Samepolitisk drama i sju akter

1. Helgas ja

20. oktober 2016: Arbeiderpartiets nominasjonskomite innstiller Helga Pedersen som presidentkandidat til sametingsvalget i 2017. 20. november blir hun formelt nominert på Arbeiderpartiets samepolitiske konferanse i Tromsø.

Nominasjonen reiser spørsmålet om hvem som egentlig bestemmer i Arbeiderpartiets samepolitikk. Helga Pedersen har tidligere takket nei til en slik nominasjon. Men nå spekuleres det i om hun har fått henvendelsen fra høyere hold i partiet. Hennes positive holdning til blant annet gruvedrift i Kvalsund gjør henne til en svært godt egnet sametingspresident i moderpartiets øyne. Slik gruvedrift har Aps sametingsgruppe vært imot.

2. Ailis fall

8. desember 2016: Sittende sametingspresident Aili Keskitalo må gå av etter at sametingsrådets og NSRs budsjettforslag ikke får flertall.

• Les også: Skjebnetimer for sametingspresident Aili Keskitalo

Årsaken til misnøyen mot NSR sies å være påstander om at NSR i liten grad har søkt samarbeid med andre partier i utarbeidelsen av forslaget til neste års sametingsbudsjett.

– Vår dør er åpen, men jeg konstaterer at det er noen som ikke ønsker å forhandle med oss, sier en forundret sametingspresident Aili Keskitalo til NRK.

Laila Susanne Vars fra partiet Árja sier at NSR ikke har brydd seg om å søke støtte selv om de er i mindretall. – Vi har ingen tillit til NSRs Sametingsgråd, sier Vars.

3. Vibekes mulighet

Er det egentlig noe annet enn budsjettuenighet som ligger bak? Sametinget klarer i hvert fall ikke å enes om fordelinga av pengene, men spekulasjonene går i retning av at det er flere grupperinger, blant andre Árja, som ønsker å bytte ut ledelsen, og at det ikke er Arbeiderpartiet som har all skyld i urolighetene.

Men i offentligheten er det lederen for Aps sametingsgruppe, Vibeke Larsen, som leder an i mistillitsforlaget mot Keskitalo. Neste dag, 9. desember, er Vibeke Larsen valgt til Sametingets nye president.

4. Helgas nei

Samme dag er det også klart at Helga Pedersen ikke lenger er aktuell som presidentkandidat. Selv sier hun at hun har advart sin egen partigruppe mot å ta over ledelsen i Sametinget, og at strategien ødelegger for hennes egen valgkamp inn mot sametingsvalget. Derfor trekker hun seg.

5. Nyttårstalen

1. januar 2017: Vibeke Larsen holder sin nyttårstale – på norsk. Den blir et hett diskusjonstema. Bør ikke sametingspresidenten beherske samisk, spør mange. Vibeke Larsen forklarer selv i nyttårstalen at hennes språkløshet er et resultat av en fornorskningspolitikk gjennom mange generasjoner.

28. januar blir Vibeke Larsen selv vraket som Arbeiderpartiets presidentkandidat foran høstens valg. Visepresident Ronny Wilhelmsen vinner den avstemninga på et ekstraordinært nominasjonsmøte i Arbeiderpartiets samepolitiske råd.

6. Vibeke melder seg ut

I protest melder Larsen seg ut av Arbeiderpartiet, og i neste omgang gir hun visepresident Ronny Wilhelmsen sparken. For hun er fortsatt president.

Men foran plenumsmøtet i Sametinget denne uka uttaler Østre valgkrets at man «ser med beklagelse på Arbeiderpartiets deltakelse i et Sametingsråd som ledes av en person som har meldt seg ut av Arbeiderpartiet».

Østre valgkrets ber derfor om at Arbeiderpartiet trekker seg ut av sametingsrådet – tre måneder etter at partiet tok makta ved å velte president Aili Keskitalo og NSR.

7. Urolige tider

Sametingsrådet mangler per i dag visepresident etter at sametingspresident Vibeke Larsen ga sin daværende partikollega og høyre hånd, Ronny Wilhelmsen, sparken.

• Les også: Kaoset på Sametinget: – Som et realityshow

– God politikk fødes i uroligheter, sa sametingspresident Vibeke Larsen denne uka. Bare tida vil vise om hun har rett.