– Forskningen i Ny-Ålesund må begrenses

Ønsket om å reise til Ny-Ålesund må ikke overskygge behovet for å gjøre feltarbeid i forskningsbyen på Svalbard, mener tidligere direktør for Kings Bay.

Monica Kristensen

Monica Kristensen Solås mener forskningsaktiviteten i Ny-Ålesund må bremses.

Foto: Privat

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Ønsket om å komme til Ny-Ålesund kan være vel så sterkt som behovet for å reise dit for å gjøre feltarbeid. Nå er det så mye aktivitet at ulike forskere risikerer å forstyrre hverandre, og enkelte blir værende i mange år uten å trenge det, sier forsker, forfatter og polfarer Monica Kristensen Solås.

Den tidligere direktøren for Kings Bay, er fremdeles veldig engasjert i hva som foregår i forskerbyen på 79 grader nord. Nå mener hun det er viktig å unngå at aktiviteten i byen ikke flyter ut.

– Mange forskere kan blant annet bruke data fra andres feltarbeid til sine prosjekter. Noen fornuftige stemmer burde kanskje bremse utviklingen litt, mener hun.

Har forsket siden 1700-tallet

Forskningssamfunnet i Ny-Ålesund ble offisielt etablert i 1966 da de første forskningsorganisasjonene etablerte baser i byen. Men forskningens historie på Svalbard er mye eldre.

– Helt siden 1700-tallet har det kommet forskere til Svalbard. Det er derfor naturlig at forskning ble den videre driften i Ny-Ålesund, sier Kristensen Solås.

Blant annet ble det første internasjonale polaråret gjennomført på Svalbard allerede i 1881.

Postkontor Ny-Ålesund

Ny-Ålesund har over 30 vernede bygninger.

Foto: Torill Ustad Stav / NRK

De første som etablerte seg i Ny-Ålesund var den europeiske romfartsorganisasjonen (ESRO). Senere kom Nordlysobservatoriet i Tromsø, Norsk Polarinstitutt og den engelske forskningsstasjonen til.

I dag har ti ulike land stasjoner i Ny-Ålesund og forskere fra hele verden kommer til forskningsbasen, spesielt i sommersesongen.

Statseide Kings Bay har i dag ansvar for driften av forskersamfunnet i Ny-Ålesund.

Koordinerer forskningen

Ny-Ålesund Science Managers Committee (Nysmac) koordinerer forskningsaktiviteten i Ny-Ålesund. Styreleder Paal Berg fra Norsk institutt for luftforskning har inntrykk av at de som forsker i byen har behov for å være der.

– Vi er veldig opptatt av at forskningen ikke skal være fordekt turisme. Svalbard Science Forum har nå en database der alle planlagte prosjekter må registreres for at forskerne skal få dra til Ny-Ålesund. Dette gjør vi for å forsikre at det er relevant for forskeren å reise dit, sier Berg i Nysmac.

Han tror forskerne i Ny-Ålesund er opptatt av å holde området rent og uberørt.

Ballongslipp

Ti land har stasjoner i Ny-Ålesund. Her sender Sebastien Barrault fra den fransk-tyske stasjonen opp en værballong.

Foto: Torill Ustad Stav / NRK

Berg får støtte fra nåværende direktør i Kings Bay, Ole Øiseth. Han legger vekt på at det er flere år siden Kristensen Solås var i byen og at måten den organiseres på er annerledes i dag.

– Det foregår en økende koordinert og målrettet forskning i Ny-Ålesund og aktivitetsnivået representerer på ingen måte noen økt trussel for miljøet. Kings Bay AS som tilrettelegger i Ny-Ålesund arbeider for et stadig mer energiøkonomisk og renere samfunn, sier Øiseth.

Han forteller at det de siste årene har vært færre forskerdøgn i Ny-Ålesund, blant annet på grunn av den økonomiske situasjonen i Europa.

Unik konstruksjon

Men den tidligere direktøren mener også at Ny-Ålesund er viktig på mange områder.

– Ny-Ålesund er en ganske unik konstruksjon i den polare forskningsverdenen. Det vanlige er at hvert land har sin base, blant annet Danmark på Grønland og flere nasjoner spredt i Antarktis. Det er sjelden at du har en samling av stasjoner på et sted sånn som i Ny-Ålesund, sier Kristensen Solås.

Hun har en lang historie som forsker i Arktis, og satt som direktør for Kings Bay AS fra 1998 til 2003.

– Ny-Ålesund har mye å si for samarbeidsklimaet innen den arktiske forskninga. Hvor viktige de konkrete forskningsresultatene har vært er vanskeligere å anslå, sier Kristensen Solås.

Tar vare på kulturarven

Helt siden oppstarten har det blitt forsket på alt fra luftforurensning til havis og krykkjer. Men dagens Kings Bay skal gjøre mer enn å tilrettelegge for forskere.

Mens mange gruvebyer, som russiske Pyramiden på Svalbard, blir forlatt når gruvene stengte var det viktig å ta vare på Ny-Ålesund.

– Jeg vil tro det var viktig å opprettholde en norsk tilstedeværelse i Ny-Ålesund, og det hadde allerede vært mye forskning i området. I tillegg har vi i Kings Bay ansvaret for en viktig kulturarv. Halvparten av de 70 bygningene i byen er fra før 1945 og derfor vernet, forklarer Ole Øiseth.

Øiseth og Ødegaard

Veteran Jon Aage Ødegaard og direktør Ole Øiseth inne i den oppussede Amundsenvillaen.

Foto: Torill Ustad Stav / NRK

Han kan blant annet stolt vise fram Amundsenvillaen, som ble brukt under Roald Amundsens Nordpolekspedisjoner tidlig på 20-tallet. Den ble nylig restaurert og gamle veggmalerier pryder igjen stuene inne.

Øiseth mener det ikke var opplagt med en gang etter den store gruveulykken i 1962 at det skulle bli fortsatt aktivitet i byen, men han vet hvorfor forskningsbyen Ny-Ålesund fungerer.

Rendyrket forskningsarena

– Dette er en rendyrket forskingsarena med en helt unik infrastruktur. Den ligger også i et relativt uberørt område, og her ser vi klimaendringene virke inn, sier Øiseth.

Han sier at det er veldig viktig at byen fremdeles tar vare på historiene fra gruvetida, og at det derfor er viktig at veteranene besøker Ny-Ålesund hver sommer.

– For det første er det hyggelig å ha dem her. Men de gir oss også en historisk bevissthet. Vi går jo med rester fra gruvetida rundt oss på alle sider. Jeg lærer noe nytt hver dag av å snakke med dem, sier Øiseth.


5. november vil rundt 28 veteraner og pårørende være tilbake i Ny-Ålesund for å minnes de som mistet livet i ulykken.

Jon Aage Ødegaard var 13 år da hele nattskiftet døde under brann og eksplosjon i Esther-gruva.

Han forteller at få den gang trodde på ny drift i byen.

– I ettertid ser vi at virksomheten som har kommet hit er riktig og kjærkommen. Men det visste vi ikke da, og mange syns det var tøft å måtte forlate byen, sier Ødegaard.