Antall viltpåkjørsler øker og få tiltak hjelper

I Sør-Odal, som har i underkant av 8.000 innbyggere, er fallviltgruppa på tre personer travel.

I tillegg til andre oppdrag, rykket de i fjor ut til 136 meldinger om påkjørte rådyr, og 35 meldinger om påkjørt elg.

Sagt på en annen måte: I gjennomsnitt rykket de ut til påkjørselsoppdrag annenhver dag.

Kjell Terje Hagen i den kommunale fallviltgruppa er ikke overrasket:

– Det er veldig mye rådyr i kommunen. Dessuten går E16 gjennom vårt distrikt med veldig mye trafikk. Spesielt mot Sverige, der har vi mange påkjørsler, sier Hagen.

35 dyr hver dag

Tall fra hjorteviltregisteret viser at over 13.000 elg og rådyr ble meldt inn påkjørt av enten biler eller tog i 2022.

Det gir et gjennomsnitt på over 35 påkjørte dyr hver eneste dag.

Så mange elg har det ikke blitt påkjørt siden 2019. Antall påkjørte rådyr i 2022 var det nest høyeste på seks år.

Henrik Wildenschild er nasjonal fagkontakt for vilt og dyrepåkjørsler i Statens vegvesen, og kan fortelle at det er gjort veldig mye forskning på viltpåkjørsler både i inn- og utland.

Han sier det er flere tiltak som ikke hjelper i kampen for å redusere påkjørslene.

– Dessverre har verken vi i Norge eller i andre land klart å knekke nøtten med å finne noe som virkelig har stor effekt, sier Henrik Wildenschild.

Nå kan det bli aktuelt å senke fartsgrensene på enkelte ulykkesutsatte strekninger i deler av året.

Mange tiltak hjelper ikke

Fareskilt og forsøk med blinkende lys har liten effekt, mener Wildenschild.

– Vi håpet på det, men vi ser ikke noen særlig nedgang i farten, sier han.

Å skremme dyrene har heller ikke redusert antall viltpåkjørsler.

– Det har vært gjort mange forsøk med å skremme vekk dyr med lukt, lys eller lyd. Men det viser seg å ha dårlig effekt over tid, sier Wildenschild.

Rydding av sideterreng langs veiene kan hjelpe, men her spriker forskningen. Dersom det ikke vedlikeholdes vil det vokse fram fristende matfat for både elg og rådyr.

Derimot er bruk av viltgjerder og egne viltunderganger effektive for å få ned antall påkjørsler. Problemet er at dette er veldig dyrt.

Jan Harry Svendsen som rådgiver i NAF er bekymret for utviklingen i antall viltpåkjørsler. Han sier bilistene har et ansvar for å unngå at ulykker skjer.

– Det er åpenbart at mange ikke reduserer hastigheten tilstrekkelig når de kjører på veier der det er stor viltfare, sier Svendsen.

Vil sette ned fartsgrensene

I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet for perioden 2022 til 2025 er ett av tiltakene som skal gjennomføres å opprette noen teststrekninger i landet med lavere fartsgrense for å se om det kan hjelpe.

– Da vil vi sette ned farten fra for eksempel 80 til 60 kilometer i timen i perioder med stor viltfare. Da får du bedre tid til å oppdage dyr og du får kortere bremselengde, sier Wildenschild.

Forsøket med teststrekninger skal gjøres senest i 2025. Det er ennå ikke bestemt hvor i landet forsøkene skal gjøres.

– Det kommer an på hvor mye penger vi får. Jo flere teststrekninger vi får, jo fortere kan vi få nok data til å se effekten av det, sier Wildenschild.

Flest i Viken og Innlandet

Viken er det fylket der flest rådyr ble påkjørt av tog eller bil i fjor, med 3145 tilfeller. Innlandet kommer etter med 1892 tilfeller og Trøndelag deretter med 1841 tilfeller.

Flest elgpåkjørsler ble meldt inn fra Innlandet med 720 tilfeller. Etter dette hadde Nordland 716 tilfeller og Trøndelag 643.

I Sør-Odal vil Kjell Terje Hagen og de to andre på det kommunale fallviltlaget fortsette å rykke ut etter meldinger om viltpåkjørsler.

Jobben er krevende, men også givende, sier Hagen, men ingenting hadde vært bedre enn om antall ulykker hadde gått ned:

– Vi vil jo helst ikke ha noe jobb, vi! Vi som driver med dette er jo glad i dyr, og vil helst at de ikke blir påkjørt, sier Hagen.