PST: – Veldig strenge vilkår for at man skal bli dømt for spionasje

– Det er veldig strenge vilkår for at man skal bli dømt for spionasje, sier assisterende PST-sjef Hedvig Moe.

Hun snakker om den såkalte spionbestemmelsen. Den som skal beskytte Norge mot ulovlig etterretning fra fremmede stater.

Loven har to viktige vilkår for å bli straffet for spionasje.

Det ene er hemmelige opplysninger. Og det andre er at nasjonale interesser kan bli skadet.

– Det er kanskje nettopp det som representerer to av problemene. Begge de vilkårene må jo være oppfylt for at man skal kunne dømmes for spionasje. Og jeg vet ikke om det er de riktige formuleringene å bruke, sier Moe.

Fra statshemmeligheter til digitale innbrudd

Ifølge PST har etterretningsaktiviteten fra Russland og Kina endret seg mye de siste årene.

Før dreide det seg om klassiske overleveringer av statshemmeligheter. Altså en klassisk hemmelighet. Som for eksempel militære kapasiteter eller regjeringens sikkerhet.

I dag er spionasjen blitt digital, og kommet nærmere livene til norske borgere.

Nettverksoperasjoner utgjør en alvorlig trussel mot Norge, ifølge PSTs trusselvurdering.

Rutiner og drift av helseinstitusjoner, vannverk, og energiverk pekes på som mål for utenlandsk etterretning.

– Det som kan være informasjon som vi ikke vil at fremmede makter skal få tak i. Men som ikke nødvendigvis er verken hemmelig eller krenker grunnleggende nasjonale interesser, sier Moe.

Gammel «spionlov»

Mens truslene har blitt digitale er loven lite forandret.

Hemmelighetsvilkåret er det samme som i loven for 120 år siden, forteller førsteamanuensis Ingvild Bruce ved Politihøgskolen.

– Den så ganske lik ut i den forrige straffeloven vi hadde fra 1902, og den fikk sin nåværende form i 2008, og har ikke vært endret siden det, sier Bruce.

Hun har forsket på lovverket mellom flere land.

Den norske loven skiller seg fra den svenske. Der har man ikke et vilkår om «hemmelig opplysning.»

– Den krever bare at det kan skade Sveriges sikkerhet dersom en fremmed stat blir kjent med dem. Så de mangler altså dette hemmelighetsvilkåret, sier Bruce.

– Det innebærer at den norske bestemmelsen kanskje stiller litt strengere krav for domfellelse for spionasje enn den svenske.

Loven under lupen

Nå vil Justisdepartementet se nærmere på lovverket på flere områder.

Bakgrunnen er samfunnsutviklingen, økt digitalisering og en spesiell sikkerhetssituasjon.

Det skriver statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) i en e-post til NRK.

– Dette gjelder også regelverket knyttet til uønsket aktivitet fra fremmed etterretning i Norge. Vi er opptatt av at straffelovgivningen er tilpasset de alvorlige utfordringene vi til enhver tid står overfor, og at vi har et klart lovverk som gir tilsiktede virkninger.

Også lederen av justiskomiteen mener det er naturlig at loven revideres.

– Det kan være grunn til å se nærmere på paragrafen i lys av, ikke minst teknologisk utvikling og ny internasjonal situasjon, sier Per-Willy Amundsen (Frp).

– Kompleks etterretningsaktivitet

PST vil gjerne ha en gjennomgang på hvor grensen skal gå for ulovlig etterretning.

Hedvig Moe begrunner det med den komplekse etterretningsaktiviteten fra Russland og særlig Kina.

– Og vi imøteser jo da at lovgiver vurderer på nytt hva som skal være lovlig og hva som skal være ulovlig etterretning.

– Anser du at loven sånn som den er i dag er utdatert?

– Jeg ser i hvert fall at det kan være grunn til å stille spørsmål ved om vi ønsker at noe mer etterretningsvirksomhet skal være ulovlig, enn sånn som det er i dag. Og det er det jo lovgiver som må avgjøre og ikke PST.