Hopp til innhold

Rune ville hjelpe og hjelpe: Har enda opp med stor forbruksgjeld

Trass trongare økonomiske tider er det mange som vil hjelpe andre. Men for Rune Strand enda ønsket om å hjelpe med økonomiske problem.

Rune Strand i organisasjonen "Fra sjel til hånd" i Harstad.

FRÅ HJELP TIL GJELD: Iveren etter å hjelpe andre har kosta dyrt. Igjen sit Rune Strand med fleire hundre tusen kroner i gjeld, og eit framleis brennande ønskje om å hjelpe andre.

Foto: Henrik Einangshaug / NRK

Når eg prøver å gjere mitt beste for å hjelpe og gjere andre glade, så prøver eg å gjere det eg kan.

Det seier leiar av organisasjonen «Fra sjel til hand» i Harstad, Rune Strand, til NRK.

I 2016, etter å ha sett ein dokumentar om vanskelegstilte barnefamiliar, einslege og minstepensjonistar, bestemde harstadværingen seg for at slik skal ikkje menneske ha det, spesielt ikkje til jul.

Dei siste åra har organisasjonen vore til stor glede for fleire hundre personar som slit med å få økonomien til å strekke til.

Iveren etter å hjelpe andre har likevel kosta for Strand, som no sit igjen med fleire hundre tusen i gjeld, mellom anna dyr forbruksgjeld.

– Det har gått utover meg sjølv, eg har ofra mi eiga framtid for å hjelpe andre.

Rune Strand i organisasjonen "Fra sjel til hånd" i Harstad er godt fornøyd med pakkene fra Frelsesarmeen.

GÅVER: I fjor gav organisasjonen fleire bokser med leiker og diverse andre ting til Frelsesarmeen, som skal gjes vekk i julegåve til familiar som har det vanskeleg.

Foto: Henrik Einangshaug / NRK

Organisasjon på AAP og gjeld

Vi skrur tida tilbake til 2018.

Lukkeleg uvitande om det som venta, og med oppspart eigenkapital til bustadlån, tok livet ei brå vending då han i 2018 vart råka av sjukdom.

Året etter miste han jobben, noko som førte til at draumen om eigen bustad vart lagt bort, samstundes som midlane til å hjelpe andre vart langt mindre.

– Du får eit ganske bra trekk i det du hadde som lønn i forhold til det du får utbetalt i arbeidsavklaringspengar.

Les også Idrettsforbundet ber lag droppe dyre reiser: – Må drive idrett så billig som mulig

Barn spiller fotball på Norway Cup

Då midlane vart mindre i kvardagen, og alt av sparepengar var brukte opp, måtte han ta eit val for å halde oppe hjelpa til dei som trong det.

– Då vart det mange ting som skulle gjerast, og mykje som skulle kjøpast inn for å kunne hjelpe. Då måtte eg få inn litt ekstra pengar, seier han, før han held fram:

– Det har berre balla på seg heilt fram til i dag.

Rune Strand i organisasjonen "Fra sjel til hånd" i Harstad.

DÅRLEG ØKONOMI: Det vart langt tøffare for Rune Strand å drive organisasjonen etter han mista jobben.

Foto: Henrik Einangshaug / NRK

Hjelpe den som hjelper andre

Det brennande engasjementet for å hjelpe andre, som igjen har ført til nærast eit gjeldsmareritt for han sjølv, er noko som har engasjert mange.

Nyleg oppretta eit nært familiemedlem ein innsamlingsaksjon, slik at Strand kan få nedbetalt delar av gjelda si, som no er på fleire hundre tusen kroner.

Spleis

Ei rekkje personar ville gi pengar på spleis-aksjonen som skulle gå til Rune. Spleis melder om ein auke i talet på givarar, trass dyrtid.

Foto: Julianne Bråten Mossing / NRK

«Ein flott kvardagshelt som set alle andre framfor seg sjølv», «Du gjer ein knalljobb med andre» og «Du er unik!» er nokre av skildringane av Strand som givarane har kome med.

– Det er fantastisk å få støtte frå andre. Det gir veldig mykje hjartevarme at det er så mange som ønskjer å støtte meg.

Av personvernomsyn omtaler NRK ikkje konkret kor stor gjelda til Strand er, men vi har fått dokumentasjon og også oversikt over utgifter.

Les også Straumprisen aukar uvanleg mykje

Utsikt over Hammerfest

Auke i givarar

Trass trongare økonomiske tider for mange, opplever folkefinansieringsplattforma Spleis ein auke i talet på givarar.

Sjølv om gjennomsnittsbeløpet i kva folk gir no er litt mindre, ligg det innsamla beløpet så langt i år jamt med dei to tidlegare åra, får NRK opplyst.

– Det ser ut som at ei trongare lommebok ikkje gjer at folk sluttar å bry seg om kvarandre – snarare tvert imot, seier Tone Mesna, kommunikasjonssjef i Spleis.

Tone Mesna, kommunikasjonssjef SpareBank 1 Utvikling/Spleis

Tone Mesna, kommunikasjonssjef Sparebank 1 Utvikling/Spleis.

Foto: Jonathan Vivaas Kise

Samstundes sette TV-aksjonen ny rekord i haust, med eit innsamla beløp på over 273 millionar kroner, og slo med det rekorden frå året før, der det vart samla inn litt over 266 millionar kroner.

Justert for prisvekst vart rekorden sett i 1980, då det vart samla inn 84 millionar, noko som svarer til 360 millionar 2022-kroner.

Professor i finansiell økonomi ved NTNU, Are Oust, seier det er vanskeleg å vite om det er dei med god eller dårleg økonomi som gir til frivillige organisasjonar og andre, men synest det er ein god ting at dei som har råd framleis har givarglede.

– Trur du folk gir berre for å gi, og at dei kjenner seg pressa?

– Eg håper ikkje det, men sjølvsagt kan du ha den typen situasjonar, særleg når du ikkje er anonym som givar, så kan ein kjenne seg pressa til å gi, sjølv om ein eigentleg ikkje har råd.

Are Oust er samfunnsøkonom.

Are Oust, professor i finansiell økonomi ved NTNU.

Foto: NTNU

– Lamslått

I ein Sifo-rapport svarte heile 18 prosent av hushalda at dei har økonomiske utfordringar. Av desse var 153.000 husstandar «ille ute».

Samstundes viste rapporten at talet på personar med betalingsproblem er aukande. Den delen som har auka mest er bruken av matstasjonar og at stadig fleire har vore på NAV for å få hjelp til mat og rekningar.

Sidan har styringsrenta auka frå 3,25 prosent til 4,25 prosent, og Sentralbanksjef Ida Wolden Bache varsla tidlegare i november at styringsrenta truleg blir sett opp i desember.

Ida Wolden Bache

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har varsla at styringsrenta truleg blir sett opp i desember.

Foto: William Jobling / NRK

Sjølv opplever organisasjonen «Fra sjel til hand» i Harstad ein auke i talet på førespurnader frå folk som treng hjelp, anten det gjeld mat, leiker eller andre ting.

Strand gløymer aldri møtet med ei åleinemor med tre barn, som hadde berre ei ketchupflaske og ein halv pakke smør igjen, og ingen pengar på konto.

– Du blir heilt lamslått, og veit eigentleg ikkje kva du skal seie eller gjere.

Trass ei høg forbruksgjeld, som fører til at han sjølv mellom anna må passe på straumforbruket, ser han fram til å hjelpe dei som treng det i jula.

– Det er den tida av året der det er mest naudsynt at folk faktisk får hjelp, får vere sosiale med sine eigne og ikkje tenkje så mykje på økonomien i seg sjølv.

Sjølv angrar han ikkje noko på dei vala han har gjort.

– Eg angrar ikkje på nokon ting, seier Strand, og påpeikar at han ville gjort det same om igjen.

No er det største juleønsket hans å få ein lettare økonomisk kvardag, slik at han lettare kan hjelpe andre.

DNB

Fleire slit økonomisk

I undersøkelsen svarer 18 prosent av husholdningene at de har økonomiske utfordringer, og av disse er 153.000 husstander «ille ute».