Interessen for dyrevelferd har bredt seg til store deler av befolkningen på få år. Flere politiske partier tar dette alvorlig og har for første gang utarbeidet utfyllende forpliktelser på områder som berører dyrs levekår i sine nye partiprogram. Vi ser også en kraftig økning i oppslag om dyrevelferd.
Men til tross for dette, mangler det en prinsipiell politisk debatt på dette feltet. Den bør nå komme. Området berører titalls millioner av dyr som vi har i vår varetekt og omfatter alt fra kylling, til gris og pelsdyr. Dyr som i henhold til dyrevelferdsloven har rett til å få dekket sine individuelle behov, og som daglig brytes. Dette er derfor ingen kuriøs nisjesak. Dyrevernalliansen har satt karakterer på partienes politikk på området. De er basert på en gjennomgang av følgende ti punkter:
1. Pelsdyrhold. Her ser vi på vedtak om full avvikling, inndragning av statlige overføringer samt vedtak om strengere regelverk i dyreholdet.
2. Velferd hos dyr i landbruket. Her premierer vi bedre plass, mulighet til å være ute og økologisk drift (som stiller krav til dyrevelferd), fri bevegelse, og beitekrav.
3. Dyreforsøk. Økt satsing på alternativer til dyreforsøk er viktig for å minimere bruk av forsøksdyr.
4. Dyrepoliti. Mattilsynet sliter med i tilstrekkelig grad å håndheve lov om dyrevelferd på en enhetlig måte, noe som Riksrevisjonen kritiserte i 2012. Vi sier ja til dyrepoliti og premierer dette, samt annen omlegging som sikrer dyrevelferden og bidrar til å skape et skille til næringsinteresser.
5. Redusert kjøttforbruk. Mindre forbruk av animalske produkter er bra for å dempe presset på produksjonsdyrene og dermed øke sannsynligheten for bedre dyrevelferd.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
6. Dyrevelferd i fiskeoppdrett. Det er ikke mulig å oppnå tilfredsstillende velferd for fisk i merder. Oppdrettsnæringen må derfor legges totalt om, eller avvikles. Så langt går ingen partier inn for dette. Men vi premierer konsesjonsbegrensninger, større plass i merdene og krav til mindre bruk av gift som ødelegger dyrelivet på havbunnen.
7. Ville dyr i sirkus. Her belønnes forbud mot elefanter samt forbud mot alle ville dyr i sirkus og til underholdning.
8. Slakt og transport. Kortere transport, tiltak for flere gårdsslakterier og mobile slakterier, samt sikring av forskriftsmessig slakt, er alle områder som kan bedre dyrevelferden.
9. Rovdyrkonflikten. Vi belønner tiltak som kan skille og beskytte de ulike gruppene i denne konflikten.
10. Annet. Både avl, matmerking og importregler berører dyrevelferd. Partiene har dessuten ulike holdninger til hval- og selfangst samt bruk av hagl.
SE OGSÅ: Slik svarer partiene på kritikken
Best og verst i dyrevelferd på en skala fra 1–6
Miljøpartiet de Grønne (MDG) er best på dyrevelferd med karakteren 6-.
MDG har et konkret og utfyllende program og vil gjennomføre merkesaker innen dyrevelferd som vi vet at store deler av befolkningen er opptatt av. De vil avvikle pelsdyrhold, forby ville dyr i sirkus, opprette et eget dyrepoliti og ha en egen avdeling for dyrevelferd som gjør at dette ikke konkurrerer med næringsinteressene i landbruket slik vi ser i dag.
MDG vil også bedre velferden for den sykdomsbefengte oppdrettsfisken. Partiet har i tillegg en politikk på så godt som alle ti punkter og har dyrevelferd som en naturlig del av sitt politiske kart.
Venstre kommer på en solid andreplass med karakteren 5+.
Venstre har dyrevelferd som et nytt stort felt. De har i likhet med MDG programfestet en rekke merkesaker som forbud mot pelsdyrhold og ville dyr i sirkus. De vil bedre forholdene for kylling, ha et eget dyretilsyn, men stemte ned forslaget om dyrepoliti. Venstre vil også investere i alternativer til dyreforsøk.
Sosialistisk Venstreparti kommer på en god tredjeplass med 5-.
SV har et gjennomtenkt program på dyrevelferd med mange av de samme sakene som også Venstre og MDG har, som forbud mot pelsdyr, ville dyr i sirkus, velferd for oppdrettsfisk og et statlig dyretilsyn. De ligger hårfint etter da programmet er noe mindre utfyllende, men dette er en betydelig forbedring fra forrige program som manglet konkrete forslag.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Rødt får 4. Partiet har fått et tydelig program på dyrevelferd. Rødt sier nei til pels og ja til redusert kjøttforbruk, samt mer utetid og økologisk drift. Men Rødt mangler fortsatt et fullskalaprogram for dyrevelferd. Selv om de er på god vei nevnes for eksempel ikke sirkusdyr og forsøksdyr. Dessuten sier de ja til begrenset fangst av hval og sel.
Arbeiderpartiet får 3+, og redder seg inn fordi de nå har programfestet en avvikling av pelsdyrnæringen. Men landets neste største parti mangler en gjennomgående politikk på dyrevelferd. Ap burde ha utformet en politikk på viktige områder som dyreforsøk ville dyr i sirkus, fiskevelferd samt et mer velfungerende dyretilsyn, men dette er ikke nevnt.
Fremskrittspartiet får 3. Deres ja til fortsatt pelsdyroppdrett trekker ned, men partiet har på noen felt en god og konkret dyrevelferdspolitikk. Frp går til valg på dyrepoliti samt lik tilgang til veterinærtjenester over hele landet. Person som er uskikket til å holde dyr skal raskt miste retten til dyrehold. De vil også trekke tilbake statsstøtten til pelsdyrnæringen. Partiet mangler en fullskala politikk på feltet.
USIKKER PÅ HVA DU SKAL STEMME? Prøv NRKs Valgomat
Kristelig Folkeparti får karakteren 2. De mangler en politikk på området, og ønsker fortsatt pelsdyrdrift. Pluss er punktet om mer øko-mat og begrensning av dyreforsøk. KrF er også opptatt av avlsbegrensninger fordi dette berører skaperverket. Det virker som det er kristendommen og ikke dyrevelferden i seg selv som er førende.
På jumboplassene finner vi Høyre og Senterpartiet, som hver får karakteren 1.
Høyre har ikke et eneste konkret punkt om dyrevelferd. Det eneste de oppgir er en generell setning om at Norge skal ligge i fremste rekke på dyrevelferd. Dette virker hult når de ofte støtter pelsnæringen offentlig, selv om de har unnlatt å nevne pels i sitt nye partiprogram.
Mest oppsiktsvekkende er det at Senterpartiet mangler en politikk på dyrevelferd. Partiet som trekker til seg halvparten av Bondelagets medlemmer burde hatt en utfyllende dyrevelferdspolitikk. I utkastet til partiprogram var dyrevelferd overhodet ikke nevnt, men på landsmøtet fikk de inn en generell formulering, nemlig at ”god dyrevelferd er et mål i seg selv”. Det er trist at dyrene som står i bøndenes tjeneste fra fødsel til død ikke er verdiget et eneste konkret velgjørende krav.
En ny runde med et Senterparti-styrt landbruksdepartement vil trolig være en ulykke for dyrene. Men enten man stemmer rødt, blått eller grønt finnes det nå gode alternativer for dem som mener vi har et felles ansvar for å bedre dyrevelferden her i landet. Det gir håp for mindre lidelse og et verdigere samfunn.
