Hopp til innhold

Mistet kontroll over båtbygging til 86 millioner i Finnmark

Ikke bare én, men to hurtigbåter til nær 200 millioner kroner var på tegnebrettet da fylkespolitikerne i Finnmark mistet kontroll over båtbyggingen. Nå kommer fylkeskommunens egen granskingsrapport.

Anskaffelsen av hurtigbåten «Hollendaren» har vært gransket siden høsten 2022 etter pålegg fra Troms og Finnmark fylkesting.

Rapporten som presenteres av KomRev Nord onsdag 15. februar, skal legges frem for fylkespolitikerne i mars.

«Hollendaren» er en topp moderne hurtigbåt med plass til både passasjerer, personbiler og et 50 tonns vogntog. Fartøyet er kalt opp etter en fjelltopp på Måsøya, og går i rute i øykommunen Måsøy i Vest-Finnmark.

M/S Hollendaren ved kai i Hammerfest

Hollendaren er en av de største hurtigbåtene i Troms og Finnmark. Fartøyet har plass til 73 passasjerer, har lastekran og et bildekk med plass til et vogntog på inntil 19 meter - eller 8 biler.

Foto: Allan Klo / NRK

NRK har siden august i fjor jobbet med å få innsyn i relevante dokumenter. Resultatet avdekker en sak som strekker seg tilbake til 2017.

Politikerne ville ha en ny hurtigbåt, men fylkeskommunen glemte å sette av penger til prosjektet. Sluttregningen endte på 86 millioner kroner.

I stedet bevilget fylkespolitikerne penger til et båtprosjekt på forskningsstadiet - en hurtigbåt med hydrogen som drivstoff.

Kristina Hansen

Daværende fylkesråd for samferdsel, Kristina Hansen (Ap), fikk seg en overraskelse. Det fantes ikke penger til ny båt.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

Jeg ble svært overrasket da jeg skjønte at det ikke var bevilget penger til «Hollendaren», sier daværende fylkesråd Kristina Hansen (Ap) i dag.

Verkebyll

Sommeren 2018 hadde båttilbudet til folk i veiløse bygder i Vest-Finnmark vært en verkebyll i lang tid. Det var behov for et reservefartøy når veier ble stengt av ras, eller når andre fartøy måtte repareres.

Økonomien i Finnmark, som fortsatt var eget fylke, var anstrengt.

I vedtaket på fylkestinget i juni var man forsiktig med pengebruken. Et ekstra fartøy skulle ikke koste mer enn maksimalt 7,7 millioner kroner årlig. To uker senere viser en e-post til fylkeskommunens samferdselsavdeling at en annen og langt dyrere båt var under planlegging.

Prosjektet skulle få navnet «Zephyr» som betyr en mild bris.

Først sju måneder senere kunne avisa Sagat fortelle at daværende fylkesrådmann i Finnmark Øystein Ruud ville prøve ut en hydrogenbåt i rute i Varangerfjorden mellom Vadsø og Kirkenes. Planen om å sette fartøyet i prøvedrift allerede i 2023, var det optimistiske anslaget. Prislapp - rundt 100 millioner kroner.

Siden dette var et EU-prosjekt, skulle Finnmark sitt bidrag begrense seg til 40 til 50 millioner kroner.

Manglet penger

Tilbake i oktober 2018 måtte fylkesrådmannen informere politikerne om at innbyggernes behov for en ny hurtigbåt ville koste minst 60 millioner kroner.

«Fylkeskommunens økonomi har store utfordringer», advarte fylkesrådmannen.

Anbefalingen var å utsette planene om et nytt fartøy. Samferdselspolitikerne sto på sitt. Fylkesrådmannen ble bedt om å låne penger til ny hurtigbåt.

«Kostnader knyttet til låneopptak dekkes innenfor rammen til samferdsel, med reduksjon og effektivisering av ruteproduksjon», het det i vedtaket.

Forprosjekt om hydrogenbåt

8. oktober 2018, og samme dag som politikerne fikk beskjed om at økonomien hadde store utfordringer, sendte Finnmark fylkeskommune ut innkalling til et møte i forprosjektet «Hydrogendrevet hurtigbåt i Varanger».

Invitasjonen gikk til nabokommunene Vadsø og Sør-Varanger, samt Varanger Kraft. Kraftlaget skulle presentere et hydrogenprosjekt i Berlevåg. Med vindkraft var planen å produsere ammoniakk og deretter hydrogen. Det var behov for en kunde.

En hydrogendrevet hurtigbåt i Varangerfjorden kunne være løsningen, med fylkeskommunen som kunde.

I desember 2018 ble det satt av 30 millioner kroner til hydrogenbåten, penger som ikke skulle brukes før i 2020. Avlastningsfartøyet som samferdselspolitikerne hadde bedt om, ble ikke nevnt.

Dette avlastningsfartøyet skulle etter hvert koste fylkeskommunen 86 millioner kroner. Likevel gikk det enda ett og et halvt år før fylkesrådet i det nye storfylket oppdaget at det ikke var satt av penger til fartøyet som et verft på Vestlandet sto klare til å bygge.

Høy pengebruk

Svært motvillig ble Finnmark og Troms slått sammen fra 1. januar 2020. I løpet av det siste året som selvstendige fylker, ble det tatt opp store lån av begge parter.

Man posisjonerte seg for fremtidige budsjett, tror jeg. Derfor var det litt kaotisk, sier Kristina Hansen. Som nyvalgt fylkesråd for samferdsel sier hun at hun tok det som en selvfølge at alle vedtak og bevilgninger til et så stort prosjekt som "Hollendaren" var på plass.

Hansen tror rett og slett at alt ikke ble gjort slik det skulle når det gjelder budsjettprosesser i forbindelse med sammenslåingen av Troms og Finnmark.

Avslag fra EU

I mars 2019 blir hydrogenprosjektet presentert på Finnmark fylkesting. Politikerne er positive til EU-prosjektet, men krever at dette må gjøres billigst mulig for Finnmark.

Allerede dagen etter at fylkestinget er over, kommer avslaget fra Brussel.

Planen for en hydrogenbåt på Varanger avvises. Det blir ikke noe millionstøtte fra EU:

«We regret to inform you that your above proposal has been rejected”, er meldingen fra Europakommisjonen.

Likevel levde hydrogenbåten videre ved samferdselsavdelingen i Vadsø. I mai 2019 ble første utkast til rutestrukturen lagt fram for kommunene Sør-Varanger og Vadsø. I slutten av september var sluttrapporten «Hydrogendrevet hurtigbåt» klar.

Anbefalingen var å kjøpe en hydrogendrevet hurtigbåt. Det trengtes et budsjettvedtak.

I det første fellesbudsjettet for det nye storfylket ble det bevilget 50 millioner kroner til hydrogenfartøy. Båten politikerne bestilte sommeren 2018 var glemt.

I slutten av desember mottok samferdselsavdelingen skipstegningene til «Hollendaren», et fartøy som det fremdeles ikke var bevilget penger til.

M/S Hollendaren ved kai på Ingøy

Den nye hurtigbåten har kostet fylkeskommunen 86 millioner kroner. Her ved kai på Ingøy på kysten av Vest-Finnmark.

Foto: Allan Klo / NRK

Forglemmelsen oppdages

I februar 2020 publiserte Troms og Finnmark fylkeskommune en artikkel på egne nettsider. Her het det at den nye hurtigbåten var i rute. Det sto imidlertid ingenting om at man fremdeles manglet finansiering av fartøyet.

Fire måneder senere gikk et notat til fylkesråd for samferdsel, Kristina Hansen. Et notat som fortsatt er stempla unntatt offentlighet.

Øystein Ruud

Tidligere fylkesrådmann Øystein Ruud ville at Finnmark skulle satse på hydrogenbåt på Varangerfjorden.

Foto: Bjarne Riesto / Finnmark fylkeskommune

Her kom det fram at fylkeskommunens økonomiavdeling hadde glemt å sette av penger til båten. «Ved en inkurie har ikke Økonomiavdelingen oppfattet vedtaket og satt av midler til prosjektet i budsjett- og økonomiplan».

NRK har forsøkt å få svar fra fylkesrådmann Øystein Ruud på hvordan en slik forglemmelse kunne skje. Etter over ei uke med etterlysning på e-post og SMS, har Ruud ikke svart.

I notatet ble det listet opp tre alternativ:

1: Man avlyser byggeprosjektet.
2: Man utsetter byggeprosjektet.
3: Man fullfører byggeprosjektet.

Hydrogenbåt skrinlegges

Fredag 3. juli 2020 vedtok fylkesrådet i Troms og Finnmark fylkeskommune å bygge fartøyet. Saken ble behandlet som en hastesak.

De 50 millionene avsatt til hydrogenbåt, ble nå overført til «Hollendaren». Flere millioner kroner var allerede brukt på planlegging – penger som ville vært bortkastet om byggingen ble stoppet. En utsettelse ville også kostet flere millioner kroner.

20. juni i i 2022 ble «Hollendaren» døpt i Vadsø.