Ser nye utfordringer i kampen mot menneskehandel

Flertallet av sakene i Norge gjelder fortsatt prostitusjon. Men politiet opplever stadig større variasjon i lovbruddene. Sammen med ny teknologi gir det politiet nye utfordringer.

politinspektør Yngve Myrvoll

KREVENDE: Yngve Myrvoll, leder for felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning i Troms politidistrikt, forteller at kampen mot menneskehandel er krevende.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Dette er i stor grad skjult kriminalitet som ikke anmeldes til politiet. Det er umulig å ha full kontroll over alt som foregår, sier Yngve Myrvoll i Troms politidistrikt.

Mandag starter en rettssak mot en thailandsk kvinne og hennes norske samboer i Nord-Troms tingrett. Paret er blant annet tiltalt for menneskehandel og for å ha lagt til rette for prostitusjon.

De siste årene har norske myndigheter økt satsingen sin for å avsløre menneskehandel. I regjeringens handlingsplan mot menneskehandel skriver de:

Menneskehandel er vår tids slaveri. Vi aksepterer ikke menneskehandel i Norge eller andre land.

Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel

En fersk rapport fra Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel viser at flertallet av de fellende dommene i norsk rettsvesen gjelder seksuelle tjenester.

Likevel forteller politiet at spekteret er mye større i dag enn tidligere.

Fri flyt

Globalisering med åpne grenser og teknologisk utvikling har gjort menneskehandel vanskeligere å etterforske.

– Dermed er åpen for fri flyt av mennesker og arbeidskraft inn til Norge, så gir det oss utfordringer, sier Myrvoll i politiet.

Personer involvert i menneskehandel forflytter seg raskere, både nasjonalt og internasjonalt.

– I tillegg gjør teknologien verden mindre. Det er enklere å få tak i den type arbeidskraft eller tjenester nå enn før, sier Myrvoll.

Han forteller at store deler av «bransjen» er styrt av kriminelle nettverk. Disse tjener penger på flere områder. Det er alt fra menneskesmugling og narkosalg, til omreisende vinningskriminalitet og tigging.

Han nevner også saker som gjelder overgrep som strømmes direkte via internett.

Fra Sverige til Tromsø

Rettssak som starter i Nord-Troms tingrett mandag er ikke vanlig kost. I fjor hadde de to rettssaker som omhandlet menneskehandel.

I saken som starter mandag er ei thailandsk kvinne i 40-årene tiltalt for menneskehandel både i Sverige og i Norge. Kvinnen skal blant annet ha tilrettelagt for salg av sex i en massasjesalong i Tromsø.

I tillegg skal hun ha forledet en annen kvinne til å selge sex i salongen.

Hennes samboer, en norsk mann i 60-årene, er tiltalt for å ha fremmet prostitusjon og for å ha leid ut lokaler han visste ble brukt til salg av sex.

Begge de tiltalte nekter straffskyld.

Statsadvokat Hugo Henstein forteller at det er flere ting som blir viktig å bevise i retten.

– Har den hovedfornærmede kvinnen vært i en sårbar situasjon? Har hun blitt utnyttet? Har det vært prostitusjon i lokalene? Det er mange ting som må bevises, sier Henstein.

Få dommer

Siden 2003 har det bare vært 51 fellende dommer om menneskehandel i Norge. I 2017 ble nesten alle anmeldelsene henlagt.

Norske myndigheter går ut fra at det er store mørketall.

– Dette er lovbrudd som foregår i det skjulte. Det gjelder bransjer som har uformelle tilknytninger til staten, som drives av bakmenn, sier Yngve Myrvoll.

Han forteller at de er avhengige av samarbeid med flere for å kunne avsløre menneskehandel. Politiet samarbeider blant annet med Nav, Arbeidstilsynet og skatteetaten. Men Myrvoll sier at privatpersoner også spiller en viktig rolle.

– Vi er helt avhengige av tips fra publikum. Hvis du får mistanke om noen som jobber uten arbeidsrettigheter og bor i midlertidige boliger, må du si fra.

Myrvoll sier det handler om å ta et samfunnsansvar.

– At man ikke kjøper svarte tjenester og ikke bidra til at halliker tjener penger på utnyttelse av sårbare kvinner som selger sex.