Maskin til 15 millioner kroner sparer rotteliv

Ved Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet har forsøksmusene og -rottene fått en egen PET/CT-maskin til 15 millioner kroner.

Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet har skaffet seg en PET/CT-maskin for mus og rotter. Pris: 15 millioner kroner. Medisisnk fysiker Samuel Kuttner demonstrerer maskinen. Video: Einar Andreassen

Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet har skaffet seg en PET/CT-maskin for mus og rotter. Pris: 15 millioner kroner. Medisinsk fysiker Samuel Kuttner demonstrerer maskinen. Video: Einar Andreassen, NRK.

– Rotta sovner helt enkelt. Det må den for at vi skal få lagt den på plass i skanneren, sier medisinsk fysiker ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Samuel Kuttner.

Han har lagt en rotte i en såkalt innsovingsboks. Boksen fylles med narkosegass, slik at rotta kan leges videre i Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitets nye PET/CT-skanner, spesiallaget for mus og rotter.

Den koster 15 millioner kroner, og skal hjelpe forskere ved Avdeling for komparativ medisin ved UiT i arbeidet sitt.

Lignende maskiner finnes bare i Oslo og Bergen.

– Skanneren sørger for at vi kan se resultater og sykdomsutvikling mye tidligere og mer detaljert enn før. Dette er veldig viktig, for eksempel i kreftforskningen, sier Siri Knudsen leder for avdelingen.

Detaljerte bilder

Den sovende rotta legges ned i et lite rør som sklir inn i maskinen. Under dyret ligger sensorer som måler dyrets hjerterytme.

– Vi får et fullt bilde av bløtvev og skjelettet til dyret ved hjelp av CT-en. PET-skanningen viser for eksempel om kreftsvulster vokser eller forsvinner. Det er en fin måte å følge opp dyret på over tid, uten at vi må avlive dem, forteller Kuttner.

Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet har skaffet seg en CT-maskin for mus og rotter. Pris: 15 millioner kroner. Medisisnk fysiker Samuel Kuttner viser hva man kan se på bildene.

Samuel Kuttner viser hva de kan se ved hjelp av PET/CT-maskinen. Video: Einar Andreassen

Reduserer antall dyr

Statistikken fra Forsøksdyrutvalget viser at bruken av forsøksdyr har gått ned. I noen tilfeller er bruk av dyr uunngåelig, ifølge Siri Knudsen. Men før dyrene ender opp på forsøkslaben, må forskerne gjennom en lang søknadsprosess.

– For å gjøre forsøk på dyr må du sende en søknad der du blant annet må tilfredsstille de tre R-ene. Blant annet må det gjøres en grundig vurdering av at dyreforsøk er den eneste måten å få de ønskede resultatene på. I tillegg er det strenge krav til at antall dyr skal begrenses så mye som mulig, og at dyrene blir behandlet så godt som mulig, forteller Knudsen.

– På sikt kan vi redusere antall dyr i hvert forsøk ved hjelp av denne maskinen. Vi får mer data fra hvert dyr, og vi slipper å avlive dyr underveis i forsøkene, fortsetter hun.

Knudsen forteller også at PET/CT-maskinen gir nyttig kunnskap når det kommer til å tolke denne type bilder.

– Det tas jo PET og CT av pasienter, så videreutvikling og bruk av teknikken på dyrene har nytteverdi for undersøkelser og behandling av mennesker.

– Og når skanningen er over, tar det veldig kort tid før rotta våkner opp. Den får ingen problemer etter bedøvelsen heller, forteller Samuel Kuttner, idet forsøksrotta løfter på hodet.

Forsøksdyr - CT

Slik ser PET/CT-skanneren ut.

Foto: Petter Strøm / NRK