– De sier «fylla har skylda» og nekter folk erstatning

Du kan risikere at forsikringsselskapet nekter deg full erstatning selv om du bare har drukket litt vin til maten. Selskapene er altfor raske til å skylde på kunden for å slippe å betale, mener Personskadeforbundet.

Leif Arvid Erntsen

Leif Arvid Ernstsen er pleietrengende 24 timer i døgnet, og kommer til å være det livet ut. Etter to runder i retten ble det klart at han og familien får flere millioner mindre å rutte med enn det forsikringspremien egentlig skulle tilsi.

I april fortalte NRK historien om Leif Arvid Ernstsen, som fikk 2,5 millioner kroner mindre i erstatning fordi retten mente han hadde sittet på med noen som fyllekjørte.

Han er ikke alene:

«Lise» skulle få lavere erstatning etter et fall i en trapp, fordi hun kom rett fra et middagsselskap der vin ble servert til maten.

«Petter» skulle få mindre i erstatning fordi han hadde drukket øl før han falt på isen.

Felles for disse sakene er at forsikringsselskapene setter likhetstegn mellom alkoholbruk og grov uaktsomhet. Dermed kan de gi lavere erstatning.

Men er man automatisk grovt uaktsom dersom alkohol er i bildet?

Nei, mener Personskadeforbundet.

– Ulykker skjer på glattisen; ulykker skjer på svaberg på sommeren – uavhengig om man har en alkoholpåvirkning eller ikke. Derfor blir det for oss helt feil at forsikringsselskapene krever avkorting for hendelser som er helt hverdagslige, sier assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet (tidligere Landsforeningen for Trafikkskadde), Per Oretorp.

– Det er ikke det som er poenget med avkorting. Poenget med avkorting er en straff dersom noen har vært grovt uaktsomme.

Personskadeforbundet tror dermed at mange norske forsikringskunder får utbetalt for lav erstatning.

– Vi opplever en urovekkende utvikling der selskapene raskt påberoper seg avkorting dersom det skulle være mistanke om ruspåvirkning, uavhengig av om eventuell ruspåvirkning har hatt betydning for ulykken eller skaden.

– De sier «fylla har skylda» og nekter folk erstatning, sier Per Oretorp.

Per Oretorp i Personskadeforbundet

Assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet, Per Oretorp, sier hans forbund ser en stadig tøffere linje fra forsikringsselskapene i Norge.

Foto: Personskadeforbundet LTN

Million-straff

Leif Arvid Ernstsen ble hardt skadd i en snøskuterulykke i januar 2013.

Verken politiet eller rettsvesenet klarte å finne ut nøyaktig hva som skjedde da Ernstsen fikk hodeskaden sin. Mest sannsynlig var han passasjer på en snøskuter, ble kastet av denne, og påkjørt av en annen.

Erstsen vant frem med saken sin i tingretten, men forsikringsselskapet var uenige i dommen.

De mente nemlig at Ernstsen uansett selv var litt skyld i ulykken.

En voksen og oppegående mann burde visst bedre enn å sitte på med en som fyllekjørte.

Selv om det ikke ble bevist hvem som kjørte skuteren, og dermed heller ikke om føreren kjørte i fylla, konkluderte likevel langmannsretten med at det var sannsynlig at han satt på med en sjåfør med promille.

Dermed fikk han 30 prosent avkorting, altså 30 prosent lavere erstatning enn han ville fått dersom det ikke var alkohol med i bildet.

Advokaten mente det å kutte 2,5 millioner av erstatningen var for høyt med tanke på at Ernstsen hadde en passiv rolle i ulykken.

Leif Arvid Ernstsen hardt skadd på universitetssykehuset i Nord-Norge UNN.

Politiet klarte ikke å komme til bunns i hva som skjedde i ulykken der Leif Arvid Ernstsen ble skadd for livet. Dermed ble det vanskelig å få en riktig erstatning i ettertid, mener Ernstsen og familien.

Foto: Privat

Fremtind forsikring var imidlertid fornøyde med dommen, og mente at den sendte et signal om at promillekjøring får konsekvenser.

Per Oretorp i Personskadeforbundet mener det fort blir en urettferdig kamp mellom de store forsikringsselskapene og den enkelte forsikringskunde.

– Jeg mener det er problematisk at selskapene påberoper seg avkorting og ønsker å la den hardt skadde forsikringstakeren betale prisen for et usikkert faktum, sier Oretorp.

– Denne risikoen burte selvfølgelig den sterke profesjonelle parten, forsikringsselskapet, bære.

Lisbeth og Leffen i stua

Leif Arvid Ernstsen og kona Lisbeth Gallavara anket forsikringssaken til Høyesterett, men bla avvist. De mener det er urettferdig at de nå straffes hardt økonomisk når det ikke finnes beviser i saken.

Middagsselskap med vin

«Lise» var et middagsselskap i januar i år. Der ble det servert både mat og vin. Etter selskapet skled hun i en trapp og slo hodet sitt.

Heldigvis hadde hun forsikring.

Men kort tid etter at hun sendte inn krav om forsikringsutbetaling, fikk hun svar om at hun hadde opptrådt grovt uaktsomt, siden hun hadde promille i blodet. Dermed skulle hun få en avkorting.

Lise ønsker å være anonym. Hun ønsker ikke å få et dårlig forhold til forsikringsselskapet. Dessuten er hun redd folk vil tenke at når det er alkohol i bildet, så er det uansett «din egen feil».

– Men man kan like gjerne skli selv om man ikke har drukket litt vin først, legger Oretorp til.

Lise forhørte seg med forbundet og bestemte seg for å klage på vedtaket.

Bare dager etterpå fikk hun svar: «Etter fornyet gjennomgang av saken har vi kommet til at vi trekker varsel om avkorting. Vi har informert Finansklagenemnda om dette.»

Dermed fikk hun utbetalt full forsikring.

Glattisen

Oretorp forteller om en annen sak der Personskadeforbundet bisto en forsikringskunde. Denne gangen var det «Petter» som hadde vært ute på byen med venner og drukket alkohol.

På vei hjem sklei han på det islagte fortauet, falt og pådro seg en hodeskade.

Også her mente forsikringsselskapet at den skadde skulle få en lavere forsikringsutbetaling fordi han hadde hatt promille i blodet.

Sko med broddar på domkyrkjeplassen i Stavanger

Per Oretorp i Personskadeforbundet mener folk ikke nødvendigvis er grovt uaktsomme dersom de faller på glattisen etter å ha inntatt alkohol. Illustrasjonsbilde.

Foto: Erik Waage / NRK

– Det er ikke godt nok. Man må faktisk vise at kunden var grovt uaktsom, og det å ha en promille er i seg selv ikke å være grovt uaktsom. Det må være en årsakssammenheng mellom påvirkning og fallet. Den argumentasjonen var helt fraværende i denne saken, og veldig raskt frafalt forsikringsselskapet den avkortingspåstanden, forteller Oretorp.

– Selskapet kunne nemlig ikke sannsynliggjøre at det var «fylla som hadde skylda». Slike ulykker og skader ser man jo i stor grad vinterstid uten at det er noen form for rus involvert.

Per Oretorp frykter nå at det er mange i lignende situasjoner som godtar avkortingen uten å stille spørsmål til forsikringsselskapene.

– Mange tenker kanskje: «Oi, det var dumt at jeg hadde drukket.» Men slik er et ikke. Har man vært grovt uaktsom, er det selvsagt noe helt annet. Men det er altså forsikringsselskapet som har bevisbyrden.

– Det er den utviklingen vi er redd for. Du og jeg eller veldig mange er ikke så kompetente til å vurdere dette, og tar det selskapene sier som god fisk.

Og nettopp dette mener Oretorp er et stort problem:

– Hvis kundene ikke får den forsikring de har krav på, som de har betalt premie for i flere år, er det på en måte å lure kundene.

– Og er man opptatt av at kundene ikke skal lure forsikringsselskapene, skal man være like opptatt av at forsikringsselskap ikke skal lure kundene.

Kjenner seg ikke igjen

Forsikringsselskapene NRK snakker med sier de ikke kjenner seg igjen i bildet Personskadeforbundet tegner av hvordan forsikringsselskapene opererer.

– Vi avkorter eller avslår et fåtall av skader grunnet påvirkning av alkohol eller andre rusmidler, sier kommunikasjonssjef i Fremtind, Simen Rudi.

– Det er heller ingen utvikling hos oss som sier at vi gjør dette oftere enn tidligere. Det er blant annet fordi det må være en klar årsakssammenheng mellom påvirkning og selve skadehendelsen.

Simen Rudi, kommunikasjonssjef i Fremtind.

Simen Rudi, kommunikasjonssjef i Fremtind.

Foto: Fremtind

Kommunikasjonsdirektør i If Skadeforsikring, Andreas Handeland, sier at kunder kun kan forvente en lavere erstatning dersom de har vært grovt uaktsomme.

Handeland forklarer at en bilfører med promille så godt som alltid får full avkorting, siden det er nulltoleranse for ruspåvirket kjøring. Når det gjelder andre typer ulykker vurderes det imidlertid individuelt og fra sak til sak, ifølge Handeland.

– I 2020 gjorde vi kun avkorting i saker der promillen var høyere enn 1,9. Tar vi bort ulykker med elsparkesykler var det ingen saker der skadelidte hadde under 2,0 i promille, sier han.

Andreas Bibow Handeland, kommunikasjonsrådgiver i Europeiske Reiseforsikring.

Andreas Handeland, kommunikasjonsdirektør i If skadeforsikring.

Foto: KILIAN MUNCH

Ingun Medhus, som er avdelingsleder for personskade i KLP Skadeforsikring sier at heller ikke de setter likhetstegn mellom promille og grov uaktsomhet.

Samtidig erkjenner hun at noen saker er vanskelige:

– Og da kan vi gjøre en ny vurdering av en sak både på eget initiativ eller når vi får en klage, sier Medhus.

Redd for utviklingen

Forsikringsselskapene er altså uenige i at de prøver å «skylde på fylla».

Per Oretorp sier at Personskadeforbundet likevel ser flere og flere tilfeller der de mener selskapene kjører en for hard linje.

Samtidig understreker han at det også er saker der folk har endt i ulykker som følge av å ha vært grovt uaktsomme.

– Og er beviskravene oppfylt for at man har vært grovt uaktsom – for eksempel gjennom å ha vært beruset, ja da skal man tåle en avkorting. Men det skal gjøres på korrekt grunnlag.

Men han mener det likevel er en vesentlig forskjell mellom ordinær hverdagslig uaktsomhet og grov uaktsomhet.

– Og det må være den store, sterke, profesjonelle parten som, før man påberoper seg avkorting, burde ta ansvar for god nok utredning av faktum i slike saker. Ikke skadelidte og deres interesseorganisasjoner. I tvilstilfeller er det ikke forsikringsselskapenes kunder som må bære tvilen. Den tvilsrisikoen må falle på forsikringsselskapene.