Slår alarm om soldaters boforhold: – Det går på sikkerheten og helsen til de vernepliktige

– Hovedpunktene er brannsikkerhet, dårlig ventilasjon, og fukt- og vannskader som fører til muggsopp. Dette er alvorlig ettersom det går ut over sikkerheten og helsen til de vernepliktige, sier Anette Hyldmo.

Hun er landstillitsvalgt i Forsvarets Tillitsvalgtordning (TVO).

TVO har gjennomført en egen kartlegging av avvik på bygg vernepliktige oppholder seg i. Hyldmo mener funnene er sjokkerende.

– Vi vet at standarden er dårlig og har vært det i veldig lang tid, men vi ville vise i hvor stor grad. Forsvaret har ikke en slik oversikt. Da gjorde vi det selv, sier Hyldmo.

Avvikene ble funnet hos Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Hæren, Cyberforsvaret og Forsvarets fellestjenester.

– Forsvaret låner ungdommer og tar dem inn til tjeneste i ett år. Man kan ikke akseptere en standard som gjør at soldater får helseskader, eller blir plaget av standarden på bygget, sier hun.

Det var Forsvarets forum som omtalte saken først.

Neseblod og defekt brannalarm

NRK har tidligere omtalt boforholdene til de ansatte i Forsvaret, som får skylden for at flere unge velger å slutte i jobben.

Nå viser TVOs kartlegging at også soldater bor i bygninger med problemer.

TVO representerer soldater inne til førstegangstjenesten og elever ved Forsvarets skoler opp mot Forsvarets militære og politiske ledelse.

– Vi har eksempler på muggsopp på kaserner i Garnisonen i Sør-Varanger der soldater begynte å blø neseblod til stadighet. Man så en sammenheng mellom dét og en oppblomstring av mugg, sier Hyldmo.

Kasernen i Sør-Varanger ble stengt ned høsten 2019. Det har ikke bodd soldater der siden.

– Når man skal inn til førstegangstjeneste kan man tro at man skal bli møtt med dårlig standard ettersom det skal være litt tøft i Forsvaret. Derfor godtar man og blir vant til det, men det er kjempealvorlige ting vi finner, sier hun.

I tillegg til muggproblemer, forteller Hyldmo om avvik i brannsikkerheten.

– Vi hadde en episode på Bardufoss hvor det begynte å brenne under matlaging og brannalarmen ikke gikk av. Ingen på vaktbygget ble varslet. Ikke alle rom har brannalarm heller, sier hun.

• Les også: Nye soldater i førstegangstjenesten må bruke andres undertøy

– Ikke godt nok

En av dem som bidro til kartleggingen ved å besøke Garnisonen i Porsanger, er hovedtillitsvalgt for Hæren, Linnea Huseby Røbech.

– Kasernene varierer i standard. I noen er det ikke ventilasjonsanlegg i hele bygget, og det er merkbart for dem som bor der og er til stede. Noen av rommene har synlig muggsopp, men de er stengt av, sier hun.

Røbech mener dette går går ut over soldatene fysiske og psykiske helse.

– Tiltakene som gjøres er ikke alltid gode nok for å få et langvarig og tilfredsstillende resultat, sier hun.

• Les også: 170 soldater deler fem vaskemaskiner: – Har fått fotsopp, brennkopper og skabb

Noe «alle sammen» er klar over

Talsperson i Hæren, Eirik Skomedal, sier funnene til TVO ikke er overraskende.

– Vi ser dette hver dag. Det er noe vi alle sammen er klar over, sier han.

Skomedal har selv vært ved Garnisonen i Sør-Varanger som befalselev og troppssjef, og kjenner godt til boforholdene.

– Kasernen ble tatt i bruk igjen etter å ha vært stengt fordi det var strengt nødvendig. Det var da noen begynte å blø neseblod. Årsaken er ikke helt fastslått, men alt tyder på at det hadde med inneklimaet å gjøre, forteller han.

En lokal entreprenør i Sør-Varanger er nå i gang med grunnarbeidet til en ny kaserne som skal stå klar til sommeren, forteller Skomedal.

– Det er mye å klage på

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har lovet bedring i boforholdene, og sagt at de jobber både med kortsiktige og langsiktige tiltak.

I Stortingets spørretime onsdag 20. januar stilte Senterpartiets Liv Signe Navarsete spørsmål om boforholdene i Forsvaret til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

Da kunne forsvarsministeren fortelle at TVO skal delta på kartleggingen av Forsvaret sine bygg fremover.

– Det er mye å klage på, men det gjøres også en betydelig jobb for å få ting bedre. Det å få engasjert TVO og de vernepliktige, både i kartleggingsarbeidet og til å peke ut veien videre, tror jeg er viktig, sa Bakke-Jensen.

Erkjenner etterslep

Dette samarbeidet gleder Forsvarsbygg seg over, samtidig som de setter pris på jobben TVO har gjort.

– Vi erkjenner at etterslepet på kaserner, bolig og kvarter enkelte steder er større enn ønsket. Uansett setter vi pris på engasjementet til TVO, sier avdelingsdirektør for eiendomsforvaltning i Forsvarsbygg, Jan Erik Johansen.

Totalt forvalter Forsvarsbygg 13.000 bygg fordelt på 4 millioner kvadratmeter.

Johansen forteller at de dessverre ikke har økonomi til å løse alt på en gang.

– Eiendommer, bygg og anlegg som er kritisk for Forsvarets operative evne, har høyeste prioritet, sier han.

Likevel kan han fortelle at de allerede er i gang for å forbedre forholdene TVO presenterer.

– I samarbeid med Forsvaret lokalt og sentralt skal vi raskt igangsette tiltak og utbedre de mest kritiske forholdene som rapporten påpeker, forteller Johansen.

Burde tatt tak tidligere

Ettersom TVO nå skal hjelpe til med å lage en prioriteringsliste over bygg som må forbedres, ser Anette Hyldmo lyst på fremtiden – men med forbehold.

– Jeg er positiv, men stiller fortsatt høye krav. Selv om vi har satt i gang en god prosess sammen med Forsvaret, så vil vi nok ikke se nye bygg allerede til påske, sier hun.

Hyldmo mener det er på høy tid å sette av flere midler til infrastruktur.

– Jeg vil si at dette har blitt underprioritert når vi ser disse eksemplene samtidig som Forsvaret sier de er fullstendig klar over situasjonen. Da mener jeg dette er noe man burde ha gjort tidligere, sier hun.