Skrugard vil kreve ny type fartøy

Hopp til innhold

Tøffe vær- og vindforhold nord i Barentshavet gjør at Statoil må tenke nytt når det gjelder forsyningsskipene som skal brukes ved en eventuell oljeutvinning fra feltene Skrugard og Havis.

Les også: Bekrefter ilandføring av Skrugard-olje
Les også: Naturvernere: Oljeindustrien må bremse

Prosjektleder for Skrugard-prosjektet i Statoil, Erik Strand Tellefsen, sier til Teknisk Ukeblad at selv om feltene i dag ligger langt sør for iskanten, så kan is utgjøre et problem.

Fakta om Johan Castberg-prosjektet

Johan Castberg-feltet (tidl. Skrugard og Havis) ligger i Barentshavet utenfor kysten av Finnmark. Feltet er i samme område som Goliat og Snøhvit, men ligger lenger til havs.
Johan Castberg ligger 240 kilometer nord for Hammerfest, og er det største oljefunnet på norsk sokkel som ennå ikke er bygget ut.
Funnet ble gjort i april 2011. Ifølge foreløpige anslag inneholder feltet mellom 400 og 600 millioner fat utvinnbar olje.
Statoil er operatør på feltet og eier 50 prosent. ENI og Petoro har eierandeler på henholdsvis 30 og 20 prosent.
Det som tidligere het Skrugard ligger 7 kilometer unna Havis, og de to omtales som tvillingfunn.
I februar 2013 la Statoil fram en plan for ilandføring av olje fra Johan Castberg til et anlegg som skal bygges i Veidnes i Nordkapp kommune.
Få dager etter at regjeringen i juni 2013 presenterte en mindre skjerping av oljeskatten satte Statoil Johan Castberg-utbyggingen på vent.
I januar 2015 bestemte kunngjorde Statoil at de går for produksjon til havs i en offshore-løsning, og ikke en ilandføring av oljen.
I et selvstendig prosjekt skal det likevel vurderes mulighetene for en oljeterminal i Nordkapp, men som da er avhengig av nye oljefunn.

– Dette må vi ta høyde for, og derfor ser vi på muligheten for å ha forsyningsskip som er rustet til å fungere som isbrytere. Dette finnes ikke i dag, så disse må spesialbygges for Skrugard, sier Tellefsen til Teknisk Ukeblad.

Les også: Isen kan true nye oljefelter
Les også: Bellona frykter storulykke i Barentshavet

Et annet problem man kan treffe på i polarkulda er ising, sjøsprøyt som fryser til is når det treffer kalde flater. Dersom isen blir tykk nok kan det utgjøre en fare for både skip og andre installasjoner.

Statoil tror nanoteknologi, teknologi helt ned på atom- og molekylnivå, kan være løsningen på problemet.

– Det er utviklet en helt ny type maling som gjør at is ikke fester seg til strukturen. Jeg kjenner ikke til at denne er tatt i bruk på noen offshoreinnretninger, men vi tror det kan være en god løsning, sier prosjektlederen.