Tviler på at han blir dømt for spionasje: – Beviskravet er veldig høyt

– Det er ikke straffbart å samle inn opplysninger som ikke er hemmelige, sier Jon Petter Rui.

Han er jusprofessor ved Universitetet i Bergen, og er blant flere eksperter som mener det blir vanskelig å bevise at gjesteforskeren José Assis Giammaria egentlig er russisk spion.

Han får støtte av jusprofessor Alf Petter Høgberg ved Universitetet i Oslo.

– Strafferettslig skal det være bevist utover enhver rimelig tvil. Det som er lagt frem for offentligheten til nå, holder ikke.

Gravenettverk: – Solide bevis

PST har siktet en gjesteforsker ved UiT for etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter.

Gravenettverket Bellingcat mener mannen, som ble pågrepet i Tromsø, er offiser i Russlands etterretningstjeneste GRU.

– Vi mener vi har solide bevis for at han er en GRU-offiser som reiser rundt i verden med brasiliansk identitet, sier researcher Christo Grozev i Bellingcat til NRK.

For å bli dømt må den spionsiktede ha fått tak i informasjon som kan «skade grunnleggende nasjonale interesser» hvis de blir offentliggjort.

Her kan du lese lovteksten han er siktet for:

José Assis Giammaria, eller Mikhail Valerjevitsj Mikusjin som PST mener han heter, var gjesteforsker ved UiT.

Forskningsgruppen hans tok for seg temaer som samfunnssikkerhet, beredskap og hybride trusler.

– Jeg går ut ifra at gruppen ikke behandler hemmelige opplysninger som kan skade nasjonale interesser hvis de blir kjent, sier Rui.

Han utdyper:

– Hvis du skal få tilgang til statshemmeligheter i den norske staten, slipper man ikke til hvem som helst. Da kreves det sikkerhetsklarering.

Politiet: – Noe avmålt optimisme

Saken startet med at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ba Justisdepartementet vurdere utvisning og tilbakekalling av oppholdstillatelse, fordi de mente han har oppgitt feil navn og nasjonalitet.

Fredag ble han også siktet for ulovlig etterretningsvirksomhet. Da holdt PST en pressekonferanse om fremdriften i etterforskningen.

Der innrømmet politiadvokat Thomas Blom at det gjenstår mye jobb før mannen kan tiltales - og eventuelt dømmes - for spionasje.

– Det er med en noe avmålt optimisme man gyver løs på straffelovens paragraf 121. Bestemmelsen slik den nå er utformet og den rettspraksis vi har på dette, er ikke nødvendigvis tilpasset de forhold man nå står i, sa han.

Ingen koffert full av hemmelige dokumenter

Blom sier disse bestemmelsene er utformet i en annen tid.

– Da var det snakk om dokumenter og så videre, klassisk Treholt-problematikk, man blir tatt med kofferten full av hemmelige dokumenter. Sånn er det ikke lenger og hva er da grunnleggende nasjonale interesser?, spør politiadvokaten.

PST mener likevel gjesteforskeren har fått betydelig informasjon på Universitetet i Tromsø.

– Bare det å få innpass i noen av disse forskermiljøene som på mange måter er premissleverandør for myndighetenes politikkutforming i Nordområder og annet er av vesentlig nasjonal betydning.

Nekter straffskyld

Mannen nekter straffskyld, men har godtatt varetektsfengsling i fire uker.

– Han har forståelse for at PST må få undersøkt litt mer, men et slikt samtykke innebærer ikke på noen som helst måte noe erkjennelse av straffskyld, sier forsvarer Marijana Lozic.

Hun vil ikke kommentere påstandene om at siktede har drevet spionvirksomhet.

– Min kontakt med ham (den siktede journ anm.) velger jeg å ikke kommentere på nåværende tidspunkt.

NRK har lørdag vært i kontakt med den russiske ambassaden. De vil ikke kommentere saken.

Politiadvokat Blom håper i det minste de kan bevise at gjesteforskeren har brukt falsk identifikasjon.

– Hvis en illegalist gjør som han er godt trent til, så skal han jo ikke kunne oppdages. Og han skal ikke pådra seg verken vår eller andres oppmerksomhet. Man må ha et bein og stå på i bakkant, og det er utlendingssaken.