Friluftsekspert: – Du kan faktisk plukke med deg så mye du greier å bære
Høsten er høysesong for sanking av alt fra blåbær, krøkebær, tyttebær og multer til sopp. Mange tror privat grunn er «off limits», men du kan praktisk talt plukke bær og sopp hvor du vil, med noen få unntak.
De tre venninnene Kajsa Maria Åsen, Henriette Hansen Stemland og Emma Aure Jansen er ofte ute på bærtur med Engan Gårdsbarnehage.
Det er en uvanlig sen bærsesong i år, men det er også uvanlig lite frost i fjellet så det er fortsatt store muligheter for å plukke flott blåbær og multer i fjellet.
Er du i det som heter utmark kan du plukke med deg bær i bøtter og spann uavhengig av om det er på privat grunn eller ikke.
Termen utmark er definert i friluftsloven, og er det som ikke er innmark. Ifølge prosjektleder Trond Loge i Salten friluftsråd er innmark definert som gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite eller lignende område.
– Friluftsloven skiller ikke mellom offentlig og privat grunn, men mellom innmark og utmark. Når det gjelder bær kan du plukke med deg det du kan bære, og det trenger ikke å være avgrenset til eget bruk. Bær er kjærkomne julegaver, ikke minst til bestemor, som ikke lenger kan plukke selv.
Dersom turgåere eller bærplukkere befinner seg i utmark, medfører dette noen rettigheter.
– I utmark har allmennheten både ferdselsrett, oppholdsrett og også en viss høstingsrett, sier han.
Prosjektleder Trond Loge i Salten Friluftsråd forklarer at man ikke skal være så redd for å plukke bær når man er ute i marka.
Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK
– Allemannsretten trumfer
Man har altså rett til å plukke vill sopp og ville bær når man befinner seg i utmark. I verneområdene i Nordland gjelder normalt også disse rettighetene fullt ut.
– Men, du går ikke opp rundt hushjørnene til folk og oppi støvlene deres for å plukke. Det er en god kultur å holde litt avstand, mener Loge.
Flere som møter et gjerde når de er ute på tur vil stoppe, men dette er ikke nødvendigvis et hinder for sanking av bær eller sopp.
– Et gjerde er nødvendigvis ikke et skille mellom utmark og innmark, du må se hvordan det ser ut på innsiden og utsiden av gjerdet, sier han.
Allemannsrett krever imidlertid allemannsvett, mener Loge.
– Du skal ta hensyn til andre brukere, grunneiere og også naturen. Vær nøye med hvor du parkerer, lukk igjen porter, ikke riv ned gjerder, ikke legg igjen søppel og ikke forstyrr beitedyr unødig. Det er ikke forbudt å hilse på andre.
Noen tyttebær var også å finne i skogen. Bærene som er hvite på den ene siden kalles Bodø-moden lokalt.
Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK
Spesielle multeregler
Likevel presiserer Loge at for multer i Nord-Norge gjelder det noen spesielle rettigheter.
På «multebærland» i Nordland, Troms og Finnmark kunne grunneier tidligere hevde retten til bærene når bæra hadde økonomisk interesse for grunneieren. Denne regelen hørte til en bestemmelse som utgikk i 2012.
I dagens friluftslov §5 står det følgende:
Under ferdsel i utmark kan allmennheten høste ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og ta med seg ville blomster, planter, bær og vill sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.
For multer på multebærland i Nordland, Troms og Finnmark gjelder første ledd bare når eier eller bruker ikke har nedlagt uttrykkelig forbud mot plukking. Uavhengig av et slikt uttrykkelig forbud kan allmennheten alltid plukke multer som spises på stedet.
– Hovedutfordringen i dag er å stimulere barn og unge til lystbetont høsting av sunne bær vi alle kan høste gratis, sier Loge.
Høster gjennom året
I Engan Gårdsbarnehage i Saltdal er de ofte ute på tur. Barnehagen bruker det de høster både til pålegg i barnehagen, saft og for å selge på høstmarkedet.
– Vi tar bær, så lager vi syltetøy av dem, eller koker dem, så blir det til gelé, sier Henriette Hansen Stemland som var ute sammen med barnehagen nylig.
–Hvor mange bær har dere funnet i dag?
– Kanskje fem, sier Stemland.
Hun blir raskt rettet av barnehagevenninnen Kajsa Maria Åsen:
