Vitalij Rustanovitsj (50) ble arrestert på grensa til Russland da han skulle kjøre ut av Norge 11. oktober. Politiet beslagla dronene og harddisken hans.
Filmene viste at han hadde flydd minst 47 ganger over store deler av Sør-Norge.
Rustanovitsj var den første av fire russere som i oktober ble arrestert for å fly med drone i Norge.
Han er ikke mistenkt for noen form for spionasje, men all flygning på norsk territorium er forbudt for russere. Det følger av loven om sanksjoner mot Russland på grunn av krigen i Ukraina, ifølge PST.
Forsvarer Tom Barth-Hofstad fra Elden Advokatfirma mener forståelsen av reglene er endret kort tid før arrestasjonene i oktober.
– Han er oppgitt, og han ønsker å anke dommen, sier Barth-Hofstad.
– Straffen strider med det jeg mener er alminnelig rettsfølelse, sier forsvarer Tom Barth-Hofstad.
Foto: Mohammed Alayoubi / NRK– For streng straff
Om han skulle bli funnet skyldig, er straffen på 120 dagers fengsel uansett urimelig, mener Barth-Hofstad.
120 dagers fengsel har vært gitt i flere saker med uaktsomt drap i trafikken og grov mishandling av dyr – se faktaboks.
Barth-Hofstad vil ikke sammenligne med helt andre typer forbrytelser. I retten trakk han en parallell til en sak fra 2011 som også omhandlet brudd på sanksjoner mot et land: Forbudet mot å skaffe våpen til Somalia.
Lagmannsretten kom fram til at 120 dagers fengsel var en passende straff for en mann som hadde samlet inn 135.000 kroner til terrorgruppen al-Shabaab.
Droneflygningen er – om den skulle være ulovlig – rimelig uskyldig sammenlignet med å finansiere al-Shabaab, mener forsvareren.
– Det er lite rettspraksis på området. Men i dette tilfellet spriker det kraftig og strider med det jeg mener er alminnelig rettsfølelse, sier Barth-Hofstad.
Professor: Viktig politisk bakteppe
Jørn Jacobsen er professor i juss ved Universitetet i Bergen.
Foto: Universitetet i BergenJørn Jacobsen er professor i juss ved Universitetet i Bergen.
– Det er ingen tvil om at det er en streng straff. Ser man det vedkommende har gjort isolert sett, og vi legger til grunn at kun er privat dronefilming, så er det isolert sett en veldig streng reaksjon, sier Jacobsen.
Samtidig er lovbruddet langt mer alvorlig fra en annen synsvinkel, understreker han.
– Det som virker å være domstolens perspektiv på dette, er konteksten det skjer i, bakgrunnen for forbudet og den politiske situasjonen – med Russlands angrep på Ukraina. Jo mer man vektlegger det, jo mer dramatisk karakter får handlingen, sir Jacobsen.
– Fra det ene perspektivet er det strengt. Fra det andre perspektivet er det mer forståelig, men fortsatt ganske strengt.
Vern om Norge
Jacobsen viser til at bruk av droner også kan ha politiske formål, og at det kan skape uro i befolkningen.
– Selv om handlingen på én måte er triviell, truer den norske suverenitet – i alle fall på et litt abstrakt plan. Det er et hensyn som man generelt i strafferetten ser ganske alvorlig på. Det er nok et viktig premiss som ligger bak den strenge straffen.
Siden det er den første dommen i sitt slag, er det naturlig at lagmannsretten og Høyesterett sier ja til å fremme anken, mener professor Jacobsen.
– Det er ikke så overraskende om Høyesterett tar stilling til dette, nettopp fordi det er en spesiell sak med motstridende hensyn som gjør seg gjeldende. Vi er i ukjent farvann.
Russernes bruk av droner kan betraktes som et trivielt lovbrudd eller en krenkelse av norsk suverenitet, alt etter hva slags perspektiv man ser det i, mener jussprofessor.
Anker på skyld også
Forsvarer Tom Barth-Hofstad vil anke ikke bare straffen, men også spørsmålet om Rustanovitsj i det hele tatt er skyldig.
Han viser til at norske myndigheter selv har endret sin informasjon om sanksjonene. I retten la han fram en arkivert kopi av siden til Luftfartstilsynet, der det ikke sto noe om at flyforbudet gjaldt droner:
- Fra 2. mars het det at forbudet gjaldt fly som ble operert eller kontrollert av russiske selskaper, uavhengig av om det var russisk eller utenlandsk registreringsmerke. Se kopi her:
- Dette ble senere endret. Ifølge Barth-Hofstad skjedde det i september. Først nå het det at forbudet også gjaldt droner. Se kopi her:
Ifølge forsvareren la aktor kun fram den oppdaterte utgaven av nettsiden i retten.
– Det er åpenbart at Luftfartstilsynet har dobbeltkommunisert på nettsidene sine. Retten har ikke nevnt dette med ett ord, sier Barth-Hofstad.
Flere ledende jurister har ment at russiske privatpersoner ikke kan straffes for å fly med drone i Norge, fordi droner ikke er registrerte luftfartøyer.
Lagmannsretten mente det samme da de ville løslate russiske Andrey Yakunin fra varetekt.
Høyesterett var uenig. Barth-Hofstad utfordret likevel den oppfatningen. Han mener Oslo tingrett burde gått dypere inn i det.
– Domstolene må inviteres til å se på dette på nytt. Vi mener en klar tolkning av bestemmelsene må være at sanksjonene kun gjelder er registrerte luftfartøyer, sier Barth-Hofstad.
– Jeg tror ikke forskriften har sin intensjon i å ramme russere generelt. Dette er jo en sanksjon som skal regulere tiltak som kan skade Ukraina.
