Biden med kraftige sanksjoner og advarsel: – Putin har mye større ambisjoner enn Ukraina

– Putin har planlagt dette i lang tid, sier USAs president Joe Biden i en tale på Det hvite hus, torsdag kveld norsk tid.

Presidenten sier angrepet fra Russland ser ut til å bli stort – som fryktet. Han sier også at han ikke har planer om å snakke med Putin.

– Mye større ambisjoner

– Han har mye større ambisjoner enn Ukraina. Han vil faktisk reetablere Sovjetunionen, sier Biden.

Sovjetunionen ble oppløst i 1991 og bestod av det som i dag er 15 egne land, deriblant Ukraina og Russland.

Sjokkerte verdensledere reagerer sterkt på Russlands angrep på Ukraina. Sist ut er altså USAs president, som er blant dem som går hardest ut mot Russlands president.

– Putin er angriperen. Putin valgte denne krigen, og nå må landet bære konsekvensene, sier Biden.

– Nå ser hele verden hvem Putin og hans Kreml-allierte egentlig er. Dette handlet aldri om genuin sikkerhetsbekymring for Russland. Det var alltid ren aggresjon. Putins ønske om imperium, sier Biden.

USA vil ikke sende soldater til Ukraina, men vil forsvare hver tomme av Natos territorium, sier Biden.

Kraftige reaksjoner mot banker og elite

USA innfører sanksjoner som skal ramme Russland i lang tid, og minimere konsekvenser for Europa, ifølge Biden.

– I dag blokkerer vi fire banker. Det betyr at alle eiendeler de har i Amerika vil bli frosset. Dette inkluderer den nest største banken VTS, sier Biden.

Presidenten varsler også at de mektigste i Russland vil merke sanksjonene. Dette gjelder navngitte personer som tilhører den russiske eliten og deres familiemedlemmer.

Biden har sagt at G7 er blitt enige om en pakke med sanksjoner som vil få katastrofale følger for Russland.

USAs president var i forkant av talen i møte i USAs nasjonale sikkerhetsråd. Han deltok torsdag ettermiddag også i et digitalt G7-møte med Storbritannia, Canada, Frankrike, Tyskland, Italia og Japan.

Samlet front fra EU

Ifølge Frankrikes statsminister Emmanuel Macron vil EU bryte alle forbindelsene Russland har til verdensøkonomien, skriver Reuters fredag formiddag.

EU diskuterte sanksjoner mot Russland under et hastemøte torsdag.

De 27 stats- og regjeringslederne er enige. De slutter seg til «massive» sanksjoner mot Russland.

Det gjelder sanksjoner mot russiske finansielle sektorer, energi, transport, eksportkontroll og svartelisting av flere navngitte personer og selskaper.

Etter det flere timer lange toppmøtet var det en pressekonferanse natt til fredag.

President for Europakommisjonen Ursula von der Leyen gjorde det klart at det vil bli innført en rekke sanksjoner:

• Man vil gå inn for å ramme 70 prosent av det russiske bankmarkedet og de viktigste statlige selskapene, inkludert forsvarssektoren.
• Sanksjonen vil gjøre det dyrere for Russland å låne penger og vil føre til økt inflasjon, sa von der Leyen.
• Man vil begrense Russlands tilgang på sentrale teknologiske komponenter, som halvledere.
• Forbud mot eksport av olje vil skade Russlands oljesektor.
• Forbud mot salg av flydeler til russisk luftfart.
• Sanksjonene vil bli gjennomført i nært samarbeid med USA og andre land.

– Dette er et vannskille for Europa. Bomber faller på uskyldige kvinner, menn og barn. De frykter for livet og mange dør. Alt dette skjer i 2022 i hjertet av Europa. Putin valgte å bringe krig tilbake til Europa, sa Ursula von der Leyen.

Oligarker og elite

Også Storbitannias statsminister Boris Johnson talte torsdag kveld i det britiske Underhuset. Statsministeren i Storbritannia varsler flere sanksjoner.

• TIDSLINJE: Få oversikt – dette vet vi om angrepet nå

– Vi vil fortsette vår nådeløse oppgave med å klemme Russland ut av den globale økonomien, sier Storbritannias statsminister Boris Johnson.

Storbritannia vil sanksjonere flere russiske oligarker og landets elite, inkludert president Vladimir Putins tidligere svigersønn Kirill Sjamalov, som svar på Russlands invasjon av Ukraina.

Storbritannias varsler også forbud mot flyselskapet Aeroflot og sanksjoner mot russiske banker og bedrifter.

Nato: – Freden er blitt knust

Nato fordømmer de russiske angrepene og skjerper beredskapen. Jens Stoltenberg kaller inn til ekstra toppmøte fredag.

– Freden er blitt knust på vårt kontinent. Vi har nå krig i Europa av en type som vi trodde hørte historien til, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferansen torsdag ettermiddag.

Natt til torsdag startet de russiske angrepene mot Ukraina. Flere byer er under angrep.

Nato har aktivert en forsvarsplan som innebærer at styrker kan flyttes der de trengs i Europa, forklarer han.

Stoltenberg påpeker at det ikke er aktuelt med Nato-styrker i Ukraina, men at Nato garanterer absolutt sikkerhet for medlemsland.

– Natos kjerneoppgave er å forsvare alle allierte. Det kan ikke være rom for misoppfatninger eller misforståelser. Et angrep på én ses på som et angrep på alle. Dette er vår sikkerhetsgaranti, sier Stoltenberg.

Les også: Kraftige eksplosjoner kan høres i Kyiv

– Over 100 jagerfly i høy beredskap

Nato har allerede utplassert flere tusen soldater i østeuropeiske land, sier Stoltenberg.

– Som et motsvar til Russlands enorme militære opprustning, har vi allerede styrket våre forsvarsstyrker – på land, på havet og i luftrommet.

– De siste ukene har allierte fra Nord-Amerika og Europa sendt ut tusenvis av soldater til de østlige delene av frontlinjene. Flere ligger i bakhånd. Vi har over 100 jagerfly i høy beredskap som beskytter vårt luftrom. Mer enn 120 allierte skip til sjøs fra langt oppe i nord til Middelhavet, sier Stoltenberg.

Han sier dette viser at Natos forsvarsplikt er vanntett.

Han kaller regjeringssjefene inn til ekstra toppmøte fredag.

– Vi ber Russland om å øyeblikkelig stanse sine militære handlinger, trekke tilbake sine styrker fra Ukraina og velge diplomati. Vi støtter fullt ut Ukrainas selvstendighet, territoriale integritet og rett til selvforsvar, sier Stoltenberg.

Øker beredskapen

Han sier de har hatt et møte i Det nordatlantiske råd for å diskutere situasjonen. Rådet tok også opp et ønske fra Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania og Slovakia om å holde møter i tråd med alliansens artikkel 4.

Artikkel 4 innebærer at ethvert medlemsland kan kalle inn til møte hvis de føler at deres uavhengighet eller sikkerhet er truet. I praksis har denne artikkelen sjelden blitt brukt.

– Til tross for alle løgnene, benektelsene og desinformasjonen, er Kremls intensjoner tydelige for verden. Russlands ledere har det fulle ansvaret for sine skjødesløse handlinger og tapte liv, sier Stoltenberg.

I en skriftlig uttalelse tidligere på dagen informerte Nato om at de setter ut flere styrker øst i Europa.

– Vi utplasserer ytterligere defensive land- og luftstyrker i den østlige delen av alliansen, i tillegg til ytterligere maritime styrker. Vi har økt beredskapen til våre styrker for å reagere på alle nødvendige situasjoner, skriver Nato i en uttalelse.

Alliansen kaller det russiske angrepet på Ukraina uberettiget og uprovosert, og kaller det et alvorlig brudd på folkeretten.

– Våre tanker går til alle de drepte og skadde og til folket i Ukraina, står det i uttalelsen.

Følelsesladd møte i natt

Hastemøtet i FNs sikkerhetsråd i natt begynte med en svært følelsesladd appell fra FNs generalsekretær, António Guterres.

– Jeg har bare en ting å si fra dypet av hjertet mitt: President Putin: Stopp soldatene dine fra å angripe Ukraina. Gi fred en sjanse. For mange mennesker er allerede døde, sa han.

– I menneskehetens navn, hent soldatene hjem til Russland, fortsatte han som helt til det siste forsøkte han å få Putin fra å gjennomføre angrepet. Underveis i møtet kom det meldinger om eksplosjoner og skyting i Kyiv og flere andre byer.

Det var et preget Sikkerhetsråd som møttes i natt.

– Dette er det tristeste øyeblikket i min tid som generalsekretær, sier FNs generalsekretær som har ledet FN siden 2017.

De fleste landene i Sikkerhetsrådet tok sterkt avstand fra utviklingen i Ukraina. Bare Kina ba alle parter avstå fra videre handlinger og appellerte ikke bare til Russland.

Sikkerhetsrådet har 15 medlemmer, fem faste og ti som velges av FNs generalforsamling. Kina og Russland er to av de faste medlemmene med vetorett.

• LES OGSÅ: Flyalarmen går i Kyiv, invasjonen er i gang

– Jeg er forferdet over de grusomme hendelsene i Ukraina. President Putin har valgt en vei for blodsutgytelse og ødeleggelse ved å sette i gang dette uprovoserte angrepet, skriver han.

Russlands angrep har blitt fordømt fra flere av verdens statsledere i morgentimene torsdag.

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz forsikret Zelenskyj under deres møte om at Tyskland står sammen med Ukraina i solidaritet, skriver den tyske regjeringen på Twitter.

Frankrike har også gått ut og fordømt russernes handlinger. President Emmanuel Macron ber Moska om å avslutte de militære operasjonene «umiddelbart».

Italias statsminister Mario Draghi sier Russlands angrep er «uberettiget og uforsvarlig». Han sier videre at Italia jobber med allierte i EU og Nato for å svare på det russiske angrepet.

Japans statsminister Fumio Kishida sier angrepet mot Ukraina ryster fundamentet i den internasjonale ordenen.

– Den russiske invasjonen ryster fundamentet i den internasjonale ordenen, som ikke tillater ensidige forsøk på endre status quo, sa Kishida til journalister etter et møte i den japanske regjeringens sikkerhetsråd torsdag.

Han la til at landet nå skal koordinere sin innsats med verdenssamfunnet, inkludert USA, og «håndtere dette raskt».

Full krangel

– Russland-ambassadøren bekreftet nettopp at hans president har erklært krig mot mitt land, sa Ukrainas FN-ambassadør Sergiy Kyslytsya og bønnfalt Russland om å stoppe angrepet.

Det brøt ut åpen krangel mellom Ukrainas og Russlands FN-ambassadører mot slutten av møtet da Kyslytsya ville at hans russiske kollega skulle bekrefte at en militæroperasjon er i gang i landet hans.

– Dette er ikke en krig, men en spesiell militæroperasjon i Donbass, sa FN-ambassadør Vasily Nebenzya fra Russland.

Så tok USAs Linda Thomas Greenfield ordet:

– Dessverre, mens vi har sittet her har president Putin beordret det siste skrittet. Mens vi sitter her og søker fred, leverte Putin en beskjed om krig, sier hun.

Greenfield mener Putin mener han slik viser at han ikke har noen respekt for FNs sikkerhetsråd.