Reinøya-tragedien: Mener evakueringa tok for lang tid

På ettermiddagen 31. mars i år rykket redningsmannskaper ut til Reinøya i Troms etter melding om et stort snøskred.

Skredet hadde feid med seg et bolighus og fjøs med 140 geiter på havet. Ekteparet Rolf Harald og Lisbeth Annie Albertsen omkom i ulykka.

Skredfaren på øya var ekstremt stor, ifølge politiet, som bestemte seg for å evakuere de 30 fastboende i området.

Sett i ettertid, tok evakueringa for lang tid, mener Røde Kors.

Det går frem av en ny evalueringsrapport som Statsforvalteren i Troms og Finnmark har utarbeidet. (Pdf: Evalueringsrapport )

Rapporten tar for seg hendelsesforløpene og samarbeidet mellom redningsmannskaper, kommuner og myndigheter i forbindelse med ekstremværet i vinter.

I palmehelga omkom totalt fem personer i tre ulike skred i Troms.

Rapporten lister opp en rekke læringspunkter og innspill fra de ulike hendelsene:

Til NRK utdyper fagleder for skred i Røde Kors, Per Inge Belt, at det tok over fem timer fra de fikk melding om skredet, til de siste innbyggerne på Reinøya var trygt evakuerte.

– Sett i etterpåklokskapens navn, så er jo det ganske lang tid. Og spesielt med de rådende forholdene, der vi anså skredfaren som økende den dagen, sier Belt.

Mente det var for farlig å gå inn i området

Klokken 14:50 kom meldinga om skredet på Reinøya. Røde Kors rykket ut i helikopter på det som først var en redningsaksjon.

– Når vi kommer ut her er det veldig åpenbart at det er gått et veldig stort skred. Vi ser at i skredmassene er det trygt for oss å bevege oss. Men på begge sider utenfor skredmassene er det no-go-zone, forteller Belt.

Først var det fullt fokus på søk og redning.

– Og så ønsker vi jo i en ideell situasjon, at evakuering og redning skal kunne skje parallelt. Men her var det mange hendelser som skjedde samtidig, og det var mange som var i arbeid.

Etter hvert ble det klart ingen flere var savnet. Men skredet hadde sperret veien inn til Grøtnesdalen, og det befant seg folk både på øst- og vestsiden av skredet.

Siden mannskapene ikke turte å gå i land for å starte evakuering tok de i bruk redningsskøyta.

De brukte lyskaster, og ropte ut fra høyttaleranlegget på båten om at folk måtte trekke ned i fjæra for å bli evakuerte.

Først etter klokken 20 var de siste ute fra bygda.

Et av læringspunktene er at befolkningsvarsling fra kommunene via SMS, bør ha nok informasjon til at innbyggerne kan selvevakuere, eller vente på å bli evakuert.

Karlsøy kommune har evaluert sin kriseledelse under skredet og ser behov for bedre rutiner for befolkningsvarsling.

– Når en hendelse av slik omfang skjer er behovet for informasjon stort. En kombinasjon av telefon, internett og sosiale medier er mest effektfull med tanke på at du skal nå innbyggere i alle aldre, sier kommunedirektør Leif Hovden.

Politiet: – Krevende situasjon

Skredhendelsen på Reinøya 31. mars skjedde i et område som ikke var underlagt særskilt skredovervåking.

Politiinspektør Odd Morten Pettersen sier de var avhengig av å hente inn skredfaglige råd, for å vite hvor folk skulle evakueres.

Etter NVEs anbefaling bestemte politimesteren klokken 17:30 at folk i området Sæterelva til Grøtnesdalselva skulle evakueres.

– Tidsbruken synes å være innenfor det man må påregne i en slik krevende situasjon. Underveis ble det gjennomført løpende vurdering av risiko for beboere og innsatspersonell slik at evakueringen kunne gjennomføres på en sikker måte.

Det innebar bruk av både helikopter og båt for å unngå ferdsel gjennom de mest skredutsatte områdene.

Ifølge politiets operasjonslogg ble den siste evakuert ut klokken 20:25.

– Evalueringen av denne hendelsen har for politiet ikke identifisert nye læringspunkter, sier Pettersen.