Ny SIFO-rapport: 153.000 husstander er «ille ute»

Langtidsvirkningene av dyrtiden kommer fram i en undersøkelse SIFO har laget for Barne- og Familiedepartementet.

Drøyt 150.000 husstander sier de er ille ute, ifølge rapporten. Tre firedeler av dem misligholder regninger, og ni av ti i denne gruppen sier pengeproblemer går ut over den psykiske helsen.

– Det har blitt litt verre for mange. Det har blitt tyngre for de som har minst å rutte med. Vi ser en bredere og dypere krise, sier SIFO-forsker Christian Poppe.

Han sto bak en tilsvarende undersøkelse i august i fjor, og andelen som har betalingsproblemer har økt fra 12 til 16 prosent fra august til mars i år.

For første gang er håndtering av bokostnader tatt med.

Opptil 7 prosent av boligeiere med lån som er sikret i boligen sliter med å betale renter og avdrag, og 3,5 prosent misligholder både boliglånet og andre typer krav.

I tillegg er 14 prosent av boligeiere med boliglån eller rammelån bekymret for økonomien i tiden som kommer.

Strammer inn

Folk strammer inn på vanlig forbruk og mat er en vanlig salderingspost. I alt har 230.000 flere husholdninger spart mer på matforbruk enn i 2022.

Andelen som har vært på matstasjon i løpet av vinteren har doblet seg fra 2 til 4 prosent, og andelen som har vært på NAV for å få hjelp til mat og regninger har økt fra 3 til 5 prosent.

– Det er små tall, men svært alvorlig for de titusener som sliter, sier Poppe.

11 prosent av husholdningene har nå ingen sparepenger. I absolutte tall står nå 50.000 flere husholdninger uten økonomisk buffer i forhold til for seks måneder siden.

Lar være å gå til tannlege for å spare

Antall husholdninger som sier de «er bekymret for økonomien» har økt betraktelig siden juni/august 2022, da 20 prosent sa at de var det. I mars 2023 hadde dette steget til 29 prosent.

17 prosent av alle husholdninger har stått over å gå til tannlegen siste seks måneder for å spare penger.

– Det å ikke gå til tannlegen er en tradisjonell fattigdoms-indikator, sier Poppe.

– Dyrtiden går ut over fysisk og psykisk helse. Dette ser vi tydeligere denne gangen. Dette kan få langtidsvirkninger som kan bli dyrt for samfunnet på sikt, sier Poppe.

8 av 10 klarer seg bra

Det går mot økende polarisering i det norske samfunnet. Halvparten av befolkningen er helt økonomisk trygge, litt over 30 prosent er utsatte, men mangler en buffer.

18 % sliter økonomisk, og den gruppen har mer enn doblet seg på de to årene vi har hatt dyrtid.

– Forskjellene i samfunnet øker mellom de som er trygge og kan bruke penger som før, og de som må stamme inn på alle fronter, sier Poppe.

Myndighetene har prøvd å sette inn tiltak i dyrtiden, og ifølge forskerne har strømstøtten vært treffsikker.

– Strømstøtten har bidratt til å bremse transporten nedover på trygghets-barometeret. Ordningen har vært spesielt viktig for de som sliter mest, sier SIFO-forsker Christian Poppe.

Tror renteøkningene snart tar slutt

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets understreker at de aller fleste nordmenn takler renteøkning og inflasjon bra – selv om de må stramme inn på forbruket.

– Når bankene har gitt lån har de i prinsippet lagt til grunn at renten skal øke til et langt høyere nivå enn der vi nå har kommet, og at folk skal tåle det uten at de har for dårlig råd, sier Andreassen, og legger til:

– Men jeg har nok en mistanke om at budsjettene som er lagt til grunn for bankkundene er basert på et forbruksmønster få kjenner seg igjen i. Og det betyr at det er nok mange nå som må redusere forbruket sitt. Det er ganske uvant for de fleste etter at rentene har vært svært lave i en lang periode, sier han.

Andreassen mener det er to hovedgrupper som sliter mest: de med lav inntekt men lite gjeld er sårbare for høy prisvekst. De med høy gjeld i forhold til inntekten er sårbare for renteøkningene.

– Norges Bank har ikke tenkt til å ta livet av oss her. Og det er heller ikke nødvendig. Vi ser allerede at økningene har hatt effekt, sier Andreassen.

Sentralbanken har rentemøte og vil presentere en ny rentebeslutning på torsdag. Her spår Andreassen en økning på 0,24 prosentpoeng, til 3,5 prosent.

Han tror heller ikke det er mange renteøkninger igjen i Norge før sentralbanken sier stopp for denne gang.

– Grunnen til det er at renteutgiftene begynner og merkes hos mange, og vi ser at renteøkningene har begynt å bite der hvor de skal bite. Da trenger vi ikke å være så aggressive som da renten var på et ekstremt lavt nivå.