Tiltak mot elgpåkjørsler virker ikke – frykter at flere menneskeliv snart går tapt

– Vi ser tilfeller hvor elgen har kommet inn i bilkupéen, der det bare er tilfeldigheter som avgjør om det er liv, alvorlige skader eller død for de som er inne i bilen.

Det sier Tor Eriksen, leder av ettersøkskorpset og nestleder i viltnemnda i Målselv kommune i Troms.

Antall elgpåkjørsler her til lands har eksplodert de siste tjue årene.

I 2003 ble det registrert 540 døde elger som følge av påkjørsel av motorkjøretøy. I fjor måtte 2558 elger bøte med livet på norske veier.

Hittil i år har 57 elger i Troms og Finnmark blitt avlivet etter et sammenstøt med kjøretøy. Det er det tredje største tallet på ti år.

Tall fra hjorteviltregisteret viser at over 13.000 elg og rådyr ble meldt inn påkjørt av enten biler eller tog i 2022.

Det gir et gjennomsnitt på over 35 påkjørte dyr hver eneste dag.

Så mange elger har det ikke blitt påkjørt siden 2019.

Elgkua som ble påkjørt onsdag, knakk den ene framfoten i kollisjonen med bilen. Hun ble funnet av ettersøksringen og avlivet. Kalven i magen overlevde heller ikke.

Men slike påkjørsler kan fort få et enda verre utfall.

– Det er bare et tidsspørsmål før det går menneskeliv, sier Eriksen i Målselv.

Over 11.00 elger har mistet livet

Fra 1. januar 2013 frem til i dag har sju personer i Norge mistet livet i elgpåkjørsler. 38 personer har blitt hardt skadd.

I den samme perioden har mer enn 11.000 elger i Norge har dødd i eller som følge av trafikkulykker.

Og det har vært mange nære-på-opplevelser for de som satt bak rattet.

I 2021 opplevde Lena Iren Mortensen marerittet da hun og sønnen fikk en stor elg inn i frontruta. Det var en dramatisk hendelse, som endte godt for alle unntatt elgen.

Lar seg ikke skremme

Det finnes ikke nøyaktige tall for hvor mange elg vi har i Norge. Men ifølge rovdyrsenter.no er det beregnet til rundt 120.000–150.000 elg.

Måten vi jakter på, ved å spare dyrene som gir flest kalver, og det at elgen har få naturlige fiender, er årsaken til at bestanden er så stor.

De siste årene har det vært gjort utallige forsøk på å skremme hjortevilt fra veiene. Men de dystre tallene for antall påkjørsler viser at hjorteviltet ikke har brydd seg nevneverdig.

I tillegg til at mange av trekkrutene deres krysser veiene, finnes det også mye snacks i veikantene. Ris og kratt som skvettes fulle av salt om vinteren, er rene delikatessen for elg og andre hjortedyr.

Derfor oppholder de seg gjerne i trafikkerte områder.

Men heller ikke sjåførene langs veien lar seg påvirke av advarsler om elg.

Undersøkelser Statens vegvesen og Transportøkonomisk institutt har gjort, viser at ulike varslingssystemer ikke har hatt noen innvirkning på hvordan folk kjører i områder med mye elg.

Henrik Wildenschild i Statens vegvesen forteller om fartsmålinger som ble gjort i en 80-sone med mye elgfare. Der gikk gjennomsnittsfarten ned med kun én kilometer i timen når varsellampene om elg var på.

Så hva gjør man da?

– Det er en vanskelig nøtt å knekke. Ingen steder i verden har man klart å løse problemet.

Kun det dyreste rådet står igjen, nemlig viltgjerder. Det er det eneste tiltaket som har dokumentert effekt mot påkjørsler. Men det er kostbart og ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig.

Nytt forsøk

Så nå skal Statens vegvesen gjøre et nytt forsøk på å få menneskene, og ikke elgen, til å forebygge sammenstøt med skogens konge.

Elektroniske fartsskilt skal settes opp på enkelte utsatte strekninger.

– Som de første i verden skal vi etablere noen teststrekninger for viltpåkjørsler. Der skal vi bruke variable fartsgrenser. Da kan vi måle effekten av å sette ned fartsgrensen fra 80 til 60 når det er stor elgfare.

Tor Eriksen i ettersøkskorpset skulle ønske at det ble satt opp viltgjerder flere steder. I Sverige er dette tatt i bruk, og også på østlandet mot Gardermoen.

De erfarne elgjegerne, som ettersøksringene rundt omkring består av, rykker ut til alle døgnets tider når de får melding om påkjørsler. Det blir mange sterke inntrykk.

– Vi kommer til dyr hvor begge bakbena er knekt av og henger etter skinnet. Det er foster som lever når vi åpner opp magen på ei død ku. De ligger og sparker inni magen på mora. Det er inntrykk vi er vant til, men det er klart at man reflekter rundt de lidelsene man ser, sier Eriksen.