I deler av Troms og Finnmark kom vinteren tilbake i pinshelgen. Da kom det 10–15 centimeter med snø.
Det er ikke uvanlig med snø i mai i Troms og Finnmark, men noen konsekvenser vil snøfallet likevel få.
Spesielt for krøkebæra.
– Når det snør på krøkebærblomstene blir det ingen suksess med bestøvningen, og da blir det mindre krøkebær til høsten, sier forsker Paul Erik Aspholm ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) i Svanvik i Øst-Finnmark.
Forsker Paul Eric Aspholm jobber blant annet med økosystemer i Barentsregionen på forskningsinstituttet Nibio.
Foto: NIBIOFor de fleste plantene vil snøen som kom i pinsehelgen være ugunstig.
Bjørkebladene som holder på å springe ut har fått et lag med snø på seg.
– Snøen gjør at bjørken sitt immunforsvar blir litt herpet, nesten som en forkjølelse hos oss, sier Aspholm.
Den krøkebæren som henger igjen på buskene under vinteren er viktig mat til dyr under snøen, fugler og bjørnen, forteller Paul Erik Aspholm fra Nibio.
Foto: Vanja Ulfsnes / NRKDe fleste plantene vil likevel klare seg bra, bortsett fra krøkebæra som var i full blomst da snøen kom.
Moderat flomfare
Snøfallet i mai i Finnmark har ført til vanskelige kjøreforhold, men det vil ikke medføre til en økt flomfare i nord.
Vakthavende hydrolog Elin Langsholt fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyser at mye av snøen har allerede smeltet, derfor vil ikke den nye snøen så stor forskjell.
Vannstanden i Tanaelva i Karasjok er på det vanlige for denne årstiden, forteller Mats Nystad som bor ved elva.
Foto: Mats Nystad– Det vil bli en middels flom, noe som er en vanlig vårflom som vi ser annethvert år, forteller Langsholt.
Langsholt tror ikke det er nok snø igjen til at det blir en kjempeflom, så lenge det ikke kommer kraftig regn de nærmeste ukene.
– Hvis snøen forsvinner i løpet av 2–3 uker, så blir det ikke en uvanlig stor flom, sier Langsholt.
Myggen overlever
Før 17. mai var myggen begynt å våkne til liv igjen.
Det finnes 2000 arter med mygg. Bare 18 av dem er blodsugende mygg, forteller Aspholm fra Nibio.
Foto: Егор Камелев / UnsplashDen myggen som har kommet tidlig er den myggen som ble klekt i fjor sommer.
– De som er ute å flyr nå er hardføre, de har overvintret, sier Aspholm.
De mest sårbare er mygglarvene.
– Det som kan gå utover myggbestanden er når det blir frost etter mygglarvene er klekket, sier Aspholm.
– Hvor mye frost må vi ha for at mygglarvene dør?
Mygglarvene dør når det legger seg is og vannet fryser. Det krever nok 10 kuldegrader i en uke, sier Aspholm.