor mye frost må vi ha for at mygglarvene dør?

Mygglarvene dør når det legger seg is og vannet fryser. Det krever nok 10 kuldegrader i en uke, sier Aspholm.

Les også Derfor bør du takke de irriterende insektene: – Uten dem går det rett til helvete

Enorme mengder svartfluer sitter på hodet til Ole Dalen på tur i Bodø.