Kommer Russland til å angripe Norge? Eksperter svarte leserne

Russlands angrep på Ukraina reiser en rekke spørsmål. Konflikten kan være vanskelig å forstå. Derfor inviterte vi en rekke eksperter til å gjøre oss litt klokere.

Vi fikk inn veldig mange gode spørsmål, blant andre:

Hvordan kan andre land hjelpe Ukraina?

Tom Røseth slo fast at Ukraina er ikke medlem i forsvarsalliansen, og vil heller ikke støttes militært av Nato.

– Vestlig støtte blir dermed i hovedsak diplomatisk, politisk og økonomisk. Samt at det kommer sterke økonomiske straffetiltak mot Russland. Enkelte land har støttet med noe militært materiell, i hovedsak defensive systemer.

Se alle svarene nederst i saken.

Karsten Friis antok at enkelte land kan tenkes å gi mer våpen til Ukraina, men ikke bidra med styrker.

– Så Ukraina står ganske alene. Samtidig tror jeg Putin skal får store problemer med å holde et land der hele befolkninger er mot okkupasjonen, så vi skal ikke undervurdere ukrainerne

Håvard Bækken skrev følgende om FN sin rolle:

– FN sin generalsekretær Guhar har fordømt Putins handlinger, men organisasjonen har begrensede muligheter til å «gripe inn». FN sine «muskler» kan bare brukes gjennom sikkerhetsrådet, og der er Russland fast medlem. De har også vetorett mot alle resolusjoner sikkerhetsrådet skulle kunne vurdere.

Kommer Russland til å angripe Norge?

Ekspertene tror ikke Russland vil ta krigen til norsk jord.

– Norge er med i NATO og man regner med at hele NATO hadde reagert hvis noen hadde forsøkt å angripe Norge, svarer Jakub M. Godzimirski.

Karsten Friis tror krigen vil begrense seg til Ukraina.

– Jeg tror Russland vil krige til de har tatt kontroll på Kyiv og satt inn et regime som støtter Moskva. Så får vi se hva de gjør etter det, svarte Friis.

LES OGSÅ: Slik kan du snakke med barnet ditt om krig og frykt

Selv om det ikke er sannsynlig at Russland vil gå inn i andre europeiske land, skaper det uro, ifølge Karen-Anna Eggen. Også i Finland og Sverige, som ikke er Nato-medlemmer.

– Det vil også føre til økt militær spenning i Østersjø-regionen, noe som vil skape økt usikkerhet og diskusjoner om Nato-medlemskap, svarte hun.

Se alle svarene nederst i saken.

Hvorfor vil Russland gå til krig?

–Russland har åpenbart mye å tape og vestlige eksperter antok at slike tap ville presse frem en diplomatisk løsning. Russland har få virkemidler utenom militærmakt for å påvirke samfunnet i Ukraina, svarer Tom Røseth.

Han mener Russland ser seg tjent med å tvinge Ukraina inn i folden med makt, tross sanksjoner og fordømmelse fra Vesten.

– Russland har støtte fra Kina i sitt press mot NATO og satser på at dette over tid vil normalisere seg og at USA vil få fokus mot andre steder som Asia. Kreml har vurdert kostnaden, men ettermæle, og å stå opp mot NATO, er faktorer som synes viktigere.

Røseth tror Russland vil tape økonomisk og trolig få sterkere motstand i Ukraina enn de tror.

Ekspertene tror ikke Vladimir Putin har et ønske om å gjenopprette Sovjetunionen. Men han ønsker mer innflytelse i områder som før var Sovjet-stater.

– Putin har allerede fått tilnærmet kontroll over Hviterussland og ønsker kontroll over Ukraina. Dette er to stater som var del av Sovjetunionen, men som ikke er medlem av Nato eller EU. Målet nå er å sikre kontroll over Ukraina, men det er lite trolig at Russland vil prøve å ta andre postsovjetiske land, som de baltiske landene (Estland, Latvia og Litauen) og Polen, svarte Karen-Anna Eggen.

Hva mener den russiske befolkningen om invasjonen?

Ingerid Opdahl mener den russiske befolkningen har hatt delte hatt delte meninger om situasjonen i Ukraina og spesielt de såkalte «folkerepublikkene».

– For de fleste russere har dagen i dag vært et sjokk og fylt av vantro, og noen har også protestert åpent med enmannsdemonstrasjoner, åpne brev og protesterklæringer – det er høy terskel for det i dagens Russland, for det kan få konsekvenser, svarte Opdahl.

Flere av ekspertene mener det er grunn til å tro at en del av den russiske befolkningen er påvirket av propaganda.

– Så da er det et spørsmål videre om man fortsetter å tro på den propagandaen, eller om selve krigen gjør at folk er mer skeptiske til propaganda enn tidligere, som jo kan skje, svarte Opdahl.

Jakub Godzimirski mente det er lite som tyder på at Putins makt kan bli utfordret 'hjemmefra'.

– Politisk opposisjon er nesten ikke eksiterende, befolkningen er i stor grad påvirket av propaganda, og mange frykter å delta i manifestasjoner mot krigen, svarte han.

Jørn Holm-Hansen svarte at det har vært demonstrasjoner i flere russiske byer de siste dagene.

– Men demonstrantene har raskt blitt stoppet av politiet. Det er ventet at det vil bli slått hardt ned på protester framover, skrev Holm-Hansen.

Alle spørsmålene og svarene kan du lese lenger nedenfor.