Politiets droner hjelper i brannslukkingsarbeid og finner savnede barn

Et barnehagebarn som har gått seg bort fra turfølget sitt.

Det var beskjeden politiet fikk da de rykket ut til en barnehage på tur i Tromsø.

– Tilfeldigvis hadde vi en dronepilot i patruljen, forteller Daniel Kvalsund.

Han er sjef for dronepilotene i Troms politidistrikt.

Helt tilfeldig var det ikke, for de siste årene har politidistriktet utdannet sju dronepiloter.

Det ble til god hjelp for å lete etter et forsvunnet barnehagebarn.

Dronene som politiet bruker har termisk kamera. Det vil si at operatøren som flyr dronen kan se varmeforskjeller i terrenget.

Fem minutter tok det før de lokaliserte en liten menneskekropp på vandring.

– Det var utenfor de største stiene, og uten drone ville man brukt betydelig lengre tid, sier Kvalsund.

Branner, skredulykker, trusselsituasjoner, og søk etter savnede personer er noen av hendelsene politiet har brukt droner på siden 2019.

Men mer utstrakt dronebruk møter også motstand.

Følger folkemengden på konserter

I 2019 ble Troms, Trøndelag og Agder politidistrikt dronepiloter i et pilotprosjekt, der de skulle bruke droner som et verktøy i politiarbeidet.

Nå har samtlige politidistrikt droner. Politiet i Norge har utdannet 100 dronepiloter til bruk i tjenesten.

Dronene brukes ikke bare til hendelser, men har også gjort sitt inntog på konserter og festivaler.

Argumentet fra politiet er å få et bedre bilde på situasjonen, og ivareta sikkerheten best mulig.

Men Datatilsynet har uttalt seg kritisk.

Tidligere i år åpnet de tilsynssak mot Oslo politidistrikt, for å finne ut om måten politiet bruker droner på er lovlig.

– Det er en grunnleggende rett å kunne bevege seg fritt rundt uten en form for myndighetsovervåking, sa Jan Henrik Nielsen, juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet til NRK i august 2022.

Arnold Skimelid i Troms politidistrikt svarte at opptakene ikke lagres lengre enn nødvendig, og at håndteringen av opptakene skjer i henhold til politiregisterloven.

Datatilsynet kartlegger politiets bruk av droner innenfor følgende områder:

• Forebygging og etterforskning
• Søk og redning
• Pågripelser/skarpe situasjoner
• Oversiktsbilder fra demonstrasjoner/konserter
• Skjult overvåkning og om droner har blitt brukt mot enkeltpersoner eller miljøer.

Datatilsynet opplyser til NRK at tilsynet fortsatt er åpent, og at de nå vurderer om de må innhente mer informasjon eller kan konkludere.

Tror droner vil bli brukt mer

Kvalsund i Troms sier at det med hjelp av droner er mulig å få god oversikt over skredområdet, og finne trygge veier for lete- og redningsmannskap.

Nå er målet å få spredt kompetansen over hele politidistriktet. Per i dag er politiets sju dronepiloter hjemmehørende i Tromsø.

Kvalsund tror droner blir hyppigere brukt i fremtiden.

– Jeg tror ikke vi har sett det store potensialet ennå, men nå begynner vi å få litt oversikt, og det potensialet er veldig stort.

– Det er til hjelp både for brann helse og politi. Ikke minst befolkninga drar nytte av det. Det arbeidet vi gjør blir mest sannsynlig mer effektivt på grunn av drone, sier dronesjefen i Troms politidistrikt.

Politimester i Troms, Astrid Nilsen, sier de har hatt gode erfaringer med droner så langt.

– Det er et verktøy som er kommet for å bli. Vi ser at det er til veldig god hjelp i mange av oppdragene vi har, så jeg vil anta at vi kommer til å bruke det mer og mer i årene som kommer, sier hun.

Men politimesteren er klar på at det byr på noen utfordringer.

– Dette er et forholdsvis nytt verktøy for oss, og det er noen utfordringer knyttet til personvern, sier Nilsen.

– Derfor vi må sørge for at vi hele tiden klarer å opprettholde den kompetansen som kreves, og at bruken vår hele tiden tilpasses det regelverket som er.

– Kan jobbe ressursbesparende

En mann i 80-årene i Trøndelag blir meldt savnet utpå ettermiddagen. Ute er det kjølig.

Like før midnatt tikker det inn en forespørsel om overtid for dronesjefen i Trøndelag politidistrikt.

– Dronen som verktøy kan bidra til at vi lokaliserer den vi søker etter raskere, og vi kan styre ressurser bedre fordi vi får bedre oversikt og situasjonsforståelse i oppdragssammenheng, sier Erik Remøy i Trøndelag politidistrikt.

Fem, seks timer har gått siden meldingen om en savnet mann kom.

Han kommer seg ut til området mannskapene søker. Dronen blir sendt opp i luften med varmesøkende kamera.

Etter knappe 15 sekunder ser Remøy en varmesignatur av mannen. Han er kraftig nedkjølt, men i live.

– Det var umiddelbar effekt når vi fikk den luftressursen og muligheten til å søke i et annet perspektiv, sier Remøy.

Brannvesenet ser flere bruksområder

Politiet bistår også brannvesenet. Da kan de følge med på varme- og røykutviklingen: hvor røyken beveger seg og hvor fort den stiger i høyden.

– For politiet blir det et nytt perspektiv. Vi får plutselig øyne i lufta, og får et overblikk som vi ellers ikke hadde fått, sier Kvalsund i Troms politidistrikt.

Bildene kan også gi innsikt i vindretning, type vegetasjon og størrelse på brannen.

Arild Warholm, konstituert avdelingsleder forebyggende i Tromsø brann og redning, mener at dronene er en stor ressurs.

– Da klarer vi å bedømme risikoen, og de hensynene som må tas, og hvordan vi kan angripe hendelsene på det. Det skaper et godt overblikk over hendelsen.

Warholm forteller at de også kan bruke det i forbindelse med blant annet forurensing i havet.

Han tror at de selv at droner også kan bli noe brannvesenet selv står for.